Rav!

Rav er havets gull.

Rav er et vidunderlig vakkert materiale som finnes i store mengder i jordsmonn i Baltikum og også på havbunnen i Kattegat. Den sistnevnte er av den høyeste kvalitet. Dette har jeg skrevet en del om i blogginnlegget "Læsø har ekte hav-rav!". Nå vil jeg bare avgi rapport om julens funn. Det var nemlig litt utenom det vanlige.
    Den kanskje største bomben var at min far har den høyeste gjennomsnittsvekt noensinne registrert per ferie. Det gir ham nok en livstidsrekord, for han er den som aldri finner noe som helst, men denne gangen snublet han over et stykke for stort til å overse. Den størrelsen dividert på én sikrer ham dermed plass i familiens rekordbok.

To gode munnfuller ... jeg vet det er litt sprøtt, men jeg mister dem ikke på den måten...

    Selv fant jeg i går hele 153 stykker, som jeg som jeg pleier oppbevarte i munnen. Selv om de fleste er svært små, ble det etterhvert vanskelig å snakke. I dag ble det ganske nøyaktig hundre. De aller fleste av disse lå på et areal som måler ti ganger tre meter. Vi fant nemlig et ravpinnelag. Og ikke et hvilket som helst ravpinnelag, men ett som var urørt av river, støvler og menneskefingre. Vi var altså først, og det skjer ikke ofte.

Slik "skal" det se ut. Store og små klumper blandet med materiale med samme egenvekt.

   Hva som skyller opp på stranden, avhenger av strømmer, bølger og vind. Det har vært mye storm i det siste, og deg øker spenningen på stranden. Vi kjenner til plasser hvor mulighetene er størst for at ravet kommer inn, og gjenkjenner fort den type oppskylt materiale som kan inneholde dette havets gull. Det er dette vi kaller et ravpinnelag, og det var et slik vi fant i går. Da er det bare å sette seg ned å rake, grave og rote rundt, mens de gylne små splintene kommer til syne.

Det er lett å overse et ravstykke på "feil sted".

Ikke bare fars "enestående" fangst gjorde denne lille ferien usedvanlig. Mor fant nemlig dagens største stykke et sted hvor lokale ravsamlere hadde vært med sine river kort tid i forveien. Det kan bety at havet hadde skylt det opp for hennes føtter, som en gave.
    Enda merkeligere, om jeg nå skal bli helt "rav-nerd", er at julas største stykke, som jeg fant i går, lå blant steiner. Er det noe som er sikkert, er det at du ikke finner rav mellom slike steiner. Vi hadde gått rett forbi første gang, før jeg vantro så hva jeg først trodde var en oransje bit av et fiskeredskap. Det er slike regelbrudd som alltid gir en viss spenning. Det kan alltid ligge en å "slenge" hvor det egentlig ikke skal ligge noen.

Og finner du ikke noe, har du sannsynligvis likevel hatt en vidunderlig dag.

Du kan lese mer om Læsø i "Elsk Læsø", jeg har også et galleri til deg. Riktig god reise.