Romania sjokkerer!

DETTE ... er tomater!

Den generelle Romania-kompetansen i Norge begrenser seg til hva du sist opplevde da du passerte Sinsenkrysset en tidlig morgen eller hva friluftsetaten og Rusken-generalen mener om telt i nær utmark. Det gir fete overskrifter i løssalgsavisene, men er det korrekt? Jeg har ett tips for å styrke kunnskapsnivået ditt:

       Dra til Romania!

Det gjorde jeg. Ikke bare jeg, men en flokk av samboere, alenemødre og kjernefamilier, med unger og rubb og stubb. Noen herfra og noen derfra. Vi stappet oss inn i tre leiebiler og ankom litt i hytt og pine, splittet opp ved behov, tok ting på sparket ... og vet du hva? Nei, du gjetter det aldri - la meg sjokkere:

Det gikk strålende!

For å stilne krav og behov om sjø og strand, siktet vi først på Svartehavet. Ikke akkurat det de fleste tenker på, kanskje, når det gjelder strandliv, men desto mer interessant å bli tatt gjennom Europas største delta ut i et veiløst fiskersamfunn. Her skulle du søren ikke tro det var høysesong, for det var i perioder flere kuer enn folk på den uendelig lange stranden. Bare sjekk de rå bildene som følger, og husk for all del å klikk på ett av dem, så får du med litt flaks opp et galleri...

Lykken er å ha din egen blomst ...

Kjempeflokker med pelikaner og skarv i våtmarken.

Etter regn kom sol over deltaet ved Svartehavet.

Solbrune kuer på stranden. Og strandløven.

... mye takket være Dana!

Bensinstasjonsuppe - ufattelig godt!

Reiseplanen vår var svært ambisiøs, for å si det mildt, med både Donaus delta og de indre fjellmassiver på skisseblokka. Vi var velsignet av Danas rumenske nasjonalitet og ikke minst hennes erfaring som reiseleder tilbake i studiedagene hennes. Det har imidlertid blitt noen år siden, så for henne var dette en nyoppdagelse av sitt eget land, og det med en broket forsamling "gruppereisende" på slep.

parkeringskvitteringer ... én per time!!

Selv med parkeringsplasser foretrakk de forauet!

Dette er folk jeg mer eller mindre stoler på, men jeg var åpen for at ting virkelig kunne skjære seg. Det ble derfor en aha-opplevelse av de store, da vi fant ut at så mange, med så lite peiling på lokale forhold (veistandard, mat, kjørekultur, etc) kunne oppleve så få problemer.

Balea Lac er en høydare - 2040 moh.

snadder i tarm

Oppover i fjellene.

Mitt råd til deg er selvsagt å gjøre det samme på sykkel. I mangel av en slik, eller av hensyn til ditt reisefølge, er bil en ganske genial løsning, ettersom det kollektive ikke er særlig hensiktsmessig i grisgrente strøk. Det er utrolig hva du får med deg på to uker, selv om fire ville være dobbelt så bra.
    Det er også massevis av turmuligheter dersom du liker å gå i fjellet, og ymse lokale kulinariske spesialiteter som fortjener utforskning, gjerne langs veikanten, hvor kjempegod ost og pølser kan være for salg. Ikke vær pysete - ting må prøves!

En skikkelig mann.

På Løgnenes Bro, Sibiu.

Ceausescus trapp

cafestreet'en downtown

Hva skal du foreta deg? Bucuresti er en svært tøff by å kjøre i, men byr blant annet på verdens nest største hus og det nylig oppgraderte gamle sentrum, hvor vi fant den beste sorbet'en noen noensinne har smakt.

bryllup

Sigishoaras gamleby.

Gamle Sibiu.

Farger, strukturer, materialer, blomster ...

    Du skal selvsagt ut på landet, hvor du finner de koselige privateide overnattingsplassene. Hvor slott, klostre, vindmøller, byggekunst, farger og herlig natur kommer til å gi deg bakoversveis. De gamle byene Sibiu og Sigisoara er fullt på høyde med tilsvarende reisemål i Vest-Europa, men rimeligere og på en merkelig måte litt råere og ektere. Slik folket er. Litt rå, veldig ekte. God humor og vanligvis med en høy grad av overbærenhet for en gjeng smilende turister. Oftere opplevde vi en overdreven positiv kundeservice enn det motsatte, og det føles riktig å la våre oljepenger brukes på å oppmuntre gode gründere og stimulere små butikker og restauranter. Jeg handler hos folk jeg liker initiativet til.

Jeg måtte bare spørre. De er vidunderlige.

En av utallige, på bilhjul. Alltid smilende til meg.

Selvsagt skal jeg nevne fattigdommen. Så politisk korrekt skal jeg være. Hvis du kommer vekk fra motorveiene og rike boligområder så ser du et folk som sliter. Minstepensjonen er tragisk lav og arbeidsløsheten er stor. Dette er et Europa i krise, hvor kontrastene er uendelig mye større enn i Norge. Det kan være vanskelig å forstå, men da har du ikke vært hjemme hos folk, du har ikke tatt bakveiene. Dette delen av bildet ble en øyeåpner for barna som reiste med oss.

Nyopprustede Sibiu, Danas hjemby.

Drøyt to intense uker gikk uten annet enn selvforskyldte problem. Herlig vær det meste av tiden, knapt et uredelig menneske (mangel på kvittering var vel "groveste" overtramp). Våtmark, strender, fjellovergang og storby. Dommen var samstemmig. Romania og rumenerne er jaggu ikke som du trur ... når du leser VG.

Dan, Romanias mann nummer én, med trylledrikken.

Dra til Romania!