Paul padler Nabolaget

Oi, oi, oi ... dette har virkelig tatt av. Med vilje gikk jeg og TV8 litt lavt ut, for først å være skikkelig i gang når dette ble kjent. Er lei av alle som står frem midt i turforberedelsene. Nå er ting i full sving - og det så til de grader!

Hva er dette?

Det er faktisk Andreas i TV8 som skal ha æren. I en årrekke har han ymtet frempå på om jeg ikke kan gjøre noe lokalt. Etter å ha syklet landet opp og ned og senere fordypet meg i Hardanger, ser jeg tydeligere og tydeligere at det er ubegripelig mange gode historier som det store stygge overkommersielle media bare stryker forbi. Disse har jeg virkelig sansen for. For meg blir det enda mer historiefortelling, når du ikke støtter programmet på en kjendis som selger seg selv eller eksotiske kulturer som er mettet av det fjerntliggende ukjente. Det jeg vil fortelle om nå, er det som ligger rett for nesa på deg. Skikkelige herlige folk som gløder for ett eller annet de gjerne deler, men som aldri fikk sjansen før jeg kom forbi. Og jeg setter høye krav. Her skal det være bra saker for å fortjene min oppmerksomhet!

Utvid din nære horisont

Kortreiste opplevelser. Du kan gjennomføre dem på en lørdag. En langhelg. En fellesferie med lavbudsjett. Jo bedre du kjenner din regions kultur, severdigheter og historie, desto gladere, tryggere og helere blir du. Tenk på miljøet, reis stutt av og til. Lær noe. Lær å lage bål i skogen. Lær å kos deg ute. Lær om våtmark, vannkraft, båtbygging, forsvarshistorie eller lær rett og slett å lære deg selv bedre å kjenne. Jeg ser mange som løper fra seg selv, men det er ikke den måten du skal utfordre deg på. Du skal ta deg selv imot, og da kan det hjelpe å komme seg unna det daglige kjaset.

Spontant og ekte

Det er ikke noe galt med TV'n din i seg selv, men den har en uheldig evne til å fylle eteren rundt deg med søppel. Budskapet hjernevasker og fordummer i alt for stor grad. Program om naturen som kunne lært deg noe, dreier seg bare om tull og tøys, og kjendiser framstilles i alle fasonger fordi de nettopp er ... kjendiser! Skapt av media, melket av media. Og du sitter der og svelger unna.
    På bakgrunn av dette har jeg nå tatt en vri. De fleste av de som blir med i programmet kontaktes som oftest dagen før opptak. Sjefen i Kykkelsrud Kraftverk så teltet mitt utenfor da han kom på jobb, tre kvarter senere var vi i gang. Slik blir det ekte reaksjoner av, og hittil har det gått fabelaktig bra. Dykkerklubben her i Fredrikstad trommer sammen til ekstraordinær dykketur med skuta si, og ornitolog, fisker og padler popper opp som kanin av en flosshatt.
    Alle er stolte. Alle har gleden i seg, men også bekymringen. Alle har en tanke, et budskap og en mening med det de gjør. Dermed har også jeg det. Og jeg gjør det alene, som jeg har gjort siden jeg padlet sydover i 1998. Jeg trives godt med å filme på denne måten.

Tenk sjæl!

Søren heller. Det er et kjempeunderskudd på individuelle tanker i samfunnet vårt. Vi er en gjeng med late diltere. Nå er det på tide å heve blikket og finne de verdiene som faktisk betyr noe for deg, uten at noen profitterer på det eller andre slaver for det. Du har en samvittighet. Vekk den og måk unna unnskyldningene du tåkelegger virkeligheten med. Vi kan fortsette som vi gjør, selvfølgelig kan vi det. Det er behagelig. Men da går nedtellingen fryktelig fort.

Å la noen opplevelser foregå lokalt er et skritt i riktig retning, og jeg håper at du på "Pauls Planet" på Facebook og på "pauls_planet" på Instagram (bra viewer uten innlogging: "#PaulpadlerNabolaget") kan finne inspirasjon til dette. Ta en kikk på hva Dagens Næringsliv skrev, og ikke minst innslaget fra turens start, som ble filmet av TV8. Den kanalen kan du lett følge på nett, så TV'n kan du pælme ut med det samme. Bli fri.

