Showing posts with label foto. Show all posts
Showing posts with label foto. Show all posts

15 October, 2014

CEWE FOTOBOK appen

For å ha sagt det med en gang. Jeg samarbeider nå med Japan Photo. Etter flere års iherdig tilnærming fra min side gjør vi nå morsomme ting sammen. Det var mitt initiativ, fordi jeg liker den sjappa, noe jeg skal få forklart nærmere i et annet innlegg. Men om blogger rammes av mediasykdommen som kalles "branded content/content marketing/native advertising", ja så er jeg skyldig etter tiltale i dette tilfellet. Vit bare at jeg digger alt jeg tar opp her, så det er ingen falske premisser!

MED MOBILEN SOM KAMERA

Nå skal jeg skrive noe jeg for et par år siden trodde jeg aldri skulle komme til å ytre i offentlig rom: "Det er morsomt å fotografere med telefonen!"

Der var'e sagt. Jeg har nå konto på Instagram (pauls_planet) og vanntett smarttelefon som følger meg i vått og tørt. Selvfølgelig er kvaliteten på bildene ikke like god som når jeg trekker opp den trauste speilrefleksen, men kameraene brukes da også på helt forskjellige måter. Resultatet ser vi hver dag - det yrer av kreative og spontane bilder rundt oss, enten vi mottar på MMS, poster på FB eller deler dem på Insta. Resultatet er en helt ny fotoglede - en umiddelbar lyst og evne til å fange noe morsomt, viktig, aktuelt eller vakkert.

effektbølgen er forbi - heldigvis

Noe som overrasker og imponerer meg enda mer, er at folk til og med gjør seg bryet med å redigere bildene. Det er nok helt nytt for mange, men ettersom app'ene så enkelt kan justere farger, skarphet og kontraster har overraskende mange på null tid skjønt at nær sagt alle digitale bilder trenger å justeres litt i etterkant for å vektlegge det du ønsker å få fram. Det er jo nær sagt revolusjonerende og nå, når den første hypen med speisa effekter har gitt seg, begynner ting å bli bra.


Men hva så?

Problemet - om du skal lete etter ett - ligger i akkurat dette umiddelbare og enkle. Det er jo noe flyktig ved det, selv uten bruk av Snapchat (som jo nå viser seg ikke å være så flyktig like vel...). Bildene forsvinner kanskje inn i en enorm haug i et rotete minnekort, eller suges opp i en sky. Og hva så? De var jo så fine, men plutselig er de enda mindre tilgjengelige enn bildene du tok med ditt store kamera. Da hadde du jo slitt litt mer for dem, så du tok litt bedre vare på dem. Ikke med så mye omtanke som den gang du satte bilder i album, riktignok. Nei dét, det var andre tider, da du kunne bla i bildene dine og dele dem i ekte sosialt lag. Nå nærmer meg meg poenget.


LAG FOTOBOK MED TELEFONBILDENE DINE!

I løpet av Paul padler Nabolaget (episodene kan du se på TV8.no, linkene ligger til høyre) padlet jeg med mobilen i padlevesten, og fotograferte flittig med den lille dingsen, i tillegg til å bruke mitt seriøse utstyr. Etterhvert ble mengden materiale ganske stort, samtidig som Japan Photo lanserte en app for å lage fotobøker med kameraet. De skjønte kjapt at jeg var en bra prøvekanin for å teste ut det konseptet, så oppgaven er nå løst. Jeg kunne faktisk ha gjort jobben på en øy i fjorden og fått boka levert når jeg kom til land. Det er jo sprøtt.

Hva trengs?

Alt du trenger er en smarttelefon. Min har et godt kamera men forholdsvis liten skjerm. Likevel kunne jeg ved å zoome inn og ut av sidene plassere bildene med stor nøyaktighet og komponere boka helt etter eget hode. Hvis jeg hadde brukt de mange malene for sideoppsett hadde det blitt enda enklere, men jeg vil nå absolutt ha ting på min måte, og slik ble det. På en større telefon ville det vært superenkelt, for ikke å snakke om på et nettbrett.
    Det er opp til deg om du ønsker å gjøre bildebehandlingen i din favorittapp først, før du trekker dem inn i fotobokprogrammet, men for eksperimentets skyld gjorde jeg alle justeringer i CEWE fotobok app. Det funka absolutt. Du kan se resultatet på bildene her på siden, eller spør om å få se selve boka i en av butikkene til Japan Photo, de skal i løpet av høsten få tilsendt hvert sitt eksemplar. Jeg er kjempefornøyd med resultatet, men døm selv.

Jammen er'e ikke vrient 'a?

Nei. Tro meg. Ikke mer vrient enn du gjør det til. Aller enkleste versjon vil være å velge ut dine favorittbilder, lage en bok med ett bilde på hver side og dra dem rett inn. Vips. Skalering, komprimering og til og med en frivillig automatisk bildejustering (om du ikke har gjort det selv) gjør app'en for deg, og så er det bare å sende inn, uten på noe tidspunkt å ha vært i nærheten av et "ekte kamera" eller en computer.

Bare gjør det.

Ikke nødvendigvis fordi du fortjener det, som mange reklamer sier, men forhåpentligvis fordi bildene dine gjør det...  ;o)

28 November, 2013

Romania sjokkerer!


DETTE ... er tomater!
Den generelle Romania-kompetansen i Norge begrenser seg til hva du sist opplevde da du passerte Sinsenkrysset en tidlig morgen eller hva friluftsetaten og Rusken-generalen mener om telt i nær utmark. Det gir fete overskrifter i løssalgsavisene, men er det korrekt? Jeg har ett tips for å styrke kunnskapsnivået ditt:

       Dra til Romania!

Det gjorde jeg. Ikke bare jeg, men en flokk av samboere, alenemødre og kjernefamilier, med unger og rubb og stubb. Noen herfra og noen derfra. Vi stappet oss inn i tre leiebiler og ankom litt i hytt og pine, splittet opp ved behov, tok ting på sparket ... og vet du hva? Nei, du gjetter det aldri - la meg sjokkere:

Det gikk strålende!

For å stilne krav og behov om sjø og strand, siktet vi først på Svartehavet. Ikke akkurat det de fleste tenker på, kanskje, når det gjelder strandliv, men desto mer interessant å bli tatt gjennom Europas største delta ut i et veiløst fiskersamfunn. Her skulle du søren ikke tro det var høysesong, for det var i perioder flere kuer enn folk på den uendelig lange stranden. Bare sjekk de rå bildene som følger, og husk for all del å klikk på ett av dem, så får du med litt flaks opp et galleri...

Lykken er å ha din egen blomst ...


Kjempeflokker med pelikaner og skarv i våtmarken.

Etter regn kom sol over deltaet ved Svartehavet.

Solbrune kuer på stranden. Og strandløven.



... mye takket være Dana!
Bensinstasjonsuppe - ufattelig godt!
Reiseplanen vår var svært ambisiøs, for å si det mildt, med både Donaus delta og de indre fjellmassiver på skisseblokka. Vi var velsignet av Danas rumenske nasjonalitet og ikke minst hennes erfaring som reiseleder tilbake i studiedagene hennes. Det har imidlertid blitt noen år siden, så for henne var dette en nyoppdagelse av sitt eget land, og det med en broket forsamling "gruppereisende" på slep.
parkeringskvitteringer ... én per time!!
Selv med parkeringsplasser foretrakk de forauet!

Dette er folk jeg mer eller mindre stoler på, men jeg var åpen for at ting virkelig kunne skjære seg. Det ble derfor en aha-opplevelse av de store, da vi fant ut at så mange, med så lite peiling på lokale forhold (veistandard, mat, kjørekultur, etc) kunne oppleve så få problemer.

