Moskva: GALLERI!

OK, så her har dere noen herlige bilder fra en by som du med en viss rett kan si tok helt rotta på meg, følelsesmessig. Klikk på bildesamlingen over for å gå rett til visningen, og utforsk også minde andre gallerier. Folk var så blide og åpne, hjelpsomme og trivelige at jeg nå har byen blant mine favoritter. Jeg bodde hos Nadia og Julia før min venninne Mona kom opp fra Libanon, deretter ble det hotell de siste dagene før vi returnerte til norsk jul.

Klikk for stort bilde! Broen leder over elven fra Den Røde Plass, Kreml sees til høyre.

Igjen må jeg prise Couch Surfing for en fabelaktig måte å få en god sosial opplevelse samtidig som du sparer på budsjettet. Etter noen fine dager i RIGA hadde jeg avtalt med tre verter i Moskva. Ettersom en ble forhindret, lot Nadia meg bo hos henne og datteren i fire dager, før Julia tok imot i en toroms leilighet hun deler med sine foreldre i utkanten av byen. "Utkanten" betyr lett halvannen time hvis trafikken ikke flyter, men jeg var glad for muligheten for å komme litt rundt.

Nadia er en knallhard kvinne, vakker og naturlig. Hun jobber med å forberede vordende foreldre på fødselen og har også jobbet som oversetter. Gjestfriheten hennes er total, vi hygger oss på kjøkkenet om morgenen etter at hun har skyflet datteren i barnehage i nærheten. Det er ikke lett å få barnehageplass og hun har relativt god økonomi, ettersom hun eier en annen leilighet som hun får inn mer penger på enn det koster å bo i denne. Vaskemaskinen lekker, veggmalingen sprekker og ting står lagret i korridoren utenfor, og det er godt å minnes på hvor lite slike ytre ting egentlig betyr.

Julia, Maija, Jana og Nadia ... fabelaktig trivelige folk, alle med plass til meg!

Julia studerer landskapsarkitektur på et fakultet inne i sentrum. Jeg møter henne på metroen som tar oss et stykke, før det er buss videre. Det venter en god middag og en madrass på gulvet i hennes rom. Neste dag tar hun meg med til frisøren, som har salong inne i en leilighet i en blokk i nærheten. Jeg er med å stemme over hvilken rødtone vi skal satse på, og så fotograferer vi senere resultatet på balkongen hennes. Det er utrolig at det er mulig å få slike venner, nærmest fiks ferdig. Heia Couch Surfing!

Mona - on black cobble stones in the Red Square.

Mona ville egentlig til Berlin, men jeg ytret sterkt ønske om endelig å oppleve Moskva, mye fordi det er vinter og dermed perfekte forhold for russere i store luer. Vinteren reddet landet fra både Napoleon og Hitler, og skaper en flott stemning i byen, nå da jeg er så heldig at det ligger snø, og store isflak driver forbi på elven nedenfor Kreml. Store juletrær er stablet opp, innbyggerne pakker seg inn i pels og fortauene er stålglatte, hvilket ikke hindrer SEXY RUSSISKE KVINNER i å promenere i høye hæler.

Når du velger hotell i Moskva, behøver du ikke bo midt i byen. Ettersom den geniale metroen blåser deg avgårde i alle ønskelige retninger, kan du spare mye på å bo litt utafor. De svært hjelpsomme ansatte på Intourist i Oslo hadde foruten å ordne alt visumstyr også skaffet et helt greit hotell som i sin tid ble bygget for OL. Horene i resepsjonen er noe slitte å se til, men de smiler pent og værelsene i de øvre etasjene er fint oppusset og like i nærheten av Vernisage in Izmailovo, et loppe- og suvenirmarked som absolutt er verdt et besøk.

Det sies at Moskva og Russland er to forskjellige ting, og at russere i hovedstaden på langt nær er så trivelige som sine landsmenn. Det lover uhyre godt for resten av landet. Jeg tok meg i å få en klump i halsen, der jeg stod og betraktet en menneskemengde med gode ansikter. For knapt 25 år siden skilte et jernteppe oss ad. Jeg øvde på å skyte granater med en 82mm bombekaster, var redd dem og visste at deres ammunisjon  hadde atskillig større diameter.

