folkehøyskolenes tur

For tolv år siden syklet jeg rundt Norge med en blytung tilhenger. Fire fremvisere, to kassettspillere og 750 glassmonterte lysbilder ble brukt på bortimot ett hundre foredrag totalt. Nå er jeg igang igjen, og ser at svært mye har endret seg, både i Forsvaret og på folkehøyskolene, hvor jeg holder flest show.

- de fleste trives svært godt.

Det later til å være svingninger i antallet barnefødsler som har påvirket inntaket til folkehøyskolene. Da jeg foretok den første turneen på nittitallet var mange elever helt nede på 16 år. De var umodne, fremdeles under foreldrenes ansvar og i mange tilfeller en stor disiplinær utfordring for skolene. De kunne faktisk virke som om enkelte foreldre sendte ungene på kristen folkehøyskole for å få skikk på dem, dog med vekslende hell, etter hva jeg kunne se.

De siste ti år har det skjedd en enorm endring. Søkemassen er større og skolene har gjort seg mer attraktive, så nær sagt alle elever har fullført videregående skole før de tar det kloke valg å begynne på folkehøyskole. Også samfunnets generelle utvikling med seksuell frigjøring og sosiale medier gjør at disse ungdommene fremstår langt mer bevisste og sikre på seg selv enn tidligere. Noen lærere hevder sågar at det var bedre før, da de hadde et "råmateriale" som virkelig trengte året i internat for å komme på rett kurs. Det var et større potensial for endring og påvirkning den gangen.

Som foredragsholder opplever jeg ikke den store forskjellen, selv om atmosfæren på skolene er dramatisk endret. Den gang var lærerne nervøse for at elevene ikke skulle kunne holde konsentrasjonen i to timer, men nå nøler ingen med å la meg holde på i fire. Elevene gir samme tilbakemelding:

• 1990: "Første gang ingen måtte på do i løpet av foredraget!"
• 2011: "-Beste foredrag i år!"

Så budskapet når fram.

- man kommer tett på hverandre, på folkehøgskolen

En forskjell fra da til nå er at antall reiselinjer har eksplodert. Dette er naturligvis midt i blinken for meg. Selv om kulturforståelse, selvrealisering og utprøving av egne grenser alltid vil være aktuelt på en folkehøyskole, er det klart at håndfaste reiseerfaringer er gull verdt. Det er mange som driver friluftsliv, vannsport og foto/video også ... så her slår vi mange fluer i en smekk. Rett som det er holder jeg mer enn en presentasjon på hver skole, for jeg har materiale i massevis.

Hallingdal, Elverum og Jeløy gikk veldig fint. I går hadde jeg nitti elever på Møre Folkehøgskule og i morgen venter Borgund FHS utenfor Ålesund. Møre sender klassene sine til Kina, Sør-Afrika og Egypt, mens Borg betegner seg som selve reiseskolen. Dette skoleåret blir for mange det første skikkelige møtet med land og folk fjernt fra deres eget. De veiledes av bevisste og kunnskapsrike lærere og får en fabelaktig mulighet til å gjøre verdifulle erfaringer på en rimelig trygg måte.

Mange av elevene forteller meg om deres egne drømmer fremover, og ber om råd. De har muligheten nå, før de går i fella og følger samfunnets vedtatte løgner om umiddelbart behov for utdanning, familie, bil og hjem. Denne gløtta i livet deres gir muligheter de kanskje aldri får igjen - og min oppgave er å få dem til å ta vare på dem, og skape sitt eget liv!

Et rollespill på Møre Folkehøgskole resulterte i sjøsetting av denne skuta ...