13 November, 2013

Boreal Transport. Sviket.


Mange har stilt spørsmål om hva jeg har foretatt meg i år. Jeg har jo ikke markedsført foredragene og skrevet lite her i bloggen. Nå vil jeg forklare dette og bli ferdig med et sorgens kapittel. Jeg har nemlig hatt en tung sommer som følge av en dyp uoverensstemmelse med Boreal Transport, som engasjerte meg til Tour Boreal i fjor.

Det jeg først og fremst har lært, er at en ildsjel som ikke har avgjørende myndighet (les: tilgang til pengesekken) ikke er verdt stort. En annen lærdom er at jeg ikke er den menneskekjenneren jeg trodde jeg var, for sjelden har jeg blitt mer skuffet over noen, enn jeg har blitt av konserndirektør Kjetil Førsvoll i Boreal Transport. Alle historier har selvsagt to sider, men her kan jeg kun forklare min, hvilket skyldes at Boreal Transport ikke har gitt meg en fornuftig versjon av sin.

Faktum er at selve touren gikk over all forventning. Jeg møtte vidunderlige folk i hele landets lengde, ble godt betalt for jobben med foredrag, foto, skriverier og filming. Halvveis sluttet dessverre initiativtakeren i Boreal Transport, altså ildsjelen som brant for prosjektet. Deretter tok en stemoderlig holdning over, men jeg kjørte på og fullførte uten å motta annet enn ros. Jeg gikk ut over det estimerte tidsskjema, men dette medførte ingen ekstra utgifter for konsernet. Tvert i mot fikk de slik mer for penga.

Årets store nedtur
Etter mitt syn har jeg fylt min oppgave godt. Tilbakemeldingene fra avdelingene jeg har besøkt - hvor ansatte og ledere virkelig har imponert med sin arbeidsmoral, dyktighet og yrkesstolthet- har vært rørende. Det har jeg både muntlig og skriftlig. Videomaterialet har åpenbart overgått alle forventinger, så jeg gikk derfor igang med å lage DVD'en som i avtalen forutsettes produsert.
Den dobbelte DVD-en er klar.
    I tre mails til konsernledelsen etterlyste jeg møte for prisfastsettelse på denne, inntil jeg måtte ringe for å få respons. Da hadde produksjonen gått så langt at den praktisk talt var klar for trykk. Beskjeden som da kom var et sjokk. De ville ikke ha den.

Mine advokat-kontakter bekrefter at de vil komme unna med dette, ettersom jeg selv i prosjektbeskrivelsen skrev at vi må vurdere det samlede materialet før DVD'en produseres. Formuleringen er selvsagt skrevet med tanke på at reisen og gjennomføringen var komplisert. Dersom den mislyktes ville DVD-en åpenbart ikke bli laget. Den klart formulerte intensjon har imidlertid vært å produsere den, derfor kjørte jeg på i trygg forvissning om at vi ville komme til enighet om en fornuftig pris for jobben.

Avdelingene støtter meg. PR-folk sier det er en genistrek. Ansatte over hele landet forventer å få den samlede historie til sommer- eller julegave - slik firmaet har tradisjon for å gi. Boreal Transport går med dundrende overskudd, men ønsker altså ikke å fullføre et prosjekt som hadde til formål å knytte de mange avdelingene sammen og styrke de ansattes tilhørighet til selskapet.

Oppdrag fullført!
Jeg produserte den likevel. Etter fire-fem måneders ubetalt jobb, lånte jeg penger for å trykke opp minsteopplaget på 1000 DVD'er. Jeg gjorde det kanskje mest for å beholde min stolthet. Kanskje i respekt for prosjektet. Jeg har jo lovet folk å få den ferdig, og dersom det ikke blir klart at den foreligger, så vil 2000 ansatte selvsagt anta at det er jeg som har sviktet. Det er det ikke.

Tour Boreal, 21 programmer fra hele Norge, med bonusmateriell og 16 siders booklet.
En kunnskap jeg trekker ut av denne svært dyrekjøpte erfaringen, er hvor lite ærefullt folk i ledende posisjoner kan oppføre seg, hvordan eneveldige autoriteter kan plassere sine marionetter i en organisasjon og hvordan en grådighetskultur til syvende og sist går ut over arbeideren nederst i pyramiden. Dette er spesielt alvorlig i en bransje hvor man for det første har problem med å finne arbeidskraft (les: bussjåfører) og hvor disse har et stort daglig ansvar for sine passasjerer.

Mann eller mus?
Kontraktskriving har åpenbart ikke vært min sterke side, men penger er ikke alt. Jeg kommer fint videre med litt rødere tall i banken og velger nå å le av at Boreal Transport i Stavanger faktisk nekter å i det hele tatt se den ferdige DVD-en. Det verste er derimot at jeg tok feil. Jeg trodde konsernsjef Kjetil Førsvoll er en mann for sitt ord, en tøffing som er fair, en kar som sier det han mener og tåler å høre sannheten tilbake. En som står for en støyt og er ærlig.

Mamma Mia - sjelden har jeg tatt så feil.