padling i Frankrike

Rune har tenkt seg på padletur i Frankrike, og lurer på ting han mistenker jeg har svaret på. Spørsmålene er gode, og svarene er å finne i teksten nedenunder.

Ett alternativ er å padle samme strekk som deg, gjennom kanalen ifra Bourdaux til Sete, og kanskje litt langs middelhavskysten. 

1. Hvordan er vannkvaliteten i canal du midi, fikk du problemer som skyltes vannkvalitet, diaree ol. 

2. Er det "rett frem" og padle i kanalene, må man betale avgifter, eller går man gratis i kajakk. 

3. Går det greit å telte langs kanalen? 

4. Hvor lang tid må en ha til rådighet for å komme ifra atlaterhavet til middelhavet?  

5. Hvordan er det å padle langs kysten av Middelhavet, mye bølger? Hva med å overnatte i telt langs kysten, ok? 

Kanskje litt i overkant mange spørsmål, håper du svarer på et par av dem... Takk, Rune Peersen

en av mange

Kajakk og franskmenn... 
Kajakk som befordringsmiddel er fabelaktig. En turkajakk gir deg mer bagasjeplass enn du har behov for, og så får du en flott naturopplevelse på kjøpet. Det du åpenbart må ha en del av, er tid.
    Min europeiske padleerfaring fikk jeg på turen fra Oslo til Hellas, som jeg padlet for godt ti år siden. Denne reisen lærte meg at kajakken gir suverent innpass til alle kulturer og mennesker som har med vann å gjøre. Ellers er det greit å sykle, men en syklist ankommer en havneby fra feil side, for å si det slik.

Frankrike er et meget gjestfritt land, med et stolt og ærlig folkeferd. Møt dem med de franske glosene du måtte kunne, og du vil snart se at de også kan litt engelsk. De lar seg sjarmere av en langdistansepadler, selv om de ikke lager samme oppstyr som italienerne ville under ellers like forhold.
    Jeg ble regelrett ristet ut av søvnen en vinterkveld i Bordeaux, da en familie mente jeg ikke kunne sove i telt på den årstiden, så jeg fikk hedersplass inne. Utallige ganger har jeg blitt invitert ombord i båter, jeg har fått låne leilighet i Paris og mottatt middagsinvitasjoner i alle landsdeler.
    Så en gang for alle: franskmenn er herlige. Basta.

slusevokterfamilie

Slusevoktere og kanalsystem
Et kjennetegn på Frankrike er det imponerende nettverk av vannveier landet byr på. Kombinasjonen av langsomtflytende elver og kanaler gjør at du kan komme på kryss og tvers uten å trekke kajakken på det tørre. Disse kanalene er godt vedlikeholdt, med tidvis stor trafikk om sommeren og deilige rolige vår- og høstdager.
    Slusene, som det er hundrevis av, er delvis automatisert, hvilket kan være en utfordring for en padler. Det er nemlig enkelte av disse som har en stang hengende to-tre meter over kanalen, som du må vri på...
    Det finnes imidlertid løsninger for det meste, og der en trivelig slusevokter dukker opp på bredden er du i gode hender. Han dreier og åpner og dreier og lukker og dreier og dreier og dreier igjen, ofte langs en rekke av tre til fem sluser i hans ansvarsområde.
    Kun ved ett tilfelle i Nederland var jeg nødt til å løfte kajakken opp av vannet for å passere en sluse, noe slusevokteren angret bittert på, for han hadde tilbudt seg å hjelpe å bære, uten å kunne forestille seg hvor tung Nelly var, fullstappet av videokameraer og annet krimskrams.

avstand til forrige og neste sluse, fra denne

Vannkvaliteten varierer
Jeg ble aldri syk og syntes heller ikke vannet var spesielt ekkelt. At vann er grønt eller brunt er ganske naturlig. Litt humus eller alger tar du ikke skade av, og kloakk luktet jeg etter hva jeg kan huske aldri. Tvert imot er flere kanaler overraskende rene, det avhenger naturligvis av gjennomstrømmingen.

UNESCOS verdensarv

    Kanal du Midi, som forbinder Middel- og Atlanterhav, nord for grensen til Spania, er en perle. Faktisk var den tom for vann da jeg ankom i november, så jeg haiket til Barcelona og fortsatte tre uker senere, i en ren og nyoppusset vannvei.
    Helt spesielt blir det først øst for vannskillet, hvor de karakteristiske slusene har kommet på UNESCOs verdensarvliste. Her glir du forbi den eventyrlige gamle byen Carcassonne og et nydelig landskap. Det som imponerte mindre, var lokalbefolkningen i Languedoc Rousillon, som etter min oppfatning er de eneste utrivelige franskmenn.
    Denne vakre strekningen er veldig populær om sommeren, noe som gjenspeilet seg i lange rekker av utleiebåter i vinteropplag. Jeg er veldig takknemlig for at jeg hadde alt dette praktisk talt for meg selv!

loggen

     Hele turen fra Bordeaux til Sete gikk unna på 17 til dels bedagelige padledager, pluss et par dager for nyttårsfeiring i Toulouse og sigthseeing i Carcassonne.

