Sandnessjøen - episode 15

Det ligger en eventyrverden i havgapet utenfor Sandnessjøen. Helgelandskysten er rik på øyer og holmer, fuglefjell og åpent hav. Jeg besøker Træna og Lovund, som er helt avhengige av fergeforbindelsen inn til fastlandet. På Træna tar jeg meg opp gjennom tunnelen til militærets radarstasjon på toppen av Sanna, og jeg utforsker Kirkehelleren og andre fabelaktige grottene hvor folk bosatte seg da landet steg.

fiskeoppdrett i balanse?

Lovund - øya av gull. Det ser du, ikke sant?

Det hender du tar feil, ikke sant? At noe du har trodd på i årevis viser seg å være helt på jordet, som om du har bodd i Albania fram til 1990 og verden plutselig blir helt annerledes. Litt sånn var det å komme til Lovund. Der driver de med fiskeoppdrett (wiki).
    Jada. Jeg har allerede blogget om det (Nessedronninga), men da ble det jo ikke plass til selve oppdagelsen. Nemlig at oppdrettsfisk er sunt og miljøvennlig.

Utstyrt for desinfisert, gravende journalistikk!

Fleip eller fakta?

Mye har skjedd siden jeg var i Natur og Ungdom på åttitallet, men på enkelte områder har mitt faktanivå hengt igjen i forrige århundre (og det er mye utdatert/ensidig stoff på nettet, eks.). For er det ikke slik at oppdrettsfisk spiser mange ganger sin vekt i villfisk? Spas det ikke ut antibiotika så fort en fisk blir sjuk, eller bare for sikkerhets skyld? Ligger det ikke tjukke lag av overskuddsfôr og ekskrementer og forsumper sjøbunnen under de overfylte merdene?
    Denne "kunnskapen" gav oppdrettsfisk en bismak hos meg. Ikke via smaksløkene, men ut i fra min dårlige samvittighet over å spise noe så lite miljøvennlig. Nå vet jeg bedre.

97,5% vann

La oss starte med et par uomtvistelige fakta. Fisk står ikke oppreist, de flyter. De holder heller ikke varmen, for de har samme temperatur som vannet omkring seg. Tenk på hva det betyr. De sparer enorme energimengder sammenliknet med husdyr på land!
    Det er jo genialt. Selv kyllinger som knapt kan røre seg i trange, varme tusmørke lokaler svir av mye mer energi enn en fisk.
    Fisk må dessuten ha det bra, ellers forsøker de å rømme og skader seg på merdene. Det er derfor ikke mer enn 2,5% fisk i en merde, noe som må fortone seg som en våt drøm for de fleste kyllinger.

Frisk som en...?

Medisiner da? På Lovund har de knapt brukt ei pille siden 2007! Medisineringen er kuttet ned som følge av vaksinering og økt fiskevelferd. Det er også lusefilter på alle slakterier og brønnbåter, i tillegg til at det nå er omfattende satsing på bruk av leppefisk i merdene. For disse er lusene - som egentlig er små krepsdyr - en delikatesse. Lakseoppdrett har dessuten den fordel at generasjonene er helt atskilt, så smitte blir et mindre problem. Merdene skal faktisk stå tomme to måneder mellom hver ny generasjon.

Maria Olaisen

Rømninger er et annet problem som svir skikkelig, ettersom det truer bestandene med vill laks. Jeg spurte Maria Olaisen på Lovund om dette, og hun svarte:
    "...det er ett par år siden sist rømning (...) det er kjøpt inn en båt som har som eneste oppgave å vaske nøtene i mærene, samtidig filmes de for å oppdage små rifter som dykkere kan fikse før det blir hull."
    Det lyder i det minste som om problemet tas på alvor.

Ressursutnyttelsen

Men hva med fôret? Det er jo ekstremt konsentrert, og fisk gjør seg mye mer effektivt nytte av proteinet enn dyr på land. Hele 40% av proteinet i fôret blir til protein i fisken, mens en gris til sammenlikning utnytter skarve 13%.
    Mengden villfisk som skal til er heller ikke oppsiktsvekkende høy. Jeg tippet på minimum 10 kilo, det er det som en vill laks spiser per kilo den legger på seg. Det var helt feil, ettersom tamlaksen kun trenger 2,5 kilo vill fisk, hvorav en hel del fiskeavskjær fra annen fiskeindustri. Det er altså miljømessig langt sunnere å spise fisk fra oppdrett.
    Bortsett fra fiskemel og fiskeolje iblandes fôret også soya og korn, og totalt sett blir det utrolige 65 kilo laks ut av 100 kilo fôr. På land er det de stakkars kyllingene som kommer nærmest, med 20 kilo, dermed slår fisk knockout på landbasert kjøtt (artikkel).

