Reiseseksjonens svadarekord?

Det er på tide å beklage seg over reisejournalistikken igjen. Simmi Kaur i Aftenposten følger opp sin innsats for posten "Møkkareisejournalistikk" og overgår seg selv. Jeg beklager meg jevnlig over at enkle, meningsløse rapporter oversettes og presenteres for å fylle reiseseksjonene i avisene. Det er skrikende mangel på originalt stoff. Hittil har det imidlertid sett ut til at journalistene har forstått det de henter fra andre kilder, så spaltefyllet i det minste er korrekt, om ikke interessant. Originalsakene har også vært ulastelig saklige og lettfordøyelige. Denne gangen vet jeg imidlertid ikke om jeg skal le eller gråte.

Fem byer du bør se...
Aftenpostens overskrift lover oss fem severdige byer, men i teksten fremgår like nedenfor at den ene byen er en ubebodd øygruppe, en annen er en vulkan og en tredje er ... New Zealand! Jeg klager normalt ikke på skrivefeil, men her er det så skrikende slurvearbeid at hverken journalist eller desk kan ha kikket på hva som er skrevet før det gikk på nettet. Middelmådighet ligger langt over dette nivået.

Tromsø og Calcutta er de eneste byene på listen over byer, så jeg ble nysgjerrig på hvordan Rough Guides ellers så edruelige reportere hadde ressonert seg fram til et slik resultat. Umiddelbart ble jeg lettet på deres vegne, ettersom deres overskrift ikke nevner et ord om byer, men formuleringen "five places", som utmerket kan inkludere både ubebodde atoller og ildsprutende fjelltopper.

vel røft av Rough Guides
Ettersom jeg allerede var inne på siden og nylig selv hadde fornøyelsen av å besøke og bejuble Tromsø, studerte jeg begrunnelsen av denne hyllesten. Respekten for Rough Guides forsvant like fort som den kom. Hør bare:

The Tromso Northern Lights Festival, Nordlysfestivalen to the locals, runs roughly from November 21st to January 21st, during which time the city's population swells substantially.

Ikke rart de er imponert! En to måneders festival, med økt befolkning i mesteparten av mørketiden! Hvor i all verden fikk de det i fra? De legger til at dette er et "spesielt spesielt" sted for nordlysbetraktning, ettersom få andre steder på jorda hvor du kan se nordlys (stavet uten stor "N", som ellers er navnet på avisa i nord) er så hyggelige! Det er virkelig en fjær i hatten for Tromsø, som dermed danker ut perler som Fairbanks og Murmansk. Det blir litt som å være verdensmester i skiskyting.

Herved utdeles altså en dobbelt tupp i rumpa til reisejournalister. Dere gjør narr av oss.


god reise,
Paul

Tøv i Reiseseksjonen

Jeg elsker å reise og vil gjerne holde meg orientert, men sitter og blir en sur gretten gubbe, misfornøyd og vrang. Hva har skjedd? Jo, avisene har greid det igjen, denne gang var det Aftenpostens tur. Kanskje burde jeg slutte å kommentere slikt, for "Pauls Planet" skal helst være et muntert sted å være, men ærlig talt, hva synes du om følgende (og eneste) reisetips for Sverige:

Husk alltid å rope "skål" når du klinker med glassene.

Dette er en "etiketteregel" som er fin å ha på innerlommen, skal jeg tro ingressen til Simmi Kaur, journalist i Aftenpostens reiseredaksjon. Artikkelen hennes består av regionalt bestemte tips og råd, myntet på deg som vil komme en ny (ny?) kultur nærmere inn på livet.