God reise.
;o)

Isklar Presenterer: Livet og Ølkjenga

Følg med folkens, dette blir dessverre siste besøk i vidunderlige Hardanger i denne omgang. Hvis det går som jeg drømmer, skal jeg tilbake, men nå står et eventyr på Østlandet for tur. Men ... kos dere, her har dere enda mer å være stolte av. Ølkjenga!

Oppi bakken her finner du treskjærer Lars Stana. Folgefonna vis-à-vis!

I forrige episode starter jeg med å si at jeg ønsket å se Lars Stana lage ei ølkjenge, men så gikk jaggu hele programmet med på å lage en vær, slik at jeg utsatte prikken over i'en til denne episoden du nå får i denne posten. Som Lars selv sier, så er kjenga hans skryteprodukt. I dette programmet får du se hvordan det gjøres med et knep han til noens forergrelse har perfeksjonert. Effektivt, personlig og nydelig! Her skaper han framtidas arvegods!



Det lot seg ikke gjøre å filme at datteren Gunvor gjorde siste finish med fargepenslene sine, så "me juksa litt", som Espelig Hovig ville ha sagt, og kunne heldigvis framvise kjenga som den skal bli når den er helt ferdig. Dette må jeg takke tålmodige Geir Morten Gabrielsen for, ettersom han i ukesvis hadde ventet på å få kjøpe den ...

Man kan gå rett oppover fra Stana til den isolerte garden Isberg. Enda flottere utsikt!!

Vi sees i Hardanger!
:o)

Isklar presenterer: Hardingfela

Hardanger Folkemuseum ligger i Utne, tidligere et knutepunkt mellom ferger og bilvei, ytterst på Folgefonnhalvøya. Det finnes lokalt folk som fremdeles betegner denne avsides plassen som sentral, men de har ett litt annet verdensbilde enn de fleste som suser over Hardangerbrua på motsatt side av Sørfjorden.

Tilgjengeligheten har blitt en utfordring, ikke minst fordi bussene også går sjeldnere enn før, men desto mer eksotisk og ekslusiv blir denne delen av Hardanger, hvor bugnende frukthager, den legendariske Buførevegen, tilgangen til Folgefonna, det herlige gamle klyngetunet på Aga, lokale kunstnere, kortreist mat, staselige Utne hotell og ikke minst Hardanger Folkemuseum venter den besøkende.
    Etter å ha blitt kjent i området, undres jeg over hvorfor jeg ikke hadde hørt om denne halvøya før jeg takket være videoprosjektet igangsatt av Isklar nå har tatt et realt dypdykk. Forklaringen er så langt jeg kan se, at promoteringen av området stort sett består i å sette en kasse epler i veikanten. Det var vel å sette det litt på spissen, men her har man helt klart en jobb å gjøre.


Denne videoen handler om en av de helt unike opplevelsene du kan få i Hardanger, og da især på Utne, hvor en fabelaktig samling av Hardingfeler er utstilt. Her driver nå Arne Jordan vedlikehold av feler og juniorspelemannslag møtes til øving. Det er faktisk yngre krefters initiativ som har blåst ny glød også i de eldre, som med stor success deltar i kappleiker og faktisk har funnet en ny glede i å spille sammen. Du kan jo fort bli einstøing av å være spelemann, men da lærer du jo heller ikke noe nytt. Kunnskapen går jo fra fele til fele, musiker til musiker. Slik det alltid har vært.

Velkommen til Hardanger. Velkommen til Hardingfelas verden.

Isklar presenterer: Edvard Griegs hytte

If anyone has captured "the sound of Norway" in music, it must be Edvard Grieg. Norwegian nature and culture is the core of his compositions and much of his inspiration was gathered in Hardanger, where he was stunned by the surroundings and the local folklore.

Edvard lived here in periods, created some of his finest works here, and returned to see his friends and beloved nature through many years. When he was too weak to walk, local farmers helped him to get up on the mountains on horseback. On one of these trips he lost his hat, telling a farmer that he had left it "on a rock". Not much to go after, when you are talking about Hardangervidda... Well, the farmer was a true friend and went back - and found it. He later received it as a token of friendship, and this hat is still shown to visitors in the farm where he lived. It is a cute story, and you will have more in this episode.

Grieg and his wife Nina, cut by Stana.

Edmund Utne is the storyteller this time. He was the fourth generation to run the famed Hotel Ullensvang, which is now actually run by the generation after him. His grandmother was the well travelled and much loved Brita Utne, who became one of Griegs closest friends.

History grows thick in Hardanger, and resides in the walls of a small cabin, now found safely situated on the premises of Hotel Ullensvang. That is the cabin this episode is all about. Griegs Cabin.

