MS Gamle Helgeland

Kaptein i ærverdige Helgelandske Dampskipselskap ... for en helg.

Kjempeflaks at denne reisens første seriøse bakterieangrep inntreffer når jeg er så heldig å disponere et helt skip til restituering av kroppen. Grasiøse MS Gamle Helgeland ligger til kai i Sandnessjøen og Bjørn Arne i Boreal Transport har gitt meg lov til å bo ombord. Skuta er fra 1954 og har bl.a. tjent 20 år i rutefart før det inngikk i kystvakten og nå er fredet av riksantikvaren.

MS Gamle Helgeland er en pryd for Sandnessjøen

    Gamle båter har noe av den mest fortettede nostalgi ved seg. Jeg bor i en tradisjonell lugar med servant og dusj over gangen. Kaia utenfor hever og senker seg med tidevannet. Av og til ser jeg en regnbue utenfor vinduene i salongen, hvor jeg sitter nå. De er forresten mer koøyer enn vinduer, med muligheter for å kunne skalkes fra innsiden.
    For en tøff båt hun er. Tankene mine går til tiden i ærverdige Yavari, på Titicacasjøen, hvor jeg opplevde tilsvarende forgangen luksus i verdens eldste skip med jernskrog.

Helsa er litt på felgen

De siste ukene har alt vært non-stop, og det er kanskje et varsel om at jeg er sliten at en liten infeksjon fikk vokse fram på den ene tinningen. Slikt skjer når immunforsvaret ligger litt nede. Etter at jeg forleden dag ble temmelig kald, skjedde så det uunngåelige. Jeg ble sjuk. Jeg kjenner symptomene, og det varer en uke, med kaldsvett feber og snørr og hele greia.
   Denne helgen passer det utmerket å pleie seg selv, så jeg og kroppen har blitt enige om å korte ned sykdomseffekten til to dager med max temperatur og sår hals. Dette, kombinert med den eneste kuren som kjapt får meg på beina, skal sette meg i stand til å sykle de 580 kilometre til Trondheim neste uke.

En hel hvitløk i en banan til lindring, fulgt av litervis varm drikke.

før

etter

under

med ondt skal ondt fordrives

En banan stappet med samtlige fedd fra en hvitløk er det som skal til første dag, med en svært hvitløksrik diett annen dag. Så er jeg frisk igjen. Unødig å si at det er en stor fordel at jeg er alene under behandlingen, for jeg må virkelig stinke.

Boreal Transport i Sandnessjøen vil jeg skrive en egen liten blogg om, for de har vært veldig snille med meg. Helgelendinger er annerledes enn Finnmarkinger. Snille på en annen måte, altså. Men det kommer jeg tilbake til. Nå skal jeg bli frisk i løpet av natta.

God Reise!