Med denne episoden er Tour Boreal ved veis ende. 21 program ble det til. I prosessen har jeg blitt kjent med Norge på en helt ny måte, fått venner i hele landets lengde og blitt fortløpende inspirert, moret og i ett tilfelle også kurert, av de ildsjelene jeg har møtt. For ildsjeler finnes over alt, så mye har jeg i det minste fått bekreftet. Jeg håper inderlig at disse erfaringene også har vært til glede for deg, og alle skal vite at all denne positiviteten langt overskygger konflikten som vokste fram mellom meg og ett enkelt kontor i Stavanger. Den saken er nå død og begravet. Livet går videre.
Og ... at livet går videre, det er hovedpersonen i episode 21 det beste bevis på. Hvem skulle vel tro at en sjåfør som forfalt til fyll og alkoholisme i årevis, skulle reise seg igjen, og eie sitt eget busselskap? Det står det jaggu respekt av. Nå bor han i campingvogn om vinteren, og reiser rundt i Europa om sommeren. En tvers igjennom herlig karakter, denne erfaringsrike tørrlagte nordlendingen. Jeg lot ham få siste ord i episoden - og dermed i serien. Kloke folk skal man lytte til - og uttalelsen skal bli min mantra.
No comments:
Post a Comment