Balea Lac er en høydare - 2040 moh.

snadder i tarm
Oppover i fjellene.
Mitt råd til deg er selvsagt å gjøre det samme på sykkel. I mangel av en slik, eller av hensyn til ditt reisefølge, er bil en ganske genial løsning, ettersom det kollektive ikke er særlig hensiktsmessig i grisgrente strøk. Det er utrolig hva du får med deg på to uker, selv om fire ville være dobbelt så bra.
    Det er også massevis av turmuligheter dersom du liker å gå i fjellet, og ymse lokale kulinariske spesialiteter som fortjener utforskning, gjerne langs veikanten, hvor kjempegod ost og pølser kan være for salg. Ikke vær pysete - ting må prøves!

En skikkelig mann.
På Løgnenes Bro, Sibiu.

Ceausescus trapp
cafestreet'en downtown
Hva skal du foreta deg? Bucuresti er en svært tøff by å kjøre i, men byr blant annet på verdens nest største hus og det nylig oppgraderte gamle sentrum, hvor vi fant den beste sorbet'en noen noensinne har smakt.


bryllup
Sigishoaras gamleby.
Gamle Sibiu.

Farger, strukturer, materialer, blomster ...
    Du skal selvsagt ut på landet, hvor du finner de koselige privateide overnattingsplassene. Hvor slott, klostre, vindmøller, byggekunst, farger og herlig natur kommer til å gi deg bakoversveis. De gamle byene Sibiu og Sigisoara er fullt på høyde med tilsvarende reisemål i Vest-Europa, men rimeligere og på en merkelig måte litt råere og ektere. Slik folket er. Litt rå, veldig ekte. God humor og vanligvis med en høy grad av overbærenhet for en gjeng smilende turister. Oftere opplevde vi en overdreven positiv kundeservice enn det motsatte, og det føles riktig å la våre oljepenger brukes på å oppmuntre gode gründere og stimulere små butikker og restauranter. Jeg handler hos folk jeg liker initiativet til.

Jeg måtte bare spørre. De er vidunderlige.
En av utallige, på bilhjul. Alltid smilende til meg.
Selvsagt skal jeg nevne fattigdommen. Så politisk korrekt skal jeg være. Hvis du kommer vekk fra motorveiene og rike boligområder så ser du et folk som sliter. Minstepensjonen er tragisk lav og arbeidsløsheten er stor. Dette er et Europa i krise, hvor kontrastene er uendelig mye større enn i Norge. Det kan være vanskelig å forstå, men da har du ikke vært hjemme hos folk, du har ikke tatt bakveiene. Dette delen av bildet ble en øyeåpner for barna som reiste med oss.

Nyopprustede Sibiu, Danas hjemby.

Drøyt to intense uker gikk uten annet enn selvforskyldte problem. Herlig vær det meste av tiden, knapt et uredelig menneske (mangel på kvittering var vel "groveste" overtramp). Våtmark, strender, fjellovergang og storby. Dommen var samstemmig. Romania og rumenerne er jaggu ikke som du trur ... når du leser VG.

Dan, Romanias mann nummer én, med trylledrikken.

Dra til Romania!

15 October, 2012

Refsvikhula - Kollhellaren

Therese og Lars Åge - kreftene bak Aqua Lofoten Coast Adventure! (fotograf: Sander)
Flere steder langs den norske vestkysten vender gigantiske grotter åpningen mot havet. Disse var en gang under vann, slik de jeg padlet inn og ut av på Færøyene fremdeles er (blogg), men landhevningen her til lands gjorde hulene beboelige for steinalderfolk.

Fotturen opp er ikke alt for lang, og dramatisk vakker i all slags vær.
Refsvikula - Kollhellaren
Ytterst i Lofoten finner du en av de mest spektakulære, Kollhellaren, eller Refsvikula. Den er 50 meter høy i inngangen og 115 meter dyp. I bukta her ute var det et levende fiskesamfunn i nyere tid, og inne i hulen ble det så sent som i 1986 oppdaget mer enn 3000 år gamle malerier på veggene. Ettersom grotten deler seg som et kors når sollyset ikke inn til mange av disse oldtidens kunstverk, som derfor er godt bevart.

