07 February, 2011

Riga: GALLERI!

368 meter TV-tårn bak toget ...
Mange flere bilder i galleriet...

Når du først skal reise langt, og mellomlander, bør du benytte anledningen til å se deg rundt. Mange ruter østover gir slik mulighet for noen dager i Riga, og det er vel verdt det, byen er virkelig nydelig. Den er preget av Hansatiden, da byen var et knutepunkt i den himmelretningen, og har senere ligget under Sverige og Russland, før omveltningen til nåværende selvstendig stat kom i 1990. Fremdeles er omlag 30 prosent av innbyggerne russere, og det er mulig å spore en splittelse mellom de som ser framover og de som ser bakover, men den oppvoksende generasjon later til å ville riste av seg fortidens spøkelser.

Det var midt i Desember, da flyet mitt landet. Jeg var underveis til Moskva, og hadde ikke tatt så tungt på forberedelsene for langhelgen i Riga. Faktisk trodde jeg landet het Lithauen og ikke Latvia, noe jeg postet på FB og fikk et velfortjent møkkalass for. I det minste var jeg klar over at det er snakk om Baltikum og ikke Balkan, noe som delvis skyldes at jeg er temmelig godt kjent på Balkan, og delvis at jeg fløy en del av ruta med Baltic Air. Det gav jo et hint.

Flybussen tok ikke store sedler, så jeg slapp å betale, det er et godt tegn. Den tok meg over en av de fem broene over elven Daugava, med utsikt til Europas tredje høyeste TV-tårn, før jeg gikk på lykke og fromme inne i gamlebyen. Snøen lå i svære dynger i de smale gatene, som om ryddemannskapet hadde kapitulert i disse historiske stredene. "Leningrad Bar" lokket meg inn i et lokale preget av russisk retro, hvor trådløst internett satte meg i kontakt med min første vert i byen. Jeg benytter Couch Surfing for slike reiser, og vil beskrive denne geniale overnattingsformen i et senere innlegg.

Leningrad Bar
De tre dagene i byen bød meg party med en masse hyggelige folk i kollektivet til den første verten min og konsert med Latvias mest populære rockeband i følge med den andre, som hadde gratisbilletter. Ellers tok jeg deres råd for hvor jeg burde gå, spiste tradisjonell lokal mat i en skjult kneipe, drakk varm vin på juletorget og tok en naturligvis en dram Rigabalsam. Det blir med den ene, Jägermeister er julebrus til sammenlikning.

Lokalt ildvann
Latvierne selv ser ikke umiddelbart åpne og trivelige ut, men de responerer umiddelbart på humor og tar pent imot et kompliment. Det tok meg ikke lang tid å bestemme meg for at jeg liker dem, selv om de ikke snakker pent om seg selv. Kanskje nettopp derfor. De er veldig selvkritiske, nesten beklagende over sin evne til å dolke hverandre i ryggen.
    "Det beste måltid en latvier kan ha, er en annen latvier," fikk jeg opplyst av bartenderen i Leningrad. Kvinnene klaget på sin sin side over et statistisk underskudd på menn.
    "De vi har, gidder ikke å anstrenge seg for å få damer, så de er arrogante og late overfor oss," beklaget vertinnen min seg.

Min nye venn var ikke den eneste som kommenterte mennenes utilstrekkelighet, så her burde det være store muligheter for en galant nordmann. Og når vi er inne på kjønnstematikken må jeg nevne at Rigas kvinner har et fabelaktig talent til å beherske høye hæler på is og snø, et fenomen som senere i enda større grad trollbandt meg i Moskva, så følg med på bloggen. Jeg skulle jo videre, og det besøket får dere høre om i løpet av uka.

Husk: Mange Riga-bilder i GALLERIET! 

Aeroflot videre til Moskva. Tipp topp fly.