Isklar Presenterer: Livet og Ølkjenga

Følg med folkens, dette blir dessverre siste besøk i vidunderlige Hardanger i denne omgang. Hvis det går som jeg drømmer, skal jeg tilbake, men nå står et eventyr på Østlandet for tur. Men ... kos dere, her har dere enda mer å være stolte av. Ølkjenga!

Oppi bakken her finner du treskjærer Lars Stana. Folgefonna vis-à-vis!

I forrige episode starter jeg med å si at jeg ønsket å se Lars Stana lage ei ølkjenge, men så gikk jaggu hele programmet med på å lage en vær, slik at jeg utsatte prikken over i'en til denne episoden du nå får i denne posten. Som Lars selv sier, så er kjenga hans skryteprodukt. I dette programmet får du se hvordan det gjøres med et knep han til noens forergrelse har perfeksjonert. Effektivt, personlig og nydelig! Her skaper han framtidas arvegods!



Det lot seg ikke gjøre å filme at datteren Gunvor gjorde siste finish med fargepenslene sine, så "me juksa litt", som Espelig Hovig ville ha sagt, og kunne heldigvis framvise kjenga som den skal bli når den er helt ferdig. Dette må jeg takke tålmodige Geir Morten Gabrielsen for, ettersom han i ukesvis hadde ventet på å få kjøpe den ...

Man kan gå rett oppover fra Stana til den isolerte garden Isberg. Enda flottere utsikt!!

Vi sees i Hardanger!
:o)

Isklar presenterer: Treskjærer Lars Stana

Dette hadde jeg gledet meg til lenge. Lars Stana er en svært trivelig og dyktig kar som tok varmt imot meg da jeg syklet forbi sist sommer. Jeg sa jeg gjerne ville tilbake for å filme arbeidet hans, og endelig lot det seg gjøre.

Lars hevder han har verdens beste hobbyverksted, og det er i prinsippet hobbyen sin han utøver når han går løs på tre, glass og leire i det svært velutstyrte og romslige "snekkeratelieret" sitt. En gang var det 16 ansatte her, men behovet for treprodukter til rosemaling har dabbet av, og etterspørselen for gaveartikler i tre har hatt nedgang. Dette falt imidlertid sammen med at Lars gikk av med pensjon for snart ti år siden, og nå fryder han seg over at det kommer noen tusen på kontoen hver måned uten at han må "skjære dem ut av tre først".
   -Det er så trygt og godt, sier han, og presiserer at han jo ikke har rare forbruket, der han trives så godt, litt utenfor Odda, vis a vis Folgefonnas hvite tak.

I programmene om Lars - ja, det ble faktisk to - konsentrerer jeg meg om trearbeidet hans, men det blir også til alskens produkter av fargerikt glass og leire, som du kan stikke innom å se på i butikken hans langs veien. Der er det bra besøk på sommermånedene, og god arbeidsro det meste av året ellers.
   -Hvis jeg har hatt en hel dag uten en eneste telefon eller kunde, og ingen kameramann har hengt over meg, så går jeg opp om kvelden og fryder meg over arbeidsroen jeg har hatt.



    Men jeg har vært hos Lars har jeg også hatt arbeidsro. Lars har plass nok, så dagene jeg har bodd hos ham har vært svært hyggelige, med den slags prat som får utvikle seg litt ettersom man blir kjent. God mat lager han også, gjerne fersk fra fiskebilen inne i Odda, hvor han er fast kunde og tydelig godt likt.

Da opptakene er i boks, og jeg studerer hans kunstferdige karveskur på et trefat, erter jeg ham med at han er en menneskefientlig einstøing, men får et lurt smil tilbake. Lars har fått seg en ny kjæreste etter at kona døde, elsker når barn kommer inn på verkstedet med spørsmål og undring, og er slett ikke asosial. Han oppsøker bare ikke det sosiale...

Treskjærer Lars Stana har troll til å ønske velkommen ...

Vel møtt i Hardanger! :) !

Isklar presenterer: Hardingfela

Hardanger Folkemuseum ligger i Utne, tidligere et knutepunkt mellom ferger og bilvei, ytterst på Folgefonnhalvøya. Det finnes lokalt folk som fremdeles betegner denne avsides plassen som sentral, men de har ett litt annet verdensbilde enn de fleste som suser over Hardangerbrua på motsatt side av Sørfjorden.