Therese og imponerte gjester
























Man antar at hellige ritualer og innvielsesmarkeringer ble utført i Kollhellaren, som virkelig er en dramatisk opplevelse etter at du først har passert Lofotens ytterste odde og kommet deg velberga gjennom den beryktede Moskstraumen. Autorisert guide er obligatorisk for å se nærmere på grottas innside, ettersom dette naturligvis er sårbare og høyst vernede kulturminner. Hjelmer er tilgjengelig ved inngangen og lommelykt bør du ikke ta med, ettersom det kun er guidens ene lykt som tillates (masse info om området her).

Et fint besøk. Klikk og bla gjennom bildene. Skoene fra Alfa var knusk tørre inni!
Aqua Lofoten Coast Adventure står for RIB-turen ut til Refsvika. Turen tar borti seks timer, og gir deg en hel masse interessant informasjon om området. Er du ivrig på dykking, kan du kanskje slå to flueri en smekk, ta kontakt med dette ihuga selskapet, som jeg også har skrevet om her og her, så får du deg en tur du aldri glemmer.

Fiskeburgere ...
foggy happy Jekaterina
... med alt tilbehør!
Rett og slett en toppers dag på Lofotens ytterst odde!
Men på turen min (eller, det var snarere jeg som var med på turen deres) var fire litauere - Jekaterina har ventet lenge på bildene i dette innlegget...  :o)   

Takk for turen - super opplevelse!


15 September, 2012

Vennlige Oslo

En mangefasettert by full av smil og vennlighet, og innvielsen av min nye arbeidshest.
Etter fire måneder i Nord-Norge er jeg i Oslo en helg, så dette innlegget er myntet på mine nye venner i nord, med tanke på mange samtaler vi har hatt der oppe i sommer. Søringer mangler jo kunnskap om Nord-Norge - men kunnskapsmangelen går begge veier. Derfor denne kjærlighetserklæringen.

multikulturelt fellesskap

Det er femtende september og jeg har ikke knapt opplevd en dag så varm som denne siden jeg var i Oslo i mars. Utenfor kaffebaren på Tonsenhagen sitter tett med folk i solskinnet og skravla går på de fleste av dem. Ombord i bussen kommer etterhvert hele fire barnevogner, noe som krever jenking og resulterer i smil og kommentarer.
    En liten svarthudet pjokk konverserer en med ei blondine på samme størrelse i vogna ved siden av. Bak meg veksler en kvinne mellom tromsdialekt og nederlandsk, avhengig av hvem hun snakker til. Jeg bruker engelsk med to rumenske venninner. Folk nikker, smiler, reiser seg for hverandre og ingen ser stressa ut. Det er lørdag i en sommervarm høstby med spesielt mange kulturelle tilbud denne helgen.

shopping

Jeg skal kjøpe fotoapparat. Det er egentlig en stor dag for meg, i flere år har jeg ventet på denne oppgraderingen til fullformat digital - og i månedsvis har jeg stått på venteliste. Jeg får god hjelp i Japan Photo i Byporten, hvor jeg forsøker atskillige objektiv før jeg ender på en enkel 50 mm foreløpig. Av minnekort blir det etter litt fram og tilbake en sak med 64GB. Og så vil jeg ha et filter selv om hun ikke prøver å selge meg et. Hun glemmer også å spørre om jeg vil ha ekstra batteri, og det glemmer jeg jeg også, så jeg får ta en tur til på mandag. Kjøpepress skal Japan Photo i hvert fall ikke anklages for, men desto mer tålmodighet. Hun er søt og grei og flink til mye annet enn å sikre mersalg, og ønsker meg lykke til med valget av en D800.

