05 February, 2011

Å Brøle til Tenåringer!

Det kan være en utfordring å stå foran en sal full av 15-18-åringer med den oppgave å skulle inspirere, motivere og stimulere dem de neste to timene.  Ungdom skraper med stolene når de kjeder seg, de må på do og tisse og fordyper seg i smarttelefonene og sidemannen. Det opplever jeg imidlertid ikke så ofte, på mine foredrag, og heller ikke i går, da storsalen i Drottningborg Skole i Grimstad var full av elever.

Det er vel riktig å si at det "tok av" da jeg skrek og gestikulerte mens jeg geleidet elevene gjennom bildeprogrammet fra Egypt. Tidligere på dagen hadde jeg hatt Latin-Amerika-foredrag for spanskklassen, og ble også bedt om å holde "ord for dagen". Det skortet ikke på oppmerksomhet.
   Når et slik opplegg virkelig klaffer, er det utrolig moro, og her gikk det som en drøm. Elvene var godt forberedt, ettersom klassene hadde brukt reisedokumentarene mine (DVD'en "Paul padler Latin-Amerika") i spansk og kultur-undervisningen. Min oppgave var å utdype kulturforståelsen, samtidig som jeg ville inspirere hver enkelt til å ta ansvar for sitt liv og sine talenter. Mitt liv får stå som eksempel på at det er mulig å velge annerledes enn de fleste.

Når du er tenåring i 2011, har du en sabla utfordring i det å finne din identitet og å bestemme deg for hva du skal bruke livet til. Slik var det ikke før, ikke på langt nær. Dengang stod valget mellom å følge i dine foreldres fotspor, eller å dra til sjøs. I 2011 kan du gjøre hva pokker du vil, men avgjørelsen du tar - ofte lenge før du har livserfaringen som kreves for et så skjebnesvangert valg - vil prege resten av livet ditt.

"Lev Ditt Liv!" roper jeg. "Ikke hør på løgnene rundt deg, for det de andre sier er ikke sant, og det de andre gjør er ikke noe du behøver gjøre. Tvert imot - vær deg selv!"

I tiden vi lever i, er det fullt lovlig - nærmest sosialt akseptert - å utforske og utrvikle deg selv, før du tar til med yrkesvalg og høyere utdanning - og for all del før du stifter familie. En effektiv måte å gjøre det på, er å investere et par år i å spare opp penger og å reise omkring i verden. I tillegg har du folkehøyskoler og førstegangstjeneste, som egner seg glimrende for å bygge livserfaring. Ved å ta denne tiden til å kjenne deg selv, til å akseptere deg selv og til å bli glad i deg selv, står du langt bedre rustet til å ta den viktigste avgjørelsen i ditt liv, nemlig hva du skal bruke det neste tiåret på.
   Resten av din jordiske tilværelse bygges på det du foretar deg i tjueåra. Og alt er lov. Alt er mulig. Det har det aldri vært før, og det kommer det for alt jeg vet ikke til å bli i fremtiden heller. Du er født med ski på beina og vinnerloddet i handa, mer privilegert enn noen har vært, både i tid og rom. Norge i denne generasjonen er et historisk uvirkelig utgangspunkt for selvrealisering. Det er rett og slett vår plikt å benytte mulighetene våre.

Det var rett og slett fabelaktig, hvilken respons denne herlige gjengen gav ...
Bildene ruller over lerrettet med erfaringer fra årevis med reising, jeg møter øyne som tydelig er revet med og får gode spørsmål og spontan latter, på Drottningborg VGS utenfor Grimstad. Elevene kommer opp etterpå med en grad av oppmerksomhet som nær gjør meg flau, men samtidig veldig glad. Jeg ser at beretningen om menneskemøtene, om utfordringene, om den spirituelle hjelpen og de rike erfaringene traff nøyaktig der den skulle. Det syntes i ansiktene, det skinte igjennom av spørsmålene og det hørtes av applausen, som knapt tok slutt.


På samme måte som jeg har lært av folk jeg har møtt på min ferd, lærte elevene i Grimstad noe av meg. Du tar og du gir. Vi er bare mennesker, og det er alle de andre også, eller som lærer Marit Jøssing sier: "Det finnes ingen fremmede - bare venner du ikke har møtt."
   Jeg vil tilføye: "Det gjelder deg selv også. Du må møte deg selv først!"