Folkehøyskole-moro

klikk på bildene for større versjon!

Det er alltid full fart på folkehøyskolene. Elevene drar rundt på planeten, har seminarer og prosjekter. Det er derfor ikke alltid lett å passe inn mine besøk, men vi klarte det på Borgund og Møre FHS. Sistnevnte var først ute, jeg ble innlosjert hos en voldsomt sprek og kunnskapsrik idrettslærer, med martial arts, massasje og klatring som spesiale. En senete, 100% hedersmann med en herlig kjernefamilie som hadde sterk afrikansk innslag. Det er alltid godt å møte tillitsfulle barn, og lillejenta satte nær ny rekord, noe som indikerer kjærlige og fordomsfri foreldre.

Det er tolv år siden siste besøk på Møre, og skolen har fått en oppgradering. En kjenning fra sist gang stakk innom, og elevene var helt topp. Det er rent merkverdig at så mange forskjellig ungdommer kan fungere så bra sammen. De aller fleste bor på dobbeltrom og tilbringer all sin tid i den sosiale "boblen" en folkehøyskole gjerne danner.

(klikk for å se større bilder i denne posten)

Jeg fyrte opp med foredrag torsdag formiddag. Skolen hadde sporty byttet rundt på timeplanen får at det skulle passe med min besøkstid, og tre og en halv time gikk alt for fort. Det ble knapt tid til spørsmål etterpå, men nettopp derfor foretrekker jeg å ha god tid på skolen, så ingen skal brenne inne med ubesvarte undringer. Elevene spurte om jeg ville bli en dag til, for å ta del i sjøsettingen av skuta de hadde snekret sammen som del av et rollespill. Ettersom flyteelementene var gjennomhullet av spiker, knøt det seg en viss bekymring til oppdriften, men det fikk stå sin prøve.

Skuta hverken sank eller kantret. Ettersom det var forventet at "sjøfolkene" kom til å havne i vannet som følge av skipbrudd, hoppet de sporty uti på eget initiativ under påskudd av å redde inn noe frittflytende løsøre (blant annet en Dart Vader maske). Da sjødyktigheten nå var bekreftet lot jeg meg lokke til en liten ferd på egen hånd. De må absolutt kunne si seg fornøyd med konstruksjonen!

Det er ikke rare bussturen videre til Moa utenfor Ålesund. Dette usjarmerende knutepunktet  tilbyr alt en nordvestlending kan ønske seg av shoppingsentre og varehus. Enda godt at det ikke er plasert midt i idylliske Ålesund. En perle av en kvinne dukket opp for å kjøre meg de siste kilometrene. Hun var lærer på vakt fram til lørdag, og sørget for at jeg hadde alt jeg trengte.

Besøkende elever fra Vik FHS var midt i en  en imponerende konsert idet jeg ankom. Senere på kveldene var det utlodning av gutta, til inntekt for Misjonsalliansen. Denne organisasjonen kom jeg i kontakt med i Bolivia, og jeg er imponert over innsatsen deres, så naturligvis måtte jeg også opp på catwalken. Auksjonariusen solgte meg inn som god på erotiske godnatteventyr og portrettfoto og vektla min overlegne erfaring i forhold til de andre objektene som gikk under hammeren. Stemningen stod i taket, og senere var det film med madrasser på gulvet i gymsalen og mulighet for å overnatte der, i en sosial klynge.

- gutta var i mindretall, men virket fornøyde med dét ...

Jenta som "kjøpte" meg. Håper du liker bildet...

Da jeg var på Borg i fjor lagde de en video med meg i hovedrollen, hvor jeg endte opp med å sitte i underbuks og padle i et innendørs badekar, så jeg er vant med at det skjer noe her. Også etter foredraget mitt på lørdagen var det full fres, da guttene hadde ansvar for aktivitetene og utfordret jentene med en "manndomsprøve". De sirkulerte mellom hugging av ved, opptenning av bål, tautrekking av bil (!), skifte av hjul etc. Det fremgikk med all tydelig at det er enkelte praktiske oppgaver selv oppegående og sporty jenter har absolutt null greie på.

Ved middagen spurte jeg de rundt meg om hva de mente jeg kunne forbedre på opplegget mitt. Jeg så fra den ene til den andre, og det lot til at de tenkte nøye over saken. "Er det et ord jeg brukte for ofte, irriterende fakter eller tema jeg overdrev?" lurte jeg på.
    Omsider kom svar fra min sidemann: "-Nei. Hadde det vært noe som var dritt, ville vi sagt fra om det!"