En artikkel som denne kunne være interessant dersom den tok for seg praktiske tema og påpekte forskjellen mellom land som utøver dem på forskjellige måter. Bordskikk i Chile sammenliknet med Vietnam, Japan og Finnmark, for eksempel. Slik ville vi få innblikk i hvordan kulturer løser samme oppgave på forskjellige måter, og det ville være lærerikt selv for den som ikke har tenkt seg til destinasjonene.
    Heller får vi her servert fragmentert kunnskap som ikke kan brukes til noe. Hvem av oss har vel nytte av opplysninger som at du ikke skal gi bort paraplyer og lommetørklær til forretningsforbindelser i Japan? Og om så er tilfellet, at japanerne er overfølsomme på det området - kan jeg så vennligst få vite hvorfor? Det er kanskje en artig grunn, som faktisk kan lære oss noe om den kulturen.

Mange artikler som bygger på publiseringer av andre tidsskrift (denne kom fra USA Today) ender opp som hverken fugl eller fisk. Innhold som i utgangspunktet var myntet på et annet publikum (USAnere i dette tilfellet) og muligens i sin originale form hadde en helhet som gav mening, blir plukket fra hverandre og servert oss som billig og enkelt nettavisfyll uten snev av redaksjonell tyngde.
    Slikt skjer ikke i sport. Det skjer ikke i utenriksredaksjonen og det skjer jaggu ikke engang på kultursidene, men stebarnet som tross alt haler inn en pen slump annonseinntekter fra reiselivsnæringen - reiseseksjonen - jo den må ta til takke med slikt søl.
    Eller hva synes du om å få vite:

• Russland: ... gaffelen holdes i venstre hånd og kniven i høyre ...
• Asia: ... ikke bruk føttene til å peke på ting eller mennesker ...
• Frankrike: ... ikke snakk om penger (regningen, antar jeg) når du spiser ... 

Kjære reiselivsjournalister. Gjør research og spill på egne praktiske erfaringer. Del deres kunnskap på en inspirerende måte og gjør oss klokere og interesserte i å reise. Dere lever i samme verden som ekspertkommentatorer i sporten og kritikere på teater, og vi som bruker tid på å lese det dere skriver krever at dere har tilstrekkelig respekt for oss og for deres eget fag til at vi ikke kaster vår tid ut av vinduet. Det er nemlig nok godt stoff om verdens fabelaktige utfordringer andre steder.

Vi trenger dere ikke. Men dere trenger oss.

Medias "reisesatsing"

I dag ble jeg glad. Jeg leste en reiseartikkel om Dresden i Aftenposten Reise. Ikke en liste over de ti verste eller ti beste eller en av de ukentlige pressemeldingene fra SAS eller Norwegian som forteller om drivstofftillegg eller erfaringer fra kabinpersonalet ... men en skikkelig ekte reiseskildring om Dresden. Jeg har vært i Dresden, og jeg syntes det var en møkkaby, men det har nå blitt lenge siden, så jeg trengte den artikkelen. Mitt syn på Dresden endret seg, jeg ble klokere og jeg ble nysgjerrig.

REISE !

Bjørn Brøymer er en erfaren journalist, som har skrevet om en by han har et forhold til. Han kjenner folk, han formidler menneskemøter, han trekker fram historikk og utvikling og gir meg lyst til å lære mer og se byen selv. Det utroligste er at artikkelen ikke er fulgt av en "fakta-spalte" som promoterer et reiseselskap som kan ta deg dit og hvor du bør spise. Alt vi får servert, er en engasjert artikkel om en by som betyr noe for forfatteren. Hvor befriende. Slikt vil vi ha mye mer av. Ekte reisestoff. Ikke pressemeldinger og nyheter med "reisetagg" – men ekte reisestoff!

Fravær av god feature i reiseseksjonene har lenge underbygget påstandene til Framtiden i Våre Hender. Foruten å komme med det gode forslag å forby reklame for flyreiser, har de nemlig kåret Aftenposten Reise til årets miljøversting, ettersom de gjennomskuet at formålet med seksjonen primært er å selge annonsørenes flyreiser. Situasjonen er slett ikke bedre i de andre avisene, men slik behøver det ikke være. Heia feature og heia Bjørn!