Vi kalte dem Stygg Fi.

Det er på høy tid å se at de er vakre.


Paul

Internasjonale Oslo!

verden sett fra Tonsenhagen

Couch Surfing har igjen bragt verden til Tonsenhagen. Jeg jobber ofte om natta, og kan bli litt svimmel mot slutten, så jeg godkjente forleden forespørselen til en franskmann uten å se så nøye på den. Han skulle komme i dag, søndag (og ankommer om en times tid, antar jeg). Natt til i går kom så en forespørsel til, og jeg trodde det var samme fyren som heller ville komme lørdag. Det var greit for meg.

Jeg hadde invitert en venninne med opprinnelse i Bangladesh og en fastboende Couch Surfer fra Romania på middag i går, og vi forventet altså en franskmanns ankomst omkring midnatt. Han viste seg imidlertid å være italiensk, og liker seg så godt i Norge at han gjerne vil bli et par dager til. Ettersom kyllingfileten ikke ble tatt ut av fryseren tidsnok, startet tilberedningen av middagen først etter midnatt, og den da nyankomne tok sporty utfordringen. En høykvalitets italiener!

Bangla-kvinnen har brukket tre ribbein i en fektekamp (!) og har bestemt seg for å utvide sykebesøket sitt hos meg, dermed ble vi tre overnattende, som i kveld øker til fire, ettersom franskmannen gjør sin entre hvert øyeblikk. Middag blir nok sen i dag også, og både seng og sofa blir breddfylt.

Som om ikke dette var internasjonalt nok, møtte jeg den meget sympatiske Ghaneseren Mathew på bussen til Tøyenbadet (vi diskuterte Afrika), hvor en fabelaktig brite (som var nyfrelst på Norge) kledde på seg når jeg kledde av meg.

Internasjonale Oslo – jeg elsker deg!

UPDATE!!! 
 Min nye franske venn kom, nå er det en heftig italienskfransk diskusjon på kjøkkenet, jeg føler meg trygg på resultatet, og jeg gleder meg til å smake følgende spesialitet:

... med i overkant av 120 urter blant ingrediensene!

Morning update: Virkelig herlige folk, selvironiske, fulle av historier, masse humør ... Nunzio fortalte om da han i boblebadet på taket av Hurtigruta hadde et vannvittig nordlys over seg, og da han mutters alene på truger plumpet gjennom en innsjø i Nord-Finland, mens Antonin har solgt Pizzabakeriet sitt og nå er i første uke av en to eller tre års reise rundt verden. Det ble altså sent, men jeg fikk italiensk frokost på sengen før jeg sendte dem ut på dagens opplevelsestur i Oslo. Først måtte vi på oppfordring fra min siste Couch Surfer i Polen ta et gruppebilde, som med (eller uten?) fordel kan deles med dere her:

... male bonding ...

Prøv Couch Surfing!

Dette gir stor pågang...

Den største gleden ved å reise er å møte mennesker, og den største ulempen er at det kan bli forbaska dyrt. NO PROBLEMO! Couch Surfing er svaret på både godt og vondt. Det finnes flere alternativer, Hospitality Club var tidligere størst, men er forlengst forbigått av CS. Du kan også vurdere stay4free, global freeloaders, Belodged, The affordable travel club (for folk over 40) og ikke minst WWOOF - dersom du ikke har noe imot å drive organisk jordbruk for kost og losji. The Guardian nevner enda et par, og forklarer forskjellen, men jeg holder meg til Couch Surfing.

I de tre årene jeg har vært medlem (minus effektiv reisetid) har jeg hatt 60-70 positive globetrottere på sofaen i min toroms. Kommer det to får de senga,så tar jeg sofaen, og er det riktig galt, så havner jeg selv på gulvet, men det er det verdt. I enkelte unnatak har visst sofaen aldri kommet i bruk, men det blir en digresjon... Som jeg skriver dette har jeg tre søknader jeg skal forholde meg til, fra Danmark, Frankrike og Brasil – det til tross for at jeg denne måneden har det så travelt at jeg som profilbilde har droppet det smilende portrettet fra Giza til fordel for et mer avskrekkende tatt en dyster natt i Oslo. Du kan se min profil her.