Tilgjengeligheten har blitt en utfordring, ikke minst fordi bussene også går sjeldnere enn før, men desto mer eksotisk og ekslusiv blir denne delen av Hardanger, hvor bugnende frukthager, den legendariske Buførevegen, tilgangen til Folgefonna, det herlige gamle klyngetunet på Aga, lokale kunstnere, kortreist mat, staselige Utne hotell og ikke minst Hardanger Folkemuseum venter den besøkende.
    Etter å ha blitt kjent i området, undres jeg over hvorfor jeg ikke hadde hørt om denne halvøya før jeg takket være videoprosjektet igangsatt av Isklar nå har tatt et realt dypdykk. Forklaringen er så langt jeg kan se, at promoteringen av området stort sett består i å sette en kasse epler i veikanten. Det var vel å sette det litt på spissen, men her har man helt klart en jobb å gjøre.


Denne videoen handler om en av de helt unike opplevelsene du kan få i Hardanger, og da især på Utne, hvor en fabelaktig samling av Hardingfeler er utstilt. Her driver nå Arne Jordan vedlikehold av feler og juniorspelemannslag møtes til øving. Det er faktisk yngre krefters initiativ som har blåst ny glød også i de eldre, som med stor success deltar i kappleiker og faktisk har funnet en ny glede i å spille sammen. Du kan jo fort bli einstøing av å være spelemann, men da lærer du jo heller ikke noe nytt. Kunnskapen går jo fra fele til fele, musiker til musiker. Slik det alltid har vært.

Velkommen til Hardanger. Velkommen til Hardingfelas verden.

Isklar presenterer: Edvard Griegs hytte

If anyone has captured "the sound of Norway" in music, it must be Edvard Grieg. Norwegian nature and culture is the core of his compositions and much of his inspiration was gathered in Hardanger, where he was stunned by the surroundings and the local folklore.

Edvard lived here in periods, created some of his finest works here, and returned to see his friends and beloved nature through many years. When he was too weak to walk, local farmers helped him to get up on the mountains on horseback. On one of these trips he lost his hat, telling a farmer that he had left it "on a rock". Not much to go after, when you are talking about Hardangervidda... Well, the farmer was a true friend and went back - and found it. He later received it as a token of friendship, and this hat is still shown to visitors in the farm where he lived. It is a cute story, and you will have more in this episode.

Grieg and his wife Nina, cut by Stana.

Edmund Utne is the storyteller this time. He was the fourth generation to run the famed Hotel Ullensvang, which is now actually run by the generation after him. His grandmother was the well travelled and much loved Brita Utne, who became one of Griegs closest friends.

History grows thick in Hardanger, and resides in the walls of a small cabin, now found safely situated on the premises of Hotel Ullensvang. That is the cabin this episode is all about. Griegs Cabin.

Isklar presenterer: Skredet (The Avalanche)

20 years anniversary

In this episode you will get to know the parents of Olav (the young man you got to know in "The Fruit Farmer"). Exactly twenty years ago, they experienced the impossible, as an enormous avalanche wiped out their farm. It was known to be one of the safest farms in the fjord, but a giant wave of snow, ice and trees demolished eight buildings, tossing Lars through the house and completely burying his wife Gjertrud.

Snow building up on top of Folgefonna National Park. 

My knowledge and liking to the Hardanger region and its people grows by each visit.  If I tell this story right, you will be amazed too - it is right out incredible.

Avalanches are normal

Every year, smaller avalanches occur along the fjord. They are usually quite predictable, and hit the same places over and over again. Only this time, after unusual climatic conditions, a much more fierce and surprising disaster was awaiting the little cluster of houses on the skirts of Folgefonna National Park. It was one of the longest avalanches ever measured in that part of Norway, later to be called "the millennium avalanche" by experts.

The avalanche went diagonally from right to left. Nearly four kilometres from the rim to the fjord.

Would the family be able to move back? Well, if you saw the last episode you know the answer to that. But how could they survive 1,5 thousand cubic metres of snow ramming into their farm?

Hear the story from the people that were hit: See this episode - just choose your preferred language in the subtitle menu and enjoy.

Snow, ice and trees came roaring down from the right side in this photo. Click to enlarge.

