Med noen dager til overs før neste foredrag setter jeg meg på bussen utover i Lofoten.
Jeg ble i fjor klar over at jeg har venner der ute, og er nå invitert igjen. Therese og Lars-Åge driver "
Aqua Lofoten Coast Adventure" (
en), som byr på dykking, snorkling, havsafari med RIB, fiske og besøk i vernede grotter med hulemalerier. Det har vært morsomt å se hvordan de har passet inn på småplassen Reine. Heldigvis er det mange som setter pris på nytt initiativ i det lille samfunnet nesten ytterst i Lofoten.
"Er det noe nytt siden i fjor?" spør jeg.
Det ser det ikke ut til, før Therese kommer på noe: "Vi har kjøpt et stort hus av Lofotkraft, som vi pusser opp for å leie ut kontorlokaler, hybel og værelser."
"Hæ? Er dere klin gærne? Jeg trodde dere har mer enn nok med å pusse opp huset dere bor i, og ta dere av driften her!"
 |
| Jeg døper den "La Reina"! |
Jeg tok feil. Litt senere kommer de på at de faktisk også har kjøpt en båt. De fikk den for nesten ingen ting, ettersom fiskekvoten er tatt av den. Da er den i praksis moden for opphogging. Nå vil de innrede den til havfiskturer. 70 fot stor. Det er jo pokker meg et helt skip!
"Vi har begge sertifikat til å føre den, men jeg mangler fartstid," sier Therese. "Det får jeg med Lars."
Reine Kaffebar
 |
| Kafe og blomsterbutikk drevet av mor og to døtre. Blir ikke bedre enn dette! |
 |
| Du kan sitte på loftet. |
En av livets fineste gaver, er å kjenne slike folk. De kliner til med det de tror på, og hvisker meg i øret at fremtiden kan bringe enda større nyheter. Det rare er at de ikke virker stresset eller slitne i det hele tatt. Riktignok er det nå lavsesong for aktivitetene på havet, men kombinasjonen av en høystrukturert og økonomisk orientert kvinne sørfra og en svær, arbeidssom, praktisk anlagt og ytterst pålitelig lofotværing ser ut til å være genial.
Paret utfyller hverandre på en fornøyelig måte, og jeg nyter virkelig godt av deres forskjellige egenskaper og tilbøyeligheter. Eller sagt på en annen måte. Jeg går på
Reines veldig trivelige lille kafé med Therese (og et dusin andre kvinner) om formiddagen, mens jeg setter i meg store mengder av Lars sine torsketunger til middag (mens Therese spiser laks).
Torsketunger altså! Skammen over aldri å ha spist denne delikatessen hviler tungt over meg, for dette er - for uten å være lokale ungers hovedinntektskilde - rett og slett snaddermat. Konsistensen er nesten som kamskjell på selve tungelegemet, men så er det fast fisk under. Herlig.
Skippergliset
Det blir tid til omvisning i både hus og båt. Alt arbeid utføres i en likevektsbalanse mellom Thereses kreative ideer og Lars sitt kyndige håndverk. Skuta er flyttet etter de dramatiske stormene i vinter, og ligger nå ved en godt skjermet kai. Jeg lanserer navnet "La Reina" som helt perfekt. Dette blir dronningen av Reine!
 |
| Lars-Åge i sedvanlig lykkelig versjon. |
"Ser du det smilet der?" spør Therese, og ser opp mot gubben sin, som poserer attmed skipperhuset. "Det spesielle smilet har han bare ombord i båten!"
Hva betyr det? Det betyr at han har valgt rett. Folk som velger rett finner seg seg selv, eller har allerede gjort det, og valgte rett nettopp fordi de har skjønt hvem de er. Det er trikset - slike folk må vi lære av!
Som under mitt besøk i fjor er været nydelig. I surret av stemmer på kafeen støtter jeg lokalsamfunnet ved å spandere en cappuchino og et kjempegodt hjemmebakt kakestykke mens vi venter på bussen. Den skal bringe meg til Lofoten Folkehøgskole i Kabelvåg.
I den lokale blekka er det et oppslag om en mildt sagt original mann. Bildet taler for seg. Men han må jeg visst skrive et eget lite innlegg om, for turen skal vise seg snart å ha enda en gave i behold for meg...
God reise!
 |
| Klikk på bildene! |
