Kollektive løsninger

me like

Det skal nok gå greit å ta seg rundt i Kairo, bare jeg kommer meg ut av Danmark...

Det er vel ikke å overdrive å hevde at jeg rangerer blant de mest bereiste i min familie. Nettopp derfor er noe av planlegningen lagt i mine hender, når jeg med mine to forlengst pensjonerte foreldre etter alt og dømme lander i Kairo i morgen. Ja, så leste riktig, Kairo. Et par dager etter den første avstemningen om Egypts nye konstitusjon - og et par dager før den andre og siste avstemningen. Joda. Men det skal nok gå, om jeg bare klarer å holde følge med mor og far - her i Danmark.

En fin plan

Mine foreldre bor på øya Læsø, utenfor Fredrikshavn. Jeg skulle reise alene derfra til Århus, via Odense og så møte mitt opphav på toget vi alle skulle ta til Kastrup i dag klokken 15.27 på Århus hovedbanestajon. En realistisk plan, spesielt ettersom kuldegradene som lett får Danmark til å gå i stå, har krøpet tilbake over streken.
    Allerede på bussen fra Frederikshavn fikk jeg imidlertid litt trøbbel, ettersom jeg antar at Danmarks busser på linje med norske aksepterer Visa som betalingsmiddel. Det gjør de ikke. Jeg spør om han aksepterer norske kroger eller egyptiske pund, som jeg har i rikt monn, men får avslag. Om han har en app jeg kan innstallere og betale på nettet? Nei.
    Uten antydning til smil eller aksept starter han bussen uten å kaste meg av, mens han tilsynelatende overhører alle mine transaksjonsforslag. Så jeg kommer fram til Ålborg, med Danmarks buss for tog. Broen over Limfjorden er nemlig kjørt ned av en båt, og bygget opp igjen av et polsk firma som vant anbudet, men ikke klarte å bygge den. Dermed er nå reparasjonsarbeidet etter oppbyggingen igang på ubestemt tid. Og jeg er på bussen. Uten å betale. Det er jo greit.

Att og fram

Det er bare tiden og veien fra buss-for-tog til tog i Ålborg. Det siste jeg gidder gjøre, er å lese små bokstaver på det danske muddermålet, og jeg er bare glad over å sitte i det korresponderende togsettet før avgang.
    En stram og korrekt konduktørdame duker opp og skjønner at jeg er litt på bærtur. Hun sier hun skal komme tilbake for å lage en billett til meg. En langt over middels sjarmerende kvinnelig passasjer jeg har på motstående sete ser beundrende på meg, for dette skjer sjelden på DSB, sier hun.
    Jeg skulle egentlig hatt 750 kroner i bot for ikke å ha billetten i orden før påstigning. Men det ordner seg. Billett til Odense er i boks. Returen fra Odense til Århus går deretter problemfritt, mye takket være at jeg reiser i følge med min danske moster, som tar seg av timing og betaling.

Det er alltid hyggelig å være på besøk hos Moster Biggi. Hun varter opp med rikelig rødvin og nydelige vaktler. Men så skal jeg på sydgående tog klokken 15.27 dagen etter. Mor og far er allerede ombord og de har pent printet ut vår felles billett fra Fredrikshavn til København. Ettersom jeg er inkludert i hele strekningen, betyr det faktisk at jeg allerede hadde betalt for buss-for-tog-bussen jeg ikke klarte å betale for i går. Det var skjebnens hjelp til rettferdighet.

    Med behagelig margin stiger jeg ut på perrongen og toget kommer langsomt sigende inn for å kobles på et nytt vognsett som vil være med fra Århus. Far smiler, letter over at sønnen hans har klart å overholde en avtale. Etter en halv time vil jeg gjerne vise dem bildene fra i går, men en kikk i reisesekken avslører at kameraet ikke er der. Det har ligget på på mosters spisebord siden fotograferingen av vaktlene. Dette er ikke krise, ettersom flyet ikke går før i morgen ettermiddag, men jeg drar pokker ikke til Kairo uten mitt splitter nye kamera, så her er det bare å komme av toget igjen.

En god iraker bak rattet.

... og atter att og fram ...

Horsens neste. Motgående tog kommer nesten umiