Næring etter Tæring

Denne posten skal handle om et sammensurium av penger, utstyr, sponsing, finansering og reklame. Av og til møter en seg sjøl i døra med holdninger og moralske prinsipper, andre ganger er det mirakler som skal til for å unngå økonomisk ruin. Jeg balanserer på en skarp kant og har som overordnet motto at det ikke skal settes tæring etter næring, men næring etter tæring for å skape et liv med innhold og glede.

velg kvalitet og etikk

Det er skrevet mye om "content marketing" i media og skjult reklame i blogger. Da jeg startet med fjernsyn på nittitallet var produktplassering fremdeles fy skam og jeg fikk faktisk en sponsor til å gi penger til gode formål heller enn til meg, for å unngå å komme i konflikt med reglene. Å få betalt for å vise et plagg på skjermen ville ikke ta seg ut. Slik er det ikke lenger, men jeg føler for å forklare hvordan jeg vurderer og praktiserer.

Om det er noe jeg ikke ønsker å bidra til, er det utstyrshysteri og overforbruk. Ikke kjøp nytt før du virkelig har et behov, men kjøp da noe som varer og som er produsert av ansvarlige folk på en forsvarlig måte. Det finnes åpenbart mange gode alternativer til de merkene jeg bruker, men det er opptil deg å bestemme hvor dine penger skal gå. Husk at det er dine penger som styrer verden, du er markedet og det er markedskrefter som rår.
    Vil du ha gigantiske varehus som skviser ut nisjebutikker med personlig service, så får du det. Pengene dine ordner opp. Vil du ha billig importerte artikler uten medfølgende kompetanse, og gjerne ødelegger for ildsjeler som har bygget opp kunnskap og erfaring, så er det bare å cashe ut til de mest glorete annonsene. I mange tilfeller ender du opp med mindre glede, mindre bruk og mer skit i garasjen - til dårligere totaløkonomi. Men det er helt opp til deg.

Jeg har lyst til å hylle de som har støttet meg opp igjennom årene. De er noen snålinger og jeg skjønner dem ikke helt. De får ikke all verdens profilering gjennom å støtte mine prosjekter og mine "konstruktive tilbakemeldinger" går stort sett ut på at jeg er sabla fornøyd, men til tross for min tvilsomme "C-kjendis" status gir de seg ikke. Tvert i mot, må jeg si. De er positive, morsomme, oppmuntrende og takknemlige. Det er forunderlig hvor mange ekte entusiaster jeg har kommet over, ikke bare i friluftslivssegmentet, men også blant oppdragsgivere, foredragssteder og andre som jeg har hatt gleden å jobbe med. Noen av de minste kan nevnes først:

De gode hjelpere

Beaver-tralla som jeg dro Korintha på i første del av Paul padler Nabolaget var suveren, og eieren Kristian, som jeg møtte i en haug med døde høner som var mat til huskyer i en låve i Spydeberg, var herlig.

Broderi og Lasereksperten har trykket de flotte trøyene, sydd jakkemerket mitt og trykket på sykkelbagene. De er utrolig dyktige og Torbjørn har vært super med meg - tidligere omtalt i dette blogginnlegget.

Det kan gå lang tid mellom hver gang jeg har behov for å snakke med en sponsor, nettopp fordi utstyret jo er så sabla holdbart. Det gjelder for eksempel Alfa Sko. Produktene bare varer og varer og varer. Faktisk tror jeg de har ny markedsføringssjef nå, så spørs om de husker meg i det hele tatt, he, he...

Sykkel- og kajakkgreier er selvfølgelig av mine viktigste dingser på tur. Siden forrige århundre er det Foss Sykler (Trek) og Eian Fritid (Fritidstunet) som er bidragsytere på dette området. Ikke nødvendigvis med siste skrik til hvert prosjekt, men som herlige inspiratorer som hjelper når det trengs. Syklene holder jo i årevis og kjære Korintha har både vært med til Adriaterhavet, Færøyene og Nabolaget. Men Robert, Inger Line og Hege er 100% superfolk, flinke, dedikerte og oppriktige mennesker.

