Isklar presenterer: Fruktbonden

Waking up in my tent, I found this guy outside ...   :)

My visits to Hardanger has put me in contact with a number of interesting and inspiring personalities. This is what travel and adventure is all about, and the gift of time - the possibility not to rush, but to stay and learn - is maybe the one for which I am most grateful.

This is were the natural spring water Isklar comes from: Folgefonna National Park.

Olav Bleie

Olav - The Fruit Farmer (Fruktbonden)

In this program, Olav Bleie lets us into his life as a fruit farmer. He carries the same name as his homestead, Bleie, and is rigthfully proud of what it has to offer in terms of natural produce like apples and plums, and the greatness of nature around and above him. His grounds border the fjord Sørfjorden to the low East and the National Park Folgefonna in the high west.

I will leave it to him to do the explanations, and the images speak for themselves. I will not even mention his apple cider. Words are useless. You ... will ... not ... belive ... how good it tastes!

Cottongrass waving like zippos in concert.

The Heritage and the responsibility

 

Living off the land, with a grand national park as his closest neighbour, Olav actually do not regard his own farm as "his" property. We can all learn from his attitude and respect. What he feels for the steep slopes were his forefathers have struggled, is exactly how we should all feel for the marvelous planet that we - in our lifetime - is set to administer.

The next program in this series deals with a highly dramatic event that wiped out Olavs farm 20 years ago - so stay tuned!

Follow Isklar to be the first to get updates, check out the homepage of the farm here: Bleietunet in English and as always: Be sure to click on the photos here in the blog, to fully enjoy them!

This is the place. Bleie in Vikebygd. Or rather Nå in Hardanger. Go there.

Have a good one!    ;)

Sørfjorden og miljø

Gravlunden i Lofthus, sett fra Hardanger Folkehøgskole

Tilbakeblikket på min storslåtte ankomst sørvestlandet må fullføres. Etter den staselige ferden med Mathilde tråkket jeg innover i den idylliske Sørfjorden. Skjønt idyllisk og idyllisk. Riktignok henger stor rød frukt tungt på trærne i bratte eplehager - og noen av de store varmekjære løvtrærne har fremdeles en brennende parykk av høst - men under vannflaten hersker ikke samme harmoni.

et forsvarsløst offer for eplesang

det perfekte hardangereplet

en menneskelig tragedie

Sørfjorden var og er en miljøkatastrofe. Fra min tid i Natur og Ungdom husker jeg den som "verdens mest forurensede fjord", og selv om mye er gjort siden åttitallet blir det fremdeles advart mot å spise bunnfisk i indre halvdel av Hardangerfjorden, samt skjell og hummer i denne "naturperlen" jeg sykler forbi.
   Odda er jo en industriby. Svære stygge skitne rustne monstre står som en science fiction utgave av en feilslått fremtid. Odda smelteverk (nå konkurs), sinkverket Boliden Odda (tidl. Norzink) og jernverket Tinfos Titan and Iron (tidl. DNN aluminium) har tilført PCB, kvikksølv, klorforbindelser, bly, sink og kadmium i store mengder. Disse havner innenfor terskelen i fjorden, og frigis over tid til vannmassene, hvor næringskjeden forgiftes.
    Fjorden er langsomt på bedringens vei (dykkerfilm), men tilstanden er rett og slett en skam for Norge, selv etter mange år med utslippskutt og forskjellige tiltak for å bedre situasjonen. Aluminiumsfluoridfabrikken Boliden har i følge naturvernforbundet fremdeles Norges største punktutslipp.

-klikk meg større!

absurde tall

Det er egentlig ganske utrolig hva vi har utsatt naturen for. Og det er tankevekkende hvor lang tid fjorden krever for å komme seg etter en slik sjokkbehandling - sjekk disse tallene:

1985: Høyeste målte industriutslipp; 1 tonn kvikksølv, 1835 tonn sink, 773 tonn bly og nesten 24 tonn kadmium.

2010: Utslipp fra industrien redusert til 2 kilo kvikksølv, 6,6 tonn sink, 747 kilo bly og 37 kilo kadmium.

Som en kontrast til denne elendigheten, finnes også noe av det reneste og mest delikate vannet vi har nedi denne fjorden - men det går i rør! Mer om det i neste blogginnlegg...


God Reise