Ideell plassering av merder: Et sund med masse tidevannstrøm, langt unna lakseelver. Godt for miljø og fisk.

Og det ekle laget av slam som ødelegger miljøet på havbunnen? Det var før. Nå plasseres anleggene på steder med strømforhold som gjør at havet sprer og tar opp overskytende næring.
    Bellona har noen heftige planer om hvordan dette kan settes i system og gjøres enda mer effektivt. Kanskje kan man i enda større grad bruke marine alger og tang i fôret, slik at det totale miljøregnskapet blir enda bedre.

visjonen

Nova Sea's visjon er "jakten på den perfekte balanse". Det betyr slik jeg tolker det at det skal tjenes så mye penger som mulig uten at det går ut over produktet eller miljøet. Hvis fisken ikke har det bra, så blir'e ikke penger a'n. Det ser ut til å funke.

menneskelig miljø er også viktig

Er jeg hjernevasket? Har en intelligent, vakker og velformulert kvinne kastet blår i øynene på meg? Vet du bedre? Om du gjør, ber jeg deg tale nå, eller forbli taus for alltid. Jeg skal etterhvert redigere det jeg har filmet om lakseproduksjonen som Nova Sea gjør på Lovund og er åpen for argumenter som taler oppdrettslaks imot, så mitt ferdige produkt blir og sannferdig.

Med mindre noen vektige momenter kommer på bordet, må jeg si jeg gleder meg over at bismaken jeg tidligere har følt var som blåst vekk da jeg ombord i fergen MS Lurøy satte tenna i den saftige, rosa oppdrettsfisken som ble servert i restauranten!

God Appetitt!

MS Gamle Helgeland

Kaptein i ærverdige Helgelandske Dampskipselskap ... for en helg.

Kjempeflaks at denne reisens første seriøse bakterieangrep inntreffer når jeg er så heldig å disponere et helt skip til restituering av kroppen. Grasiøse MS Gamle Helgeland ligger til kai i Sandnessjøen og Bjørn Arne i Boreal Transport har gitt meg lov til å bo ombord. Skuta er fra 1954 og har bl.a. tjent 20 år i rutefart før det inngikk i kystvakten og nå er fredet av riksantikvaren.

MS Gamle Helgeland er en pryd for Sandnessjøen

    Gamle båter har noe av den mest fortettede nostalgi ved seg. Jeg bor i en tradisjonell lugar med servant og dusj over gangen. Kaia utenfor hever og senker seg med tidevannet. Av og til ser jeg en regnbue utenfor vinduene i salongen, hvor jeg sitter nå. De er forresten mer koøyer enn vinduer, med muligheter for å kunne skalkes fra innsiden.
    For en tøff båt hun er. Tankene mine går til tiden i ærverdige Yavari, på Titicacasjøen, hvor jeg opplevde tilsvarende forgangen luksus i verdens eldste skip med jernskrog.

Helsa er litt på felgen

De siste ukene har alt vært non-stop, og det er kanskje et varsel om at jeg er sliten at en liten infeksjon fikk vokse fram på den ene tinningen. Slikt skjer når immunforsvaret ligger litt nede. Etter at jeg forleden dag ble temmelig kald, skjedde så det uunngåelige. Jeg ble sjuk. Jeg kjenner symptomene, og det varer en uke, med kaldsvett feber og snørr og hele greia.
   Denne helgen passer det utmerket å pleie seg selv, så jeg og kroppen har blitt enige om å korte ned sykdomseffekten til to dager med max temperatur og sår hals. Dette, kombinert med den eneste kuren som kjapt får meg på beina, skal sette meg i stand til å sykle de 580 kilometre til Trondheim neste uke.