Isklar presenterer: Fruktbonden

Waking up in my tent, I found this guy outside ...   :)

My visits to Hardanger has put me in contact with a number of interesting and inspiring personalities. This is what travel and adventure is all about, and the gift of time - the possibility not to rush, but to stay and learn - is maybe the one for which I am most grateful.

This is were the natural spring water Isklar comes from: Folgefonna National Park.

Olav Bleie

Olav - The Fruit Farmer (Fruktbonden)

In this program, Olav Bleie lets us into his life as a fruit farmer. He carries the same name as his homestead, Bleie, and is rigthfully proud of what it has to offer in terms of natural produce like apples and plums, and the greatness of nature around and above him. His grounds border the fjord Sørfjorden to the low East and the National Park Folgefonna in the high west.

I will leave it to him to do the explanations, and the images speak for themselves. I will not even mention his apple cider. Words are useless. You ... will ... not ... belive ... how good it tastes!

Cottongrass waving like zippos in concert.

The Heritage and the responsibility

 

Living off the land, with a grand national park as his closest neighbour, Olav actually do not regard his own farm as "his" property. We can all learn from his attitude and respect. What he feels for the steep slopes were his forefathers have struggled, is exactly how we should all feel for the marvelous planet that we - in our lifetime - is set to administer.

The next program in this series deals with a highly dramatic event that wiped out Olavs farm 20 years ago - so stay tuned!

Follow Isklar to be the first to get updates, check out the homepage of the farm here: Bleietunet in English and as always: Be sure to click on the photos here in the blog, to fully enjoy them!

This is the place. Bleie in Vikebygd. Or rather Nå in Hardanger. Go there.

Have a good one!    ;)

Jolatorget Pao Nao

Isklar is hereby proudly presenting yet another episode from awesome Hardanger. This area is simply packed with tradition and local know-how, and Arnhild Bleie is one passionate lady to tell about it.

Arnhild prepares for the yearly Christmas-market, where farmers and craftsmen come together and sell and share the local produce. Smoked fish, apple cider, knives, decoration, handicraft and art. It is such a joy to see it all out in the open, and it is a social highlight as well.

Isklar's factory is right across!

Hardanger is now dressed for winter. Although the fjords have a mild climate for being in Norway, some white weeks occur each year. It lights it all up, and must be appreciated while it lasts. I was lucky, and got some nice shots during my visits this winter. One day may have blue skies and warm colours from the low sun, while the next might be shrouded in cotton fog or stripes of low clouds. You never really know, in Hardanger.

Enjoy the scenery and remember that the episode has both Norwegian and English subtitles! The links on the right sidebar takes you to the other programs in this series, which will keep growing as the seasons roll out. I keep going back for more!  ;)

Vikebygd in morning light shot from the farms in Øvre Bøvre. Remember to click on my photos!

Gråkallbanen - episode 17

Lokalhistorikk er så mangt, og er ofte knyttet opp mot stolthet. Trondheim har sin andel, i rikt monn, og en av byens støttepillarer i så måte, er den tradisjonsrike trikken som løper i ett spor opp mot marka vest i byen. Den nådde aldri frem til "Gråkallen", men navnet gjenspeiler intensjonen. Den har nå et museum og en varig plass i byens historie, men ikke desto mindre en viktig posisjon i dagens storby (litt raus der, kjenner jeg, hilsen Oslo).
    Som vanlig er det menneskene mer enn maskinene jeg interesserer meg for, og mer glødende entusiaster enn vognførerfolket og verkstedarbeiderne som står bak den daglige driften av det lille knippe vel bevarte og trivselsskapende vognsett, skal du lete lenge etter.

Jeg håper episoden blir en like stor fornøyelse som min opplevelse på stedet. Respekt!

Lovund - episode 16

Fiskeoppdrett på Lovund er ikke som fiskeoppdrett alle andre steder. Det er ikke så mye ved den perlen på Helgelandskysten som ikke er spesielt. Maria Olaisen forklarer meg hvordan familiebedriften NovaSea har utviklet seg fra som førstemann til å prøve oppdrett i nord til i dag å løfte det lille øysamfunnet opp av distriktskrisa - til et aktivt og positivt miljø. Jeg har lyst til å presisere at småungene nærmest skremte meg, ved en etter en å smile og hilse på meg når jeg passerte dem på gaten. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd noe annet sted - og jeg har jo vært litt omkring.