Paris' byråkrati
De har en del lover og regler i Frankrike, og et byråkrati jeg helst ikke vil i befatning med igjen. Teoretisk skal du ha en padletillatelse på kanalene. Jeg sørget for å få en slik, men oppdaget at den kun var gyldig i regionen jeg befant meg i. Deretter viste jeg fram den, dersom det ble diskusjoner.
    Det hjelper å slå ut med armene og lage prustelyder med leppene, slik de selv gjør, når de opplever noe som både er uforståelig og urettferdig. Mest trøbbel hadde jeg vel i Paris, etter å ha padlet gjennom en forbudt tunnel, inn til en sluse før Seinen. Alt var forbudt, både å padle att og fram.
    Det ugyldige dokumentet kom fram igjen og jeg lurte på om slusevokteren ønsket at jeg skulle bli bofast i slusa hans ... så slapp jeg inn i Seinen likevel.

min "bopel" midt i Paris

I Paris gikk jeg en runddans mellom tre offentlige kontorer for å få tillatelse til å padle opp og ned gjennom sentrum. Jeg bodde i havnen Canal St. Martin på Bastillen, vis-a-vis kanalpolitiet, så jeg tok ingen sjanser.
    Alle kontorer mente de andre hadde ansvaret, så jeg endte opp med å trygle en kvinne midt i en endeløs lang korridor i fjerde etasje i et grått offentlig bygg nær Notre Dame om å gi meg lov.
    "Jammen det har jeg ikke myndighet til," insisterte hun.
    "Du vet det, og jeg vet det, men alle de andre (kanalpolitiet, trafikkmyndigheter) tror at du har det, så om du bare er så snill å skrive at det er greit for deg - selv om vi to vet at det ikke er gyldig - så redder du meg!"
    Så var det i orden, etter bare to runder...

Sikkerhet og overnatting
Kajakk vekker sympati og forståelse, ikke materiell misunnelse og urederlighet. Du er trygg i kajakken din, og du kan til og med forlate den ved mange tilfeller, uten at sjansen er stor for trøbbel.
    I Epernay, nær Reims, sov jeg høyt oppe i en vinmark, mens Nelly ventet ved kanalkanten. Gendarmen vekket meg, og lurte på hva jeg drev med, men gikk omsider hoderystende vekk uten å reise tiltale. Ellers har jeg alltid fått min nattesøvn, enten på et jorde nær vannveien, hos båtfolk som inviterer eller rett som det er inne hos folk i nærheten.

lavvann

Havpadling
Litt på slump bestemte jeg meg for å padle ned Loire, ut i Atlanterhavet. Egentlig ville jeg gjennom landet, rett til Middelhavet, men jeg ombestemte meg ved en ren innskytelse.
    Atlanterhavet og Middelhavet er svært forskjellig, med hver sine utfordringer. Der Atlanterhavet er mektig og forutsigbart, er Middelhavet hissig og lunefullt. Det er mye enklere å padle i tre-fire meter høye, regelmessige dønninger enn å kjempe mot hissige krappsjø fra varierende retninger.
    Strekningen i Biscaya fra Nantes til Bordeaux ble likevel svært dramatisk, og jeg vil ikke anbefale noen å tilbakelegge den strekningen uten å kunne vente på veldig godt vær. Du kommer nemlig ikke inn til kysten mellom havnene, dersom dønningene bryter mot strendene.
    Tidevannsforskjellen gir også trøbbel, med tørrlagte havner to ganger i døgnet og voldsom strøm i sundet syd for Íle d'Oleron. Aller verst var det likevel å komme over en sandbanke like vest for Gironde, fjorden som leder inn til Bordeaux. Det er en lang historie. Jeg klarte meg, det er det viktigste - om enn med liten margin.

min tøffeste dag, på topp tre totalt

 Middelhavet er enklere i den forstand at det er lettere å stoppe og finne gode teltplasser. Jeg ble aldri  jaget fra en leir, ikke engang da jeg satte opp teltet på flytebrygga attmed en ærverdig treseiler i den gamle havnen i Marseilles. Jeg er fremdeles i kontakt med Claude og Jean-Claude.

le vieux port de Marseilles

    Seiling er stort i Frankrike, og du kan regne med pastis på brygga flere enn ett sted, hvis du finner en seileklubb. Sanitæranlegg har de vanligvis også, i tillegg til at de kjenner farvannet du skal ut i.
    Som en ren refleks speidet jeg etter disse nautiske møteplassene når jeg kom inn i en by, og husker spesielt den i Nice. Bra folk.
    Seilere kan også tipse om vinden. De hadde fortalt at Mistralen varer i tre, seks eller ni dager, og det holdt stikk. Den tvang meg til å vente ni dager i St. Tropez, som jeg tilbragte ombord i seilbåten til tatovøren Jay, hvor jeg ikke bare bodde, men også ble tatovert.
    Selv i de virkelig snobbete havnene kan du vekke rikingenes omsorg og interesse. Jeg sov således i en yatch i Monaco, etter å tilbragt første natt i damegarderoben til roklubben.

Europa renner over skulderen min.

    Det er vinden du skal passe deg for. Den formes av fjellene og kan komme plutselig og hard, samtidig som bølgene har en tendens til å ha minst to hovedretninger.
    Jeg padlet riktignok Cote d'Azur tidlig på året, og det kan vel muligens være bedre om sommeren.

Konklusjon
Frankrike egner seg like godt for sykkel og kajakk. Få steder er så imøtekommende, med så store regionale forskjeller og varierte padleforhold. Om mulig ville jeg lagt reisen utenfor høysesongen, men det gjelder alle reiser alle steder. Det viktigste er å ha tilstrekkelig tid til ikke å "måtte" ta dumdristige sjanser og til å virkelig kose seg de stedene de stedene du trives best.

Svar avgitt. God reise!
Paul