Isklar presenterer: Fruktbonden

Waking up in my tent, I found this guy outside ...   :)

My visits to Hardanger has put me in contact with a number of interesting and inspiring personalities. This is what travel and adventure is all about, and the gift of time - the possibility not to rush, but to stay and learn - is maybe the one for which I am most grateful.

This is were the natural spring water Isklar comes from: Folgefonna National Park.

Olav Bleie

Olav - The Fruit Farmer (Fruktbonden)

In this program, Olav Bleie lets us into his life as a fruit farmer. He carries the same name as his homestead, Bleie, and is rigthfully proud of what it has to offer in terms of natural produce like apples and plums, and the greatness of nature around and above him. His grounds border the fjord Sørfjorden to the low East and the National Park Folgefonna in the high west.

I will leave it to him to do the explanations, and the images speak for themselves. I will not even mention his apple cider. Words are useless. You ... will ... not ... belive ... how good it tastes!

Cottongrass waving like zippos in concert.

The Heritage and the responsibility

 

Living off the land, with a grand national park as his closest neighbour, Olav actually do not regard his own farm as "his" property. We can all learn from his attitude and respect. What he feels for the steep slopes were his forefathers have struggled, is exactly how we should all feel for the marvelous planet that we - in our lifetime - is set to administer.

The next program in this series deals with a highly dramatic event that wiped out Olavs farm 20 years ago - so stay tuned!

Follow Isklar to be the first to get updates, check out the homepage of the farm here: Bleietunet in English and as always: Be sure to click on the photos here in the blog, to fully enjoy them!

This is the place. Bleie in Vikebygd. Or rather Nå in Hardanger. Go there.

Have a good one!    ;)

Jolatorget Pao Nao

Isklar is hereby proudly presenting yet another episode from awesome Hardanger. This area is simply packed with tradition and local know-how, and Arnhild Bleie is one passionate lady to tell about it.

Arnhild prepares for the yearly Christmas-market, where farmers and craftsmen come together and sell and share the local produce. Smoked fish, apple cider, knives, decoration, handicraft and art. It is such a joy to see it all out in the open, and it is a social highlight as well.

Isklar's factory is right across!

Hardanger is now dressed for winter. Although the fjords have a mild climate for being in Norway, some white weeks occur each year. It lights it all up, and must be appreciated while it lasts. I was lucky, and got some nice shots during my visits this winter. One day may have blue skies and warm colours from the low sun, while the next might be shrouded in cotton fog or stripes of low clouds. You never really know, in Hardanger.

Enjoy the scenery and remember that the episode has both Norwegian and English subtitles! The links on the right sidebar takes you to the other programs in this series, which will keep growing as the seasons roll out. I keep going back for more!  ;)

Vikebygd in morning light shot from the farms in Øvre Bøvre. Remember to click on my photos!

TYSSEDALKORET synger Zadok the Priest

Hver jul inviterer Tyssedalkoret til konsert, selv i år, da de har vært ansvarlig for et stort arrangement omkring Odda Kommunes jubileum. Det var mange kjente julesanger, men da jeg spurte dirigent Eldbjørg Furholt om hvilken hun gjerne ville jeg skulle filme, valgte hun en jeg på en dårlig telefonlinje trodde het "Saw Doctors" ... det viste seg imidlertid ikke å være Irsk Folkemusikk, men derimot "Zadok the Priest" av Handel de skulle oppføre.


Har du hørt den før, selv om du ikke frekventerer operaer så ofte? Da er du kanskje fotball-fan, for den spilles vistnok i forkant av hver Champion League kamp. Uansett er det en vidunderlig sang.

Odda kirke gav store utfordringer med hensyn til lys, så jeg løste sprikende fargetemperaturer ved å redusere metningen og øke kontrasten. Jeg håper det faller i smak.

Ikke minst: riktig god jul, alle sammen!

Sherpaveien i Hardanger

Buførevegen er en gammel led over Folgefonna Nasjonalpark, hvor bøndene drev kyr og sau i historisk tid. Det var ikke tilstrekkelig beitemark i Liene over Sørfjorden, så bøndene måtte ta i bruk stølene på den andre siden av fjellet.

Det var selvsagt tøffe tak den gangen. Ikke minst fordi buføringa skjedde på en bestemt dag hvert år, slik at assistansen kunne komme over fjellet med hester til å frakte ost og melkeprodukter hjem. Hvis det ble uvær eller tidlig vinter, må det ha vært en fryktelig tur, opp omkring 1600 meter over havet.