Jeg ble altså litt hekta på Lovund. Her ser du hvorfor:


 Se også blogginnleggene jeg skrev om opplevelsen på Lovund:

Nessedronninga - om Maria Olaisen og fiskeoppdrettet


Fiskeoppdrett i balanse - Dette innlegget skapte debatt. Jeg forteller bare det jeg så og det jeg hørte.

Sandnessjøen - episode 15

Det ligger en eventyrverden i havgapet utenfor Sandnessjøen. Helgelandskysten er rik på øyer og holmer, fuglefjell og åpent hav. Jeg besøker Træna og Lovund, som er helt avhengige av fergeforbindelsen inn til fastlandet. På Træna tar jeg meg opp gjennom tunnelen til militærets radarstasjon på toppen av Sanna, og jeg utforsker Kirkehelleren og andre fabelaktige grottene hvor folk bosatte seg da landet steg.

Alta - episode 14

Jeg sitter og brenner inne med en hel haug program fra Tour Boreal, mens jeg er i gang med å lage nye ting fra Hardanger, så her kommer resten av den turen på rekke og rad de neste dagene. Først ut er episode 14, fra Alta.

Oppholdet i Alta ble en stor opplevelse. Dessverre rommer ikke programmet alt, for tiden strekker ikke til. I tillegg til å bli kjent med avdelingens virkelige store volvo-elsker, ble jeg nemlig invitert opp i Alta Skiferbrudd av en annen sjåfør, som også sang lovsanger da han var alene i bussen. Men dette må du selv reise opp for å oppleve. Her får du Volvo-elskeren, en herlig mann:

TYSSEDALKORET synger Zadok the Priest

Hver jul inviterer Tyssedalkoret til konsert, selv i år, da de har vært ansvarlig for et stort arrangement omkring Odda Kommunes jubileum. Det var mange kjente julesanger, men da jeg spurte dirigent Eldbjørg Furholt om hvilken hun gjerne ville jeg skulle filme, valgte hun en jeg på en dårlig telefonlinje trodde het "Saw Doctors" ... det viste seg imidlertid ikke å være Irsk Folkemusikk, men derimot "Zadok the Priest" av Handel de skulle oppføre.


Har du hørt den før, selv om du ikke frekventerer operaer så ofte? Da er du kanskje fotball-fan, for den spilles vistnok i forkant av hver Champion League kamp. Uansett er det en vidunderlig sang.

Odda kirke gav store utfordringer med hensyn til lys, så jeg løste sprikende fargetemperaturer ved å redusere metningen og øke kontrasten. Jeg håper det faller i smak.

Ikke minst: riktig god jul, alle sammen!

Romanias utrolige klostre

Suceviţa

Dere har alle hørt om skumle slott og flaggermus, men hvem søren hadde vel trodd at Romania i tillegg til strender, fjell og flotte gamle byer (les innlegget Romania sjokkerer!)også har en samling klostre som med ekstrem grad av garanti er unike i verden?

Moldoviţa

Klostrene er kjent som "De malte klostrene i Bucovina" i det nord-østlige Romania. Vi var et steinkast fra Ukraina, faktisk, langs denne ruten. Klostrene er selvsagt oppført på UNESCO's verdensarvliste, og ligger temmelig konsentrert, slik at vi lett rakk over fem av dem på to dager.
    Vi startet med Moldoviţa og Suceviţa, som begge er imponerende anlegg, bygget både for tilbeding og forsvar.

Et lys for en du savner, en du elsker eller kanskje en du enda ikke har møtt?

gong-gongen i Putna

Kun munker, i Putna.

Putna

Dragomirna

Grunnen til disse voldsomme veggmaleriene kunne Dana forklare. Klostrene har jo i sin tid også tjent som bastioner hvor soldater og landsbyfolk har søkt tilflukt eller hatt base. Mange av disse var analfabeter, og hadde minimalt utbytte av å bla i de hellige skrifter. Et kreativt hode fant da på å bruke de romslige inner- og ytterveggene som tavle, for med all ønsket tydelighet å forklare fordelen med å følge den rette vei.
    Dersom du tar de fabelaktige illustrasjonene nærmere i øyesyn, går det nok også opp for deg hvordan smådjevlene gjør alt for å trekke deg over i fristelse, mens kun de som holder sin sti ren, havner innenfor dørene til St. Peter. Temaene går igjen fra kloster til koster, men detaljene er vist på forskjellige måter, og fargene varierer. Innvendig får du kink i nakken, og er timingen heldig, forsterkes opplevelsen av at nonner eller munker bruker gong-gongen eller banketreet for å kalle til bønn. Som ved alle destinasjoner gjelder det å ta seg tid til å la inntrykkene synke inn.

