Sørfjorden og miljø

Gravlunden i Lofthus, sett fra Hardanger Folkehøgskole

Tilbakeblikket på min storslåtte ankomst sørvestlandet må fullføres. Etter den staselige ferden med Mathilde tråkket jeg innover i den idylliske Sørfjorden. Skjønt idyllisk og idyllisk. Riktignok henger stor rød frukt tungt på trærne i bratte eplehager - og noen av de store varmekjære løvtrærne har fremdeles en brennende parykk av høst - men under vannflaten hersker ikke samme harmoni.

et forsvarsløst offer for eplesang

det perfekte hardangereplet

en menneskelig tragedie

Sørfjorden var og er en miljøkatastrofe. Fra min tid i Natur og Ungdom husker jeg den som "verdens mest forurensede fjord", og selv om mye er gjort siden åttitallet blir det fremdeles advart mot å spise bunnfisk i indre halvdel av Hardangerfjorden, samt skjell og hummer i denne "naturperlen" jeg sykler forbi.
   Odda er jo en industriby. Svære stygge skitne rustne monstre står som en science fiction utgave av en feilslått fremtid. Odda smelteverk (nå konkurs), sinkverket Boliden Odda (tidl. Norzink) og jernverket Tinfos Titan and Iron (tidl. DNN aluminium) har tilført PCB, kvikksølv, klorforbindelser, bly, sink og kadmium i store mengder. Disse havner innenfor terskelen i fjorden, og frigis over tid til vannmassene, hvor næringskjeden forgiftes.
    Fjorden er langsomt på bedringens vei (dykkerfilm), men tilstanden er rett og slett en skam for Norge, selv etter mange år med utslippskutt og forskjellige tiltak for å bedre situasjonen. Aluminiumsfluoridfabrikken Boliden har i følge naturvernforbundet fremdeles Norges største punktutslipp.

-klikk meg større!

absurde tall

Det er egentlig ganske utrolig hva vi har utsatt naturen for. Og det er tankevekkende hvor lang tid fjorden krever for å komme seg etter en slik sjokkbehandling - sjekk disse tallene:

1985: Høyeste målte industriutslipp; 1 tonn kvikksølv, 1835 tonn sink, 773 tonn bly og nesten 24 tonn kadmium.

2010: Utslipp fra industrien redusert til 2 kilo kvikksølv, 6,6 tonn sink, 747 kilo bly og 37 kilo kadmium.

Som en kontrast til denne elendigheten, finnes også noe av det reneste og mest delikate vannet vi har nedi denne fjorden - men det går i rør! Mer om det i neste blogginnlegg...


God Reise

Medias "reisesatsing"

I dag ble jeg glad. Jeg leste en reiseartikkel om Dresden i Aftenposten Reise. Ikke en liste over de ti verste eller ti beste eller en av de ukentlige pressemeldingene fra SAS eller Norwegian som forteller om drivstofftillegg eller erfaringer fra kabinpersonalet ... men en skikkelig ekte reiseskildring om Dresden. Jeg har vært i Dresden, og jeg syntes det var en møkkaby, men det har nå blitt lenge siden, så jeg trengte den artikkelen. Mitt syn på Dresden endret seg, jeg ble klokere og jeg ble nysgjerrig.

REISE !

Bjørn Brøymer er en erfaren journalist, som har skrevet om en by han har et forhold til. Han kjenner folk, han formidler menneskemøter, han trekker fram historikk og utvikling og gir meg lyst til å lære mer og se byen selv. Det utroligste er at artikkelen ikke er fulgt av en "fakta-spalte" som promoterer et reiseselskap som kan ta deg dit og hvor du bør spise. Alt vi får servert, er en engasjert artikkel om en by som betyr noe for forfatteren. Hvor befriende. Slikt vil vi ha mye mer av. Ekte reisestoff. Ikke pressemeldinger og nyheter med "reisetagg" – men ekte reisestoff!

Fravær av god feature i reiseseksjonene har lenge underbygget påstandene til Framtiden i Våre Hender. Foruten å komme med det gode forslag å forby reklame for flyreiser, har de nemlig kåret Aftenposten Reise til årets miljøversting, ettersom de gjennomskuet at formålet med seksjonen primært er å selge annonsørenes flyreiser. Situasjonen er slett ikke bedre i de andre avisene, men slik behøver det ikke være. Heia feature og heia Bjørn!