Nessedronninga

Alene på en øde øy?

Av og til tar du også feil, bare innrøm det. Nå er det min tur, ser det ut til. Oppdrettsfisk har alltid gitt meg en bismak. Ikke nødvendigvis via smaksløkene, men fra en formodning om at hver kilo oppdrettslaks krever den mangedobbelte mengde villfisk i fôret, i tillegg til at overmedisinering skader både mennesker og miljø. Dessuten ser havbunnen under mærene ut som en sump, etter hva jeg kan huske å ha lest.

Sannhetens time

Det var med alle disse fordommene i bakhodet at jeg ringte til Torleif i Nova Sea på Lovund (Wiki). Denne øya ligger langt ute i Helgelands skjærgård, har rundt 40000 hekkende lunder (info) og spektakulære omgivelser. Jeg befant meg da på naboøya Sanna, som ligger i Træna kommune.
    Det bor ikke mye folk i dette havlandet. Træna har kanskje rundet 500 innbyggere, mens Lovund nylig har bikka 400. Det kan kanskje overraske at disse plassene ikke lider av fraflytningen som plager mange perifere kystsamfunn. Her er det tvert imot en oppsiktsvekkende vekst - spesielt på Lovund - og grunnen er laks. Oppdrettslaks fra familiebedriften Nova Sea. Selveste styggedommen. Eller?

Torleif er like skeptisk til mine intensjoner som jeg er til hans miljøsamvittighet, men jeg går til oppgaven med åpent sinn og får etter hvert frie hender. Det viser seg at det var to lærere som dro igang fiskeoppdrett her for førti år siden. På den tiden pekte alle piler nedover i fiskeværet. De var de første til å prøve dette i Nord-Norge og hadde svært mye å lære. En lang rekke tabber (rømt fisk) er gjort siden de i 1972 satte ut et par tusen småfisk og stolt navngav de fire som overlevde!

Smileøya Lovund

Som enslig syklist vil jeg påstå at jeg raskt fornemmer atmosfæren på stedene jeg besøker. ALLE på denne øya hilser vennlig på meg, fra den sprudlende kvinnen i resepsjonen til småungene på vei hjem fra skolen. Folk er uten unntak nærmest oppsiktsvekkende trivelige når jeg triller forbi på min korte sykkeltur.

Jeg pakker teltet og møter daglig leder i Nova Sea, Odd Strøm. Han er gift med en av søstrene i Olaisenslekta, som eier firmaet. Jeg spør om å få snakke med kona hans, Aino Olaisen (nominert til Årets Navn). Forespørselen lyder kanskje litt merkelig, men jeg har intervjuet uendelig mange menn i det siste og liker litt avveksling. Muligheten til å treffe en moderne "nessedronning"(def) vil jeg helst ikke la gå fra meg.

... ikke helt, snarere på haugen bak de flotte lokalene til Nova Sea.

Nova Sea

Aino er ikke tilstede, men han foreslår lillesøster Maria. Etter å ha kikket inn på kontoret hennes synes jeg det er et virkelig godt forslag. Etter listige overtalelser lykkes jeg i å omgå sjenansen hennes, og innvilges et intervju oppe i kantina.

Bygget i seg selv er et totalrenovert gammelt fiskemottak. Det henger gymnastikk-ringer fra taket og fra en massasjestol borti hjørnet kan du se gjennom store vindusflater over havet mot fjelltoppene på Træna.
    Alt virker så lekkert og gjennomført. Det grafiske uttrykket i logoen ble tildelt Norsk Designs pris. Motivet er inspirert av utsikten over skarpe fjell mot midnattsol. Også hjemmesidene til Nova Sea fungerer som en drøm, lekre og informative. Det virker nesten for godt til å være sant, det her.
    Skulle du ha behov for å klype deg i armen, hjelper det å ta en kikk på antallet fiske-trailere som kommer og går med MS Lurøy. Denne Boreal-båten er en av landets flotteste bilferger. For å sikre fersk fisk til Europa går hun non-stop hele døgnet, og har i denne øyverdenen selskap av både hurtigbåten MS Helgeland og den mer trauste MS Hårek. Hvor mange avsides øysamfunn har slike kommunikasjonstilbud!?!