Bekledning er også sentralt. For å starte innerst er det bare Brynje som gjelder for meg. Ull, ull og atter ull, gjerne hele året. Da snakker vi originalen, med hull, kunnskap, tradisjon og skikkelig vare. Undertøyet er så sabla imponerende, dessuten er Jacob og Anders reale karer.
    Jeg har vært gjennom et par leverandører før det ble Fjällräven, som med flere aktuelle merker føres av Fenix Outdoor på Lillehammer. Det slitesterke stoffet G-1000 er jeg totalt tilhenger av, og tekniske løsninger er fenomenale - ikkeno' mer goretexjakker på denne gutten (Eco-shell fra resirkulert polyester når det høljer ned). Dunen til soveposen er produsert etter høye etiske regler. Ryggsekken er fabelaktig. Kjøkkenet Primus og oppladbare batterier og solceller fra Brunton har jeg heller ikke noe å si på. Topp ting. Og som kronen på verket er Jon Arne alltid verdens hyggeligste fyr å snakke med!

Telt er en annen greie. Her vakler jeg til vanlig bruk mellom Hilleberg the Tentmaker "Staika" og Fjällräven "Dome 2". De er temmelig like, men Staika er lettest og sette opp og Dome er finest når det først står. Det jeg har funnet ut, er at jeg elsker å sove i blått telt ... Men igjen, menneskene bak, etc, etc ... :) Hilleberg har også mindre telt av ypperste kvalitet, som jeg bruker når vekt er viktig.

Prosjektene

Reisene mine startet i det små, men ble raskt store. Eventyr og ikke berømmelse var motivasjonen, og det vokste inn bøker og tre serier i TV2. Mye var tilfeldigheter, men det gjelder å benytte seg av muligheter som dukker opp. Færøyene og Island ble finansert av kulturinstitusjoner og bokforskudd, det bar seg så vidt, mens de to jeg har gjort for private firma ble til gjennom oppmerksomhet jeg gav dem her i bloggen. Det gjaldt "Tour Boreal" (som fikk en sørgelig slutt, les om sviket til sjefen i Boreal Transport og om reisen som startet det hele) og "Elementer i Hardanger", som ble utløst av denne bloggposten om Isklar. Remi i Isklar er en sjef det finnes få av - djævelsk herlig person, som likte filmen om Isklar i Hardanger. Alle program ligger i høyre marg, få kjenner Norge som meg etter dette.

Det som er viktig, er at prosjektene er morsomme og lærerike. Det later til å smitte over på samarbeidspartnere, som i årets "Paul padler Nabolaget" har vært TV8 og Japan Photo. Her har det vært mye glede og gjensidig oppbacking, basert på tillit og litt galskap. Andreas skal ha mye av æren for denne serien, etter å ha "mast" på meg over lengre tid for at vi skulle realisere dette lokale eventyret som ble produsert med støtte av Medietilsynet. Tilsvarende skal jeg ha æren for samarbeidet med Japan Photo, etter å ha insistert enda lengre enn Andreas med meg. Grunnen er rett og slett at jeg foretrekker å jobbe med folk og firma som jeg liker og står inne for. Fotosjappa er midt i blinken i så måte. Lag en fotobok, sier jeg bare - nå også med mobiltelefonappen!

penga

Økonomisk har det ofte vært nære på, men på merkelig vis har jeg sjangla meg igjennom. I perioder har jeg leid leiligheten min ut når jeg har vært på langtur og stort sett er forbruket lavt, det hjelper. Jeg slipper etterhvert utgifter til frisør, regnskapet tar jeg selv, ikke har jeg bil eller barn, Kiwi'n på hjørnet har lavpris på nøkkelhullprodukter...

Nytt er at jeg har fått boligkreditt, så jeg slipper å betale fast hver måned av en inntekt som svinger fra ikkeno til helt OK. Hovedutgiften er video og data. Særlig på videosiden har det skjedd enormt mye, og nå eier jeg alt utstyret selv. Det er herlig å slippe å låne.

Så der har du meg. Jeg får spørsmål om slike ting på foredrag og mail, så heretter har jeg dette å vise til. Grunnregelen er, at jeg er på jakt etter verdiene i livet som gir meg mest. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er en kjempeegoist. Først når jeg er glad, har jeg noe å bidra med til andre. Denne gleden ønsker jeg å finne på min egen måte, og ikke utifra propagandaen samfunnet bombarderer meg med. Heldigvis har jeg mange, mange gode eksempler på folk som får til akkurat dette. Det er bare å se et par av programmene mine, så skjønner du hva jeg mener.

Sett næring etter tæring. Få kvalitet inn i livet, både når det gjelder folk og gadgets. Tenk globalt - handl egoistisk - det er egentlig samme sak.

