Isklar presenterer: Hardingfela

Hardanger Folkemuseum ligger i Utne, tidligere et knutepunkt mellom ferger og bilvei, ytterst på Folgefonnhalvøya. Det finnes lokalt folk som fremdeles betegner denne avsides plassen som sentral, men de har ett litt annet verdensbilde enn de fleste som suser over Hardangerbrua på motsatt side av Sørfjorden.

Tilgjengeligheten har blitt en utfordring, ikke minst fordi bussene også går sjeldnere enn før, men desto mer eksotisk og ekslusiv blir denne delen av Hardanger, hvor bugnende frukthager, den legendariske Buførevegen, tilgangen til Folgefonna, det herlige gamle klyngetunet på Aga, lokale kunstnere, kortreist mat, staselige Utne hotell og ikke minst Hardanger Folkemuseum venter den besøkende.
    Etter å ha blitt kjent i området, undres jeg over hvorfor jeg ikke hadde hørt om denne halvøya før jeg takket være videoprosjektet igangsatt av Isklar nå har tatt et realt dypdykk. Forklaringen er så langt jeg kan se, at promoteringen av området stort sett består i å sette en kasse epler i veikanten. Det var vel å sette det litt på spissen, men her har man helt klart en jobb å gjøre.


Denne videoen handler om en av de helt unike opplevelsene du kan få i Hardanger, og da især på Utne, hvor en fabelaktig samling av Hardingfeler er utstilt. Her driver nå Arne Jordan vedlikehold av feler og juniorspelemannslag møtes til øving. Det er faktisk yngre krefters initiativ som har blåst ny glød også i de eldre, som med stor success deltar i kappleiker og faktisk har funnet en ny glede i å spille sammen. Du kan jo fort bli einstøing av å være spelemann, men da lærer du jo heller ikke noe nytt. Kunnskapen går jo fra fele til fele, musiker til musiker. Slik det alltid har vært.

Velkommen til Hardanger. Velkommen til Hardingfelas verden.