Romanias utrolige klostre

Suceviţa

Dere har alle hørt om skumle slott og flaggermus, men hvem søren hadde vel trodd at Romania i tillegg til strender, fjell og flotte gamle byer (les innlegget Romania sjokkerer!)også har en samling klostre som med ekstrem grad av garanti er unike i verden?

Moldoviţa

Klostrene er kjent som "De malte klostrene i Bucovina" i det nord-østlige Romania. Vi var et steinkast fra Ukraina, faktisk, langs denne ruten. Klostrene er selvsagt oppført på UNESCO's verdensarvliste, og ligger temmelig konsentrert, slik at vi lett rakk over fem av dem på to dager.
    Vi startet med Moldoviţa og Suceviţa, som begge er imponerende anlegg, bygget både for tilbeding og forsvar.

Et lys for en du savner, en du elsker eller kanskje en du enda ikke har møtt?

gong-gongen i Putna

Kun munker, i Putna.

Putna

Dragomirna

Grunnen til disse voldsomme veggmaleriene kunne Dana forklare. Klostrene har jo i sin tid også tjent som bastioner hvor soldater og landsbyfolk har søkt tilflukt eller hatt base. Mange av disse var analfabeter, og hadde minimalt utbytte av å bla i de hellige skrifter. Et kreativt hode fant da på å bruke de romslige inner- og ytterveggene som tavle, for med all ønsket tydelighet å forklare fordelen med å følge den rette vei.
    Dersom du tar de fabelaktige illustrasjonene nærmere i øyesyn, går det nok også opp for deg hvordan smådjevlene gjør alt for å trekke deg over i fristelse, mens kun de som holder sin sti ren, havner innenfor dørene til St. Peter. Temaene går igjen fra kloster til koster, men detaljene er vist på forskjellige måter, og fargene varierer. Innvendig får du kink i nakken, og er timingen heldig, forsterkes opplevelsen av at nonner eller munker bruker gong-gongen eller banketreet for å kalle til bønn. Som ved alle destinasjoner gjelder det å ta seg tid til å la inntrykkene synke inn.

Dana under sin egen skygge attmed klosteret Humor (ja, morsomt navn...)

Fargene friskes forsiktig opp.

Håndlaget og eldgammel - med fiolett bibliotekstempel!!

Voroneţ

De ekstreme takene ser klart ut til å ha være konstruert for å ta vare på kunsten, og fargene er overraskende klare oppe under mønet, mens hundrevis av års eksponering har bleket de områdene som er mest utsatt for sol og regn. Jeg lar bildene tale for seg selv, for her er det mye å meditere over. Ved Suceviţa ble jeg faktisk invitert av nonnene på mat, da jeg så de kokte en stor gryte med bønner. Det plumpet ut av meg at det så godt ut, og de sa jeg gjerne måtte følge med inn. Det kunne jeg dessverre ikke, nå som vi reiste i flokk.

"Gruppereiser" har sine fordeler og ulemper. Det er annerledes enn jeg er vandt til, selvsagt. Ikke desto mindre hadde vi det virkelig morsomt og lærte hverandre å kjenne på en ny måte. Det er godt å ha venner med felles reiseminner.

Jeg bare elsker endegavlen i Voroneţ - her har du himmel og helvete i alle regnbuens farger!

Men neste gang ... da skal jeg nok på tur alene igjen, ja... ;)

God Reise!