Paul padler Nabolaget

Oi, oi, oi ... dette har virkelig tatt av. Med vilje gikk jeg og TV8 litt lavt ut, for først å være skikkelig i gang når dette ble kjent. Er lei av alle som står frem midt i turforberedelsene. Nå er ting i full sving - og det så til de grader!

Hva er dette?

Det er faktisk Andreas i TV8 som skal ha æren. I en årrekke har han ymtet frempå på om jeg ikke kan gjøre noe lokalt. Etter å ha syklet landet opp og ned og senere fordypet meg i Hardanger, ser jeg tydeligere og tydeligere at det er ubegripelig mange gode historier som det store stygge overkommersielle media bare stryker forbi. Disse har jeg virkelig sansen for. For meg blir det enda mer historiefortelling, når du ikke støtter programmet på en kjendis som selger seg selv eller eksotiske kulturer som er mettet av det fjerntliggende ukjente. Det jeg vil fortelle om nå, er det som ligger rett for nesa på deg. Skikkelige herlige folk som gløder for ett eller annet de gjerne deler, men som aldri fikk sjansen før jeg kom forbi. Og jeg setter høye krav. Her skal det være bra saker for å fortjene min oppmerksomhet!

Utvid din nære horisont

Kortreiste opplevelser. Du kan gjennomføre dem på en lørdag. En langhelg. En fellesferie med lavbudsjett. Jo bedre du kjenner din regions kultur, severdigheter og historie, desto gladere, tryggere og helere blir du. Tenk på miljøet, reis stutt av og til. Lær noe. Lær å lage bål i skogen. Lær å kos deg ute. Lær om våtmark, vannkraft, båtbygging, forsvarshistorie eller lær rett og slett å lære deg selv bedre å kjenne. Jeg ser mange som løper fra seg selv, men det er ikke den måten du skal utfordre deg på. Du skal ta deg selv imot, og da kan det hjelpe å komme seg unna det daglige kjaset.

Spontant og ekte

Det er ikke noe galt med TV'n din i seg selv, men den har en uheldig evne til å fylle eteren rundt deg med søppel. Budskapet hjernevasker og fordummer i alt for stor grad. Program om naturen som kunne lært deg noe, dreier seg bare om tull og tøys, og kjendiser framstilles i alle fasonger fordi de nettopp er ... kjendiser! Skapt av media, melket av media. Og du sitter der og svelger unna.
    På bakgrunn av dette har jeg nå tatt en vri. De fleste av de som blir med i programmet kontaktes som oftest dagen før opptak. Sjefen i Kykkelsrud Kraftverk så teltet mitt utenfor da han kom på jobb, tre kvarter senere var vi i gang. Slik blir det ekte reaksjoner av, og hittil har det gått fabelaktig bra. Dykkerklubben her i Fredrikstad trommer sammen til ekstraordinær dykketur med skuta si, og ornitolog, fisker og padler popper opp som kanin av en flosshatt.
    Alle er stolte. Alle har gleden i seg, men også bekymringen. Alle har en tanke, et budskap og en mening med det de gjør. Dermed har også jeg det. Og jeg gjør det alene, som jeg har gjort siden jeg padlet sydover i 1998. Jeg trives godt med å filme på denne måten.

Tenk sjæl!

Søren heller. Det er et kjempeunderskudd på individuelle tanker i samfunnet vårt. Vi er en gjeng med late diltere. Nå er det på tide å heve blikket og finne de verdiene som faktisk betyr noe for deg, uten at noen profitterer på det eller andre slaver for det. Du har en samvittighet. Vekk den og måk unna unnskyldningene du tåkelegger virkeligheten med. Vi kan fortsette som vi gjør, selvfølgelig kan vi det. Det er behagelig. Men da går nedtellingen fryktelig fort.

Å la noen opplevelser foregå lokalt er et skritt i riktig retning, og jeg håper at du på "Pauls Planet" på Facebook og på "pauls_planet" på Instagram (bra viewer uten innlogging: "#PaulpadlerNabolaget") kan finne inspirasjon til dette. Ta en kikk på hva Dagens Næringsliv skrev, og ikke minst innslaget fra turens start, som ble filmet av TV8. Den kanalen kan du lett følge på nett, så TV'n kan du pælme ut med det samme. Bli fri.

God reise.
;o)