... så jeg bruker dette bildet for å dempe trafikken i perioder når jeg har vanskelig for å ta imot gjester.

Grunnen til at jeg meldte meg inn var ikke at jeg trenger gratis sofaer på tur. Jeg har jo TELT, reiser veldig uforutsigbart og møter ofte godtfolk som inviterer på tørt leie og en dusj. Men akkurat dette var problemet mitt. Etter at jeg har blitt invitert in i utallige gode hjem, kom jeg jo i en enorm takknemlighetsgjeld, hvilket fikk meg til å re min egen sofa for trengende.

Jeg har hatt ei ung jente fra Indre Mongolia, en krokodillejeger fra Australia, en danse-på-fanget-pike, en survival-instruktør, arkitekter fra Brisbane, mor og datter fra Italia, niese og tante fra Barcelona, forelskede belgiere, ei eldre skrulle fra Skottland samt ei fra Roma, homser, førstereisende, kunstnere, antropologer, kokker og ... skjønner du? Fenomenalt!

Selv har jeg overnattet hos den svært hyggelige familien til Jonas i Kristiansand, samt i Danmark, Praha, Riga og Moskva – og har hver plass havnet i gode samtaler som klart økte verdien på reisen. Det er en sjelden luksus å komme så tett på folk, så jeg leser profilene nøye på forhånd før jeg forfatter personlige brev til de jeg er mest nysgjerrig på (jeg blogger snart om erfaringene i Riga og Moskva). Slikt kan det komme varig vennskap ut av, naturligvis, så langsomt bygges et nett av tillit og vennskap, med forgreninger over hele verden.

Two Sicilian chefs in my kitchen!

Unektelig er det en bakside av medaljen. Ettersom jeg bor i Oslo får jeg hopetalls henvendelser, hvorav en del er masseutsendt til mange verter. Jeg ser raskt om de har lest profilen min, og om de har en reell interesse i å bli kjent med meg. Dette er nemlig mer enn en gratis overnatting, så avsendere av det jeg mener er respektløse henvendelser får beskjed om at jeg ikke lar folk drite i min dass, sove i min stue og bruke min internettilgang når de ikke en gang skriver en personlig hilsen. Dette er min borg, og her slipper kun gjester inn som jeg har lyst til å ha her. Det er et privilegium å bo et så ettertraktet sted som Oslo, for da kan jeg velge og vrake i strålende reisefolk.

Hva mener du om dette? Har du et gjesterom, en rimelig komfortabel sofa i stuen eller i det minste plass til et liggeunderlag? Liker du å se italienere boltre seg i kjøkkenet ditt mens den sure eimen av din gamle klesvask fortrenges av parmesan og parmalukt? Er du stolt over stedet du bor, og ønsker at hyggelige folk fra fjerne strøk skal få del i det – kanskje ved at du viser dem rundt en ettermiddag?

Fortell gjerne nedenfor om dine erfaringer, eller hva som holder deg fra å forsøke. Hvorfor er dette ikke noe for deg? Virker det utrygt? Da kan du velge gjester med "tillitsgarantier", gode referanser, mange venner og verifisert adresse. Da er du trygg som i banken. Det vil være lettere for deg å finne verter, hvis du først selv har tatt imot gjester, slik fremstår du også mer sympatisk. Men sørg i hvert fall for at profilen representerer deg godt, og legg ved bilder som viser hvem du er.

Husk at det er du som setter reglene. Du bestemmer om du vil møte noen for en kaffe og sightseeing eller la dem sove hos deg. Du velger selvsagt hvem som får komme, hvor lenge de får bli, hvor de eventuelt får røyke, når du vil ha ro og om de skal ha nøkkel eller ei. Ofte har de med en liten gave til deg, så i øyeblikket har jeg gode polske pølsesnabber, en svær bit parmesan og belgisk øl i kjøleskapet og en nylig tømt flaske Moscatel fra Portugal ved siden av meg. Vitsen er jo å dele, inspirere hverandre og lære begge veier.

