15 September, 2012

Vennlige Oslo

En mangefasettert by full av smil og vennlighet, og innvielsen av min nye arbeidshest.
Etter fire måneder i Nord-Norge er jeg i Oslo en helg, så dette innlegget er myntet på mine nye venner i nord, med tanke på mange samtaler vi har hatt der oppe i sommer. Søringer mangler jo kunnskap om Nord-Norge - men kunnskapsmangelen går begge veier. Derfor denne kjærlighetserklæringen.

multikulturelt fellesskap

Det er femtende september og jeg har ikke knapt opplevd en dag så varm som denne siden jeg var i Oslo i mars. Utenfor kaffebaren på Tonsenhagen sitter tett med folk i solskinnet og skravla går på de fleste av dem. Ombord i bussen kommer etterhvert hele fire barnevogner, noe som krever jenking og resulterer i smil og kommentarer.
    En liten svarthudet pjokk konverserer en med ei blondine på samme størrelse i vogna ved siden av. Bak meg veksler en kvinne mellom tromsdialekt og nederlandsk, avhengig av hvem hun snakker til. Jeg bruker engelsk med to rumenske venninner. Folk nikker, smiler, reiser seg for hverandre og ingen ser stressa ut. Det er lørdag i en sommervarm høstby med spesielt mange kulturelle tilbud denne helgen.

shopping

Jeg skal kjøpe fotoapparat. Det er egentlig en stor dag for meg, i flere år har jeg ventet på denne oppgraderingen til fullformat digital - og i månedsvis har jeg stått på venteliste. Jeg får god hjelp i Japan Photo i Byporten, hvor jeg forsøker atskillige objektiv før jeg ender på en enkel 50 mm foreløpig. Av minnekort blir det etter litt fram og tilbake en sak med 64GB. Og så vil jeg ha et filter selv om hun ikke prøver å selge meg et. Hun glemmer også å spørre om jeg vil ha ekstra batteri, og det glemmer jeg jeg også, så jeg får ta en tur til på mandag. Kjøpepress skal Japan Photo i hvert fall ikke anklages for, men desto mer tålmodighet. Hun er søt og grei og flink til mye annet enn å sikre mersalg, og ønsker meg lykke til med valget av en D800.

Vinmonopolet er neste stopp. Valget faller på en rødvin med en sykkel på etiketten, og kundeveilederen smiler, før hun overlates til valg av de to neste. Jeg beskriver hva jeg vil ha, og mottar et som sedvanlig svært velbegrunnet forslag til vin som dekker mine ønsker. I kassa sitter en sort kvinne med et herlig smil, som tar imot komplement med et enda større smil.

menneskemøter

Egentlig vil jeg ikke hjem nå. Jeg vil bare gå omkring å smile og bli smilt til. For Oslo er en god og trygg by med folk som tar hensyn til hverandre og er vennlige. Likevel må jeg på bussen igjen, av hensyn til oppgaver på klippebordet. Jeg tar posene mine på fanget så to brasilianske kvinner får plass. De snakker flott norsk. Da de går av spør en rockerjente i heavy metal trøye om jeg er glad i å fotografere. Så snakker vi om det er lurt for henne å dra ut på lange reiser alene.
    Hun går av og en togfører dukker opp, like hyggelig som de andre. Vi snakker om strekningen Oslo-Bodø, som jeg skal ta på tirsdag. En russisk kvinne ser jeg har handlet kamera og lurer på om jeg har tips til hvordan hun får solgt sitt. Det er bare brukt seks ganger.

Jeg er hjemme, nesten. Utenfor Kaffehjørnet sitter nå innehaveren, som jeg ikke har sett siden april. Han er fra Makedonia, så vidt jeg husker. Jeg må gi ham en oppdatering og sjekke at butikken hans går bra. Andre gjester blander seg inn, de vil oppdatere seg på bloggen min, sier de. Det er varmt. Folk smiler. Jeg smiler tilbake og går hjem. Underveis hilser jeg på en av naboene mine. Det har vært en OK sommer sier hun. Det synes jeg også.

altanen

I morgen skal jeg i konfirmasjonen til mitt gudbarn, eller kraftbarnet mitt som jeg foretrekker å si. Det er for henne jeg dro sørafor midt i sykkelturen. Nå indikerer den lille lampa på laderen at batteriet er klart til innvielsen. Den første eksponeringen skal fange utsikten fra altanen i mitt sted i verden. Det er godt å ha et slik sted i bakhånd, selv når du sykler ned kystveien i Nordlands vakre natur. Og det skal jeg til uka...

:o)

God reise!