Dette må forresten være det blogginnlegget jeg hittil har skrevet som har flest utropstegn...

Maria Olaisen har grunn til å være stolt over hva Nova Sea får til (klikk på bildet).

Maria Olaisen

Maria og jeg blir avbrutt av en stim ansatte som kommer opp i lunsjen. Skulle du ellers bli småsulten finnes det epler, gulrøtter og melon rundt omkring.
    Maria lurer usikkert på om jeg har fått den informasjonen jeg har behov for. Det var altså ikke så ille å sitte foran kameraet mitt likevel. Jeg spør om hun kan ta meg opp på et utkikkspunkt over bygda og fortelle litt mer der. Hun foreslår vanntårnet.
    At kvinnen er god for noen hundre millioner er ikke til å gjette, der hun smilende naturlig og smart og enkel og flott og sjarmerende lar seg kommandere etter mine behov for kameravinkler. Faktisk må hun rangeres som min favoritt-multimillionær så langt på denne turen - det er en nøktern vurdering.
    Det som er viktig, sier hun, er å utvikle en sunn drift i et sunt samfunn og å tenke framover. Flere skal bo på Lovund. Unge folk som stifter familie. Det er selvsagt ikke utelukkende av et godt hjerte at forholdene legges så godt til rette på øya, for det er viktig å ha noe å lokke arbeidskraften med. Det nye blir filetering og videreforedling, og med det en frisk satsing på det norske sushi-markedet, forteller hun, på en ekte engasjert og absolutt troverdig måte.

Ikke bare en visjon

Så sent som i fjor gikk gründeren Steinar Olaisen bort, og overlot Nova Sea - selve bærebjelken i lokalsamfunnet - til Maria, søsteren og broren. Hun rynker forresten bestemt på nesen av betegnelsen bærebjelke, og insisterer på å bruke det mindre forpliktende uttrykket hjørnesteinsbedrift. 
    De første fire overlevende smoltene har altså blitt til tretti millioner kilo fisk i året, levert av anlegg langs hele Helgelandskysten. Ringvirkninger er isoporkassefabrikk, leppefiskanlegg, administrasjon, logistikk og et trettitall oppdrettsanlegg, som har stor betydning også utenfor Lovund. Alt dette kaster hundrevis av millioner kroner av seg, og det er først her det virkelig unike oppstår: Penga skal bli på Lovund!
    Olaisenene er nemlig skjønt enige i gründernes ide om at verdiene som skapes på øya skal komme nærmiljøet til gode. Dermed er det gode veier, squash- og svømmehall, småbåthavn, laksefestival og en stadig utbygging av boliger - for ikke å snakke om fortløpende utvidelse av barnehage og skole. Dette er mer enn en vakker visjon - dette er praksis!

Ein skigard varar ikkje evig, og heller ikke sengebunnene i denne virile befolkningen...  ;o)

fruktbare forhold

Tygg på disse tallene: Gjennomsnittsalder på 29 år ... 25% av befolkningen er under 16 år ... likevel er 120 ansatt av en befolkning på omlag 425! Dette er jo spinnvilt! Mens jeg er her, vedtar kommunestyret faktisk å bygge ny flerbrukshall som forutsetter milliongaver fra øyas næringsliv. Sorry, Maria, her snakker vi såvisst om mer enn èn hjørnestein, samt tjukke bærebjelker og full isolering i veggene!

Men ... dette innlegget skulle jo være et kritisk skråblikk på lakseoppdrett mer enn en skildring av sjarmerende millionæridealister. Der ser man, reisens veier er uransaklige og sannhetens time er utsatt. Jeg gikk fem på, og kommer snart med en fiskefaktablogg - uten nessedronninger denne gang...

God Reise!