PpE 8 - Kasos

 På høy tid å komplettere Europaserien, som herved ligger tilgjengelig ute på høyre side i bloggen. Dette foregikk helt på tampen av forrige århundre, da jeg og kajakken Koritha mer eller mindre strandet på den lille øya Kasos, klinisk fri for turister.

Oliven-Minas, en stø kar å komme til for å søke råd om livet.

Bryllup på Kasos
Det tradisjonelle og avsides Hellas er langt mer lukket og strengt i sine tradisjoner enn mange får inntrykk av etter en solferie, og det tar tid å komme inn på grekerne. De er rett og slett noen skikkelige hardinger.

Jeg tilbragte den første uka utendørs og fikk aldri en varm dusj under mitt opphold på øya, men etterhvert viste gjestfriheten seg på andre måter og jeg fikk noen historier og opplevelser jeg aldri glemmer. Dette er en side av Hellas som få er forunt å begi seg inn i.

Kasos, altså. Uten strender. Ingen skikkelige hotell. Nedbeitet vegetasjon. 800 fastboende. Med innbyggere som helst sa sin mening på tomannshånd. Vest for Karpathos og nord for Kreta, skikkelig, skikkelig gresk. Her satt jeg når århundrene skiftet. I et kloster, alene. Vær så god.

Kanskje de morsomste prestene. Når kameraet ikke gikk, hygget vi oss med "retsina"...