"You'll NEVER stop!"

begge foto: Einar Olai-Olssen (far)

"When you have started traveling, you will never stop!" Den gamle engelske damen sitter i bekmørket og betror meg dette. Vi skriver 1986. Jeg smiler tilbake til henne, for hun kjenner jo ikke meg. Hun kan ikke vite hvor lyst jeg har til å bli reklamefotograf, og at denne sykkelturen – som riktignok gikk over til å være en haiketur etter at sykkelen brøt sammen i Algerie – ikke er tenkt å sette presedens for fremtidens ferieturer.

Hun er døv for mine innsigelser, og nøyer seg med å smile. Jeg hører at hun smiler. Grunnen til at vi ikke ser hverandre, er at den lille Bedford Campingbilen hennes ikke har nevneverdig batterikapasitet. Etter noen omstendige britiske høflighetsformuleringer gav jeg henne lov til å skru av, etter at hun inviterte meg inn. Vi er i Portugal, naboer på en campingplass som nesten ikke har gjester så sent på sommeren.

Den gamle damen virker klok og rolig, der hun forteller at hun reiser alene, som pensjonist. Fremdeles arbeider hun som skribent når hun er hjemme, men så snart pengene strekker til fyrer hun opp bedforden, for det er reisene hun elsker.

En dag i 2011 kommer jeg til å ønske at denne kvinnen vet hvor mange ganger ordene hennes skal vende tilbake til meg og at de kommer til å stå i forordet i en bok og gjentas av meg når jeg for en førstereisende fortoner meg som gammel, rolig og klok. Men kanskje gjør hun det, og kanskje er hun slett ikke gammel. Hun ser bare slik ut utenpå.

Paul