En hel hvitløk i en banan til lindring, fulgt av litervis varm drikke.

før

etter

under

med ondt skal ondt fordrives

En banan stappet med samtlige fedd fra en hvitløk er det som skal til første dag, med en svært hvitløksrik diett annen dag. Så er jeg frisk igjen. Unødig å si at det er en stor fordel at jeg er alene under behandlingen, for jeg må virkelig stinke.

Boreal Transport i Sandnessjøen vil jeg skrive en egen liten blogg om, for de har vært veldig snille med meg. Helgelendinger er annerledes enn Finnmarkinger. Snille på en annen måte, altså. Men det kommer jeg tilbake til. Nå skal jeg bli frisk i løpet av natta.

God Reise!

Nessedronninga

Alene på en øde øy?

Av og til tar du også feil, bare innrøm det. Nå er det min tur, ser det ut til. Oppdrettsfisk har alltid gitt meg en bismak. Ikke nødvendigvis via smaksløkene, men fra en formodning om at hver kilo oppdrettslaks krever den mangedobbelte mengde villfisk i fôret, i tillegg til at overmedisinering skader både mennesker og miljø. Dessuten ser havbunnen under mærene ut som en sump, etter hva jeg kan huske å ha lest.

Sannhetens time

Det var med alle disse fordommene i bakhodet at jeg ringte til Torleif i Nova Sea på Lovund (Wiki). Denne øya ligger langt ute i Helgelands skjærgård, har rundt 40000 hekkende lunder (info) og spektakulære omgivelser. Jeg befant meg da på naboøya Sanna, som ligger i Træna kommune.
    Det bor ikke mye folk i dette havlandet. Træna har kanskje rundet 500 innbyggere, mens Lovund nylig har bikka 400. Det kan kanskje overraske at disse plassene ikke lider av fraflytningen som plager mange perifere kystsamfunn. Her er det tvert imot en oppsiktsvekkende vekst - spesielt på Lovund - og grunnen er laks. Oppdrettslaks fra familiebedriften Nova Sea. Selveste styggedommen. Eller?

Torleif er like skeptisk til mine intensjoner som jeg er til hans miljøsamvittighet, men jeg går til oppgaven med åpent sinn og får etter hvert frie hender. Det viser seg at det var to lærere som dro igang fiskeoppdrett her for førti år siden. På den tiden pekte alle piler nedover i fiskeværet. De var de første til å prøve dette i Nord-Norge og hadde svært mye å lære. En lang rekke tabber (rømt fisk) er gjort siden de i 1972 satte ut et par tusen småfisk og stolt navngav de fire som overlevde!

Smileøya Lovund

Som enslig syklist vil jeg påstå at jeg raskt fornemmer atmosfæren på stedene jeg besøker. ALLE på denne øya hilser vennlig på meg, fra den sprudlende kvinnen i resepsjonen til småungene på vei hjem fra skolen. Folk er uten unntak nærmest oppsiktsvekkende trivelige når jeg triller forbi på min korte sykkeltur.

Jeg pakker teltet og møter daglig leder i Nova Sea, Odd Strøm. Han er gift med en av søstrene i Olaisenslekta, som eier firmaet. Jeg spør om å få snakke med kona hans, Aino Olaisen (nominert til Årets Navn). Forespørselen lyder kanskje litt merkelig, men jeg har intervjuet uendelig mange menn i det siste og liker litt avveksling. Muligheten til å treffe en moderne "nessedronning"(def) vil jeg helst ikke la gå fra meg.

... ikke helt, snarere på haugen bak de flotte lokalene til Nova Sea.

Nova Sea

Aino er ikke tilstede, men han foreslår lillesøster Maria. Etter å ha kikket inn på kontoret hennes synes jeg det er et virkelig godt forslag. Etter listige overtalelser lykkes jeg i å omgå sjenansen hennes, og innvilges et intervju oppe i kantina.