Det er vel bestått!

;o)


Paul

Å Brøle til Tenåringer!

Det kan være en utfordring å stå foran en sal full av 15-18-åringer med den oppgave å skulle inspirere, motivere og stimulere dem de neste to timene.  Ungdom skraper med stolene når de kjeder seg, de må på do og tisse og fordyper seg i smarttelefonene og sidemannen. Det opplever jeg imidlertid ikke så ofte, på mine foredrag, og heller ikke i går, da storsalen i Drottningborg Skole i Grimstad var full av elever.

Det er vel riktig å si at det "tok av" da jeg skrek og gestikulerte mens jeg geleidet elevene gjennom bildeprogrammet fra Egypt. Tidligere på dagen hadde jeg hatt Latin-Amerika-foredrag for spanskklassen, og ble også bedt om å holde "ord for dagen". Det skortet ikke på oppmerksomhet.
   Når et slik opplegg virkelig klaffer, er det utrolig moro, og her gikk det som en drøm. Elvene var godt forberedt, ettersom klassene hadde brukt reisedokumentarene mine (DVD'en "Paul padler Latin-Amerika") i spansk og kultur-undervisningen. Min oppgave var å utdype kulturforståelsen, samtidig som jeg ville inspirere hver enkelt til å ta ansvar for sitt liv og sine talenter. Mitt liv får stå som eksempel på at det er mulig å velge annerledes enn de fleste.

Når du er tenåring i 2011, har du en sabla utfordring i det å finne din identitet og å bestemme deg for hva du skal bruke livet til. Slik var det ikke før, ikke på langt nær. Dengang stod valget mellom å følge i dine foreldres fotspor, eller å dra til sjøs. I 2011 kan du gjøre hva pokker du vil, men avgjørelsen du tar - ofte lenge før du har livserfaringen som kreves for et så skjebnesvangert valg - vil prege resten av livet ditt.

"Lev Ditt Liv!" roper jeg. "Ikke hør på løgnene rundt deg, for det de andre sier er ikke sant, og det de andre gjør er ikke noe du behøver gjøre. Tvert imot - vær deg selv!"

I tiden vi lever i, er det fullt lovlig - nærmest sosialt akseptert - å utforske og utrvikle deg selv, før du tar til med yrkesvalg og høyere utdanning - og for all del før du stifter familie. En effektiv måte å gjøre det på, er å investere et par år i å spare opp penger og å reise omkring i verden. I tillegg har du folkehøyskoler og førstegangstjeneste, som egner seg glimrende for å bygge livserfaring. Ved å ta denne tiden til å kjenne deg selv, til å akseptere deg selv og til å bli glad i deg selv, står du langt bedre rustet til å ta den viktigste avgjørelsen i ditt liv, nemlig hva du skal bruke det neste tiåret på.
   Resten av din jordiske tilværelse bygges på det du foretar deg i tjueåra. Og alt er lov. Alt er mulig. Det har det aldri vært før, og det kommer det for alt jeg vet ikke til å bli i fremtiden heller. Du er født med ski på beina og vinnerloddet i handa, mer privilegert enn noen har vært, både i tid og rom. Norge i denne generasjonen er et historisk uvirkelig utgangspunkt for selvrealisering. Det er rett og slett vår plikt å benytte mulighetene våre.

Det var rett og slett fabelaktig, hvilken respons denne herlige gjengen gav ...

Bildene ruller over lerrettet med erfaringer fra årevis med reising, jeg møter øyne som tydelig er revet med og får gode spørsmål og spontan latter, på Drottningborg VGS utenfor Grimstad. Elevene kommer opp etterpå med en grad av oppmerksomhet som nær gjør meg flau, men samtidig veldig glad. Jeg ser at beretningen om menneskemøtene, om utfordringene, om den spirituelle hjelpen og de rike erfaringene traff nøyaktig der den skulle. Det syntes i ansiktene, det skinte igjennom av spørsmålene og det hørtes av applausen, som knapt tok slutt.

På samme måte som jeg har lært av folk jeg har møtt på min ferd, lærte elevene i Grimstad noe av meg. Du tar og du gir. Vi er bare mennesker, og det er alle de andre også, eller som lærer Marit Jøssing sier: "Det finnes ingen fremmede - bare venner du ikke har møtt."

   Jeg vil tilføye: "Det gjelder deg selv også. Du må møte deg selv først!"