Dana under sin egen skygge attmed klosteret Humor (ja, morsomt navn...)

Fargene friskes forsiktig opp.

Håndlaget og eldgammel - med fiolett bibliotekstempel!!

Voroneţ

De ekstreme takene ser klart ut til å ha være konstruert for å ta vare på kunsten, og fargene er overraskende klare oppe under mønet, mens hundrevis av års eksponering har bleket de områdene som er mest utsatt for sol og regn. Jeg lar bildene tale for seg selv, for her er det mye å meditere over. Ved Suceviţa ble jeg faktisk invitert av nonnene på mat, da jeg så de kokte en stor gryte med bønner. Det plumpet ut av meg at det så godt ut, og de sa jeg gjerne måtte følge med inn. Det kunne jeg dessverre ikke, nå som vi reiste i flokk.

"Gruppereiser" har sine fordeler og ulemper. Det er annerledes enn jeg er vandt til, selvsagt. Ikke desto mindre hadde vi det virkelig morsomt og lærte hverandre å kjenne på en ny måte. Det er godt å ha venner med felles reiseminner.

Jeg bare elsker endegavlen i Voroneţ - her har du himmel og helvete i alle regnbuens farger!

Men neste gang ... da skal jeg nok på tur alene igjen, ja... ;)

God Reise!

Lofotens cruiseanløp

Det er søren ikke bare-bare når cruiseskip med hundrevis av passasjerer skal legge til i en tettsted uten havn og attpåtil skysses omkring til perifere soner av Lofoten. Jeg hadde det oppriktig moro da jeg utforsket dette temaet, og mye takket være en maserati som sleit med clutchen og en svært trivelig tysker i bobil, fikk jeg enda en bunke gode minner fra Lofoten, som jeg jo har skrevet til dels hjertevarmet om tidligere her i bloggen (galleri, diving in Lofoten, Aqua Lofoten Coast Adventure).

En svært erfaren sjåfør!

En ganske usedvanlig tysk penlder ...

Kort sagt: mange folk i dette landet her gjør en jobb de er stolte av og de er virkelig morsomme å bli kjent med. Utrolig trist at de ikke har den toppledelsen de fortjener, men jeg ønsker dem av hjerte lykke til. En ting har de i hvert fall, og det er en av landets vakreste arbeidsplasser!!!

Et trekløver du ikke finner makan til!

Isklar i Hardanger

For noen blogginnlegg siden lovte jeg en dokumentar om den fascinerende veien kildevannet Isklar tar fra kilde til flaske. Jeg har jo tilbragt noen herlige høstuker i Sørfjorden, hvor oppdraget rett og slett var å filme historier. Her får du den første.

Isklar er en bedrift som tenker langsiktig og som tør å satse utradisjonellt, samtidig som de med rette er ubegrenset stolt over regionen produktet kommer fra. Flaskevannets egen historie er kort, men ganske dramatisk. Ved første oppstart i 2009 ble det ikke spart på noe, så anlegget på Hovland var landets mest moderne flasketapperi og konseptet høstet internasjonale priser. Jeg har tidligere skrevet om den påfølgende konkursen i blogginnlegget "Isklar fra Folgefonna", men det er et tilbakelagt stadium. Skjeen er nå i en annen hånd, og fire kjempekoselige folk står for den daglige drifta:

Arve Opedal

Urmas Pihl

Kristin Holsen Børve

Ingunn meland

Nå satses det i Norge, med bred distribusjon og aktiv markedsføring. Det vil du se her på bloggen i tiden framover. Historiene vil ikke handle om Isklar, men om andre av Hardangers spesialiteter. Jeg velger å kalle serien "Elementer i Hardanger". Den skal bestå av små og store saker fra dette området som sitter på en av de viktigste nøkkelene til hva det egentlig er å være norsk.

Isklar under skyene, et gangske typisk syn i Sørfjorden.

Følg gjerne Isklar på deres Facebook-side. Deler du stoffet er vi svært takknemlige, og si gjerne din mening. I respekt og fascinasjon av min oppdragsgiver dreier den første episoden i ELEMENTER i Hardanger seg rett og slett om ... VANN!

Kilden i Herrsetelia, oppunder Folgefonna Nasjonalpark..