Couch Surfere arrangerer turer, fester og ymse arrangementer, over hele verden - og her på min sofa!

Det er ikke mindre enn fabelaktig, at det kan skje en verdensomspennende reise hjemme hos deg - på din egen sofa!

Paul

Riga: GALLERI!

368 meter TV-tårn bak toget ...

Mange flere bilder i galleriet...

Når du først skal reise langt, og mellomlander, bør du benytte anledningen til å se deg rundt. Mange ruter østover gir slik mulighet for noen dager i Riga, og det er vel verdt det, byen er virkelig nydelig. Den er preget av Hansatiden, da byen var et knutepunkt i den himmelretningen, og har senere ligget under Sverige og Russland, før omveltningen til nåværende selvstendig stat kom i 1990. Fremdeles er omlag 30 prosent av innbyggerne russere, og det er mulig å spore en splittelse mellom de som ser framover og de som ser bakover, men den oppvoksende generasjon later til å ville riste av seg fortidens spøkelser.

Det var midt i Desember, da flyet mitt landet. Jeg var underveis til Moskva, og hadde ikke tatt så tungt på forberedelsene for langhelgen i Riga. Faktisk trodde jeg landet het Lithauen og ikke Latvia, noe jeg postet på FB og fikk et velfortjent møkkalass for. I det minste var jeg klar over at det er snakk om Baltikum og ikke Balkan, noe som delvis skyldes at jeg er temmelig godt kjent på Balkan, og delvis at jeg fløy en del av ruta med Baltic Air. Det gav jo et hint.

Flybussen tok ikke store sedler, så jeg slapp å betale, det er et godt tegn. Den tok meg over en av de fem broene over elven Daugava, med utsikt til Europas tredje høyeste TV-tårn, før jeg gikk på lykke og fromme inne i gamlebyen. Snøen lå i svære dynger i de smale gatene, som om ryddemannskapet hadde kapitulert i disse historiske stredene. "Leningrad Bar" lokket meg inn i et lokale preget av russisk retro, hvor trådløst internett satte meg i kontakt med min første vert i byen. Jeg benytter Couch Surfing for slike reiser, og vil beskrive denne geniale overnattingsformen i et senere innlegg.

Leningrad Bar

De tre dagene i byen bød meg party med en masse hyggelige folk i kollektivet til den første verten min og konsert med Latvias mest populære rockeband i følge med den andre, som hadde gratisbilletter. Ellers tok jeg deres råd for hvor jeg burde gå, spiste tradisjonell lokal mat i en skjult kneipe, drakk varm vin på juletorget og tok en naturligvis en dram Rigabalsam. Det blir med den ene, Jägermeister er julebrus til sammenlikning.

Lokalt ildvann

Latvierne selv ser ikke umiddelbart åpne og trivelige ut, men de responerer umiddelbart på humor og tar pent imot et kompliment. Det tok meg ikke lang tid å bestemme meg for at jeg liker dem, selv om de ikke snakker pent om seg selv. Kanskje nettopp derfor. De er veldig selvkritiske, nesten beklagende over sin evne til å dolke hverandre i ryggen.
    "Det beste måltid en latvier kan ha, er en annen latvier," fikk jeg opplyst av bartenderen i Leningrad. Kvinnene klaget på sin sin side over et statistisk underskudd på menn.
    "De vi har, gidder ikke å anstrenge seg for å få damer, så de er arrogante og late overfor oss," beklaget vertinnen min seg.

Min nye venn var ikke den eneste som kommenterte mennenes utilstrekkelighet, så her burde det være store muligheter for en galant nordmann. Og når vi er inne på kjønnstematikken må jeg nevne at Rigas kvinner har et fabelaktig talent til å beherske høye hæler på is og snø, et fenomen som senere i enda større grad trollbandt meg i Moskva, så følg med på bloggen. Jeg skulle jo videre, og det besøket får dere høre om i løpet av uka.

Husk: Mange Riga-bilder i GALLERIET! 

Aeroflot videre til Moskva. Tipp topp fly.