Vinmonopolet er neste stopp. Valget faller på en rødvin med en sykkel på etiketten, og kundeveilederen smiler, før hun overlates til valg av de to neste. Jeg beskriver hva jeg vil ha, og mottar et som sedvanlig svært velbegrunnet forslag til vin som dekker mine ønsker. I kassa sitter en sort kvinne med et herlig smil, som tar imot komplement med et enda større smil.

menneskemøter

Egentlig vil jeg ikke hjem nå. Jeg vil bare gå omkring å smile og bli smilt til. For Oslo er en god og trygg by med folk som tar hensyn til hverandre og er vennlige. Likevel må jeg på bussen igjen, av hensyn til oppgaver på klippebordet. Jeg tar posene mine på fanget så to brasilianske kvinner får plass. De snakker flott norsk. Da de går av spør en rockerjente i heavy metal trøye om jeg er glad i å fotografere. Så snakker vi om det er lurt for henne å dra ut på lange reiser alene.
    Hun går av og en togfører dukker opp, like hyggelig som de andre. Vi snakker om strekningen Oslo-Bodø, som jeg skal ta på tirsdag. En russisk kvinne ser jeg har handlet kamera og lurer på om jeg har tips til hvordan hun får solgt sitt. Det er bare brukt seks ganger.

Jeg er hjemme, nesten. Utenfor Kaffehjørnet sitter nå innehaveren, som jeg ikke har sett siden april. Han er fra Makedonia, så vidt jeg husker. Jeg må gi ham en oppdatering og sjekke at butikken hans går bra. Andre gjester blander seg inn, de vil oppdatere seg på bloggen min, sier de. Det er varmt. Folk smiler. Jeg smiler tilbake og går hjem. Underveis hilser jeg på en av naboene mine. Det har vært en OK sommer sier hun. Det synes jeg også.

altanen

I morgen skal jeg i konfirmasjonen til mitt gudbarn, eller kraftbarnet mitt som jeg foretrekker å si. Det er for henne jeg dro sørafor midt i sykkelturen. Nå indikerer den lille lampa på laderen at batteriet er klart til innvielsen. Den første eksponeringen skal fange utsikten fra altanen i mitt sted i verden. Det er godt å ha et slik sted i bakhånd, selv når du sykler ned kystveien i Nordlands vakre natur. Og det skal jeg til uka...

:o)

God reise!

23 August, 2012

Dykking i Lofoten

Therese
Tar du til høyre ved Narvik og peiser på vestover, kommer du på et tidspunkt til Å, ytterst i Lofoten. Da har du kanskje kommet litt for langt, men uti her er jeg nå, nærmere bestemt i perlen Reine.
    I nesten ufattelig vakre omgivelser storkoser meg i lag med noen av planetens beste folk. Jeg snakker om Therese og Lars-Åge, som driver opplevelsesfirmaet Aqua Lofoten Coast adventure. I "Lofoten Surprise" skrev jeg om hvordan jeg støtte på dem, her langt ute i Lofoten. De bor på et herlig sted og har spennende ting å tilby. Jeg skrev faktisk også om dem "her".
Lars-Åge

Det vil komme mer om dagene her ute, men de to siste dagene har vært så herlige at jeg bare må gi deg en smakebit. Etter å ha dykket ned for å identifisere et vrak på vel 30 meters dyp, skulle vi utover på heldagstur med fire litauere. Jeg "bare" snorklet denne gang, og fikk på meg en tørrdrakt med  blybelte, så jeg hadde mulighet for å gå ned.

Fridykking er noe jeg burde gjort mye mer. Det er rått å sette beinå i været og sparke seg nedover mot tareskogen. Vannet er klart og du er vektløs, uten flaske på ryggen. Verden virker langt unna i sekundene det varer. Vel. Klikk på bildene, så skjønner du vel hvorfor jeg smiler. Mer kommer, både fra denne turen og Vesterålen..



God Tur!