Bygget i seg selv er et totalrenovert gammelt fiskemottak. Det henger gymnastikk-ringer fra taket og fra en massasjestol borti hjørnet kan du se gjennom store vindusflater over havet mot fjelltoppene på Træna.
    Alt virker så lekkert og gjennomført. Det grafiske uttrykket i logoen ble tildelt Norsk Designs pris. Motivet er inspirert av utsikten over skarpe fjell mot midnattsol. Også hjemmesidene til Nova Sea fungerer som en drøm, lekre og informative. Det virker nesten for godt til å være sant, det her.
    Skulle du ha behov for å klype deg i armen, hjelper det å ta en kikk på antallet fiske-trailere som kommer og går med MS Lurøy. Denne Boreal-båten er en av landets flotteste bilferger. For å sikre fersk fisk til Europa går hun non-stop hele døgnet, og har i denne øyverdenen selskap av både hurtigbåten MS Helgeland og den mer trauste MS Hårek. Hvor mange avsides øysamfunn har slike kommunikasjonstilbud!?!

Dette må forresten være det blogginnlegget jeg hittil har skrevet som har flest utropstegn...

Maria Olaisen har grunn til å være stolt over hva Nova Sea får til (klikk på bildet).

Maria Olaisen

Maria og jeg blir avbrutt av en stim ansatte som kommer opp i lunsjen. Skulle du ellers bli småsulten finnes det epler, gulrøtter og melon rundt omkring.
    Maria lurer usikkert på om jeg har fått den informasjonen jeg har behov for. Det var altså ikke så ille å sitte foran kameraet mitt likevel. Jeg spør om hun kan ta meg opp på et utkikkspunkt over bygda og fortelle litt mer der. Hun foreslår vanntårnet.
    At kvinnen er god for noen hundre millioner er ikke til å gjette, der hun smilende naturlig og smart og enkel og flott og sjarmerende lar seg kommandere etter mine behov for kameravinkler. Faktisk må hun rangeres som min favoritt-multimillionær så langt på denne turen - det er en nøktern vurdering.
    Det som er viktig, sier hun, er å utvikle en sunn drift i et sunt samfunn og å tenke framover. Flere skal bo på Lovund. Unge folk som stifter familie. Det er selvsagt ikke utelukkende av et godt hjerte at forholdene legges så godt til rette på øya, for det er viktig å ha noe å lokke arbeidskraften med. Det nye blir filetering og videreforedling, og med det en frisk satsing på det norske sushi-markedet, forteller hun, på en ekte engasjert og absolutt troverdig måte.

Ikke bare en visjon

Så sent som i fjor gikk gründeren Steinar Olaisen bort, og overlot Nova Sea - selve bærebjelken i lokalsamfunnet - til Maria, søsteren og broren. Hun rynker forresten bestemt på nesen av betegnelsen bærebjelke, og insisterer på å bruke det mindre forpliktende uttrykket hjørnesteinsbedrift. 
    De første fire overlevende smoltene har altså blitt til tretti millioner kilo fisk i året, levert av anlegg langs hele Helgelandskysten. Ringvirkninger er isoporkassefabrikk, leppefiskanlegg, administrasjon, logistikk og et trettitall oppdrettsanlegg, som har stor betydning også utenfor Lovund. Alt dette kaster hundrevis av millioner kroner av seg, og det er først her det virkelig unike oppstår: Penga skal bli på Lovund!
    Olaisenene er nemlig skjønt enige i gründernes ide om at verdiene som skapes på øya skal komme nærmiljøet til gode. Dermed er det gode veier, squash- og svømmehall, småbåthavn, laksefestival og en stadig utbygging av boliger - for ikke å snakke om fortløpende utvidelse av barnehage og skole. Dette er mer enn en vakker visjon - dette er praksis!

Ein skigard varar ikkje evig, og heller ikke sengebunnene i denne virile befolkningen...  ;o)

fruktbare forhold

Tygg på disse tallene: Gjennomsnittsalder på 29 år ... 25% av befolkningen er under 16 år ... likevel er 120 ansatt av en befolkning på omlag 425! Dette er jo spinnvilt! Mens jeg er her, vedtar kommunestyret faktisk å bygge ny flerbrukshall som forutsetter milliongaver fra øyas næringsliv. Sorry, Maria, her snakker vi såvisst om mer enn èn hjørnestein, samt tjukke bærebjelker og full isolering i veggene!

Men ... dette innlegget skulle jo være et kritisk skråblikk på lakseoppdrett mer enn en skildring av sjarmerende millionæridealister. Der ser man, reisens veier er uransaklige og sannhetens time er utsatt. Jeg gikk fem på, og kommer snart med en fiskefaktablogg - uten nessedronninger denne gang...

God Reise!