Håpet er nå at denne spektakulære stien skal få økt oppmerksomhet og flere besøkende. Det er jo en herlig ferd med utsikt til to fjorder, is og fjellheim. I denne hensikt er det at arbeidslag med sherpaer er leid inn til steinlegging og reising av varder. Disse hardføre og arbeidsomme menn har nærmest turnert Norge med trappebyggingen sin. Resultatet er solide turstier som ikke vil tråkkes i stykker, men ligge stødig i hundre år.

Trappa er altså en severdighet i seg sjøl, der den bukter seg fra Reiseter og om lag 600 meter opp til Eggja. Jeg vil tro at den kan skape et større marked for overnatting og servering, og ikke minst for alle de gode gardsproduktene som finnes i Vikebygdkrinsen, hvor vikebygdingane ikke kan få fullrost arbeidshestene fra Everest. Se filmen og du forstår hvorfor!

Jeg har dessverre ikke bildene av sherpaer og helikopter tilgjengelig her nå, men de kommer, så sving innom om en ukes tid igjen. Foreløpig pynter jeg med gårdsdagens motiv, tatt ut gjennom Sørfjorden. Så vakkert er det når skyene letter...   :)

Isklar i Hardanger

For noen blogginnlegg siden lovte jeg en dokumentar om den fascinerende veien kildevannet Isklar tar fra kilde til flaske. Jeg har jo tilbragt noen herlige høstuker i Sørfjorden, hvor oppdraget rett og slett var å filme historier. Her får du den første.

Isklar er en bedrift som tenker langsiktig og som tør å satse utradisjonellt, samtidig som de med rette er ubegrenset stolt over regionen produktet kommer fra. Flaskevannets egen historie er kort, men ganske dramatisk. Ved første oppstart i 2009 ble det ikke spart på noe, så anlegget på Hovland var landets mest moderne flasketapperi og konseptet høstet internasjonale priser. Jeg har tidligere skrevet om den påfølgende konkursen i blogginnlegget "Isklar fra Folgefonna", men det er et tilbakelagt stadium. Skjeen er nå i en annen hånd, og fire kjempekoselige folk står for den daglige drifta:

Arve Opedal

Urmas Pihl

Kristin Holsen Børve

Ingunn meland

Nå satses det i Norge, med bred distribusjon og aktiv markedsføring. Det vil du se her på bloggen i tiden framover. Historiene vil ikke handle om Isklar, men om andre av Hardangers spesialiteter. Jeg velger å kalle serien "Elementer i Hardanger". Den skal bestå av små og store saker fra dette området som sitter på en av de viktigste nøkkelene til hva det egentlig er å være norsk.

Isklar under skyene, et gangske typisk syn i Sørfjorden.

Følg gjerne Isklar på deres Facebook-side. Deler du stoffet er vi svært takknemlige, og si gjerne din mening. I respekt og fascinasjon av min oppdragsgiver dreier den første episoden i ELEMENTER i Hardanger seg rett og slett om ... VANN!

Kilden i Herrsetelia, oppunder Folgefonna Nasjonalpark..

ELEMENTER i Hardanger

Jeg hintet i mitt forrige, noe dramatiske, innlegg om at det også skjer svært hyggelige ting for tiden. En skikkelig humøropptur har det vært å komme i kontakt med Isklar. Dette naturlige mineralvannet tappes rett fra kilden under Folgefonna Nasjonalpark, hvor det pipler ut i fra fjellsiden. Mer om det skal dere ganske snart få se i en mini-doku jeg har klar, men nå vil jeg bare gi noen glimt av hvor vakker en landsdel jeg boltret meg i for et par uker siden.

Fra Folgefonn til Hardangervidda, Isklars tapperi ligger vis a vis, helt nede ved fjorden.

Mest solide busskur siden grabben i  Bjørnevatn ...

Perfekt!

Kruttsterk kaffe ...

Foto fra denne serien legges også ut på facebooksiden til Isklar, som ønsker å fremheve hvor vakker, unik, tradisjonell og spektakulær Hardanger er. Mer om den nye serien snart, altså, men her har dere noen stillbilder som vel kan skjerpe apetitten.
    Som dere ser, var jeg mildest talt griseheldig med været - men som de neste innleggene vi vise ... også med menneskene!

Nordlige del av Folgefonna Nasjonalpark

REIS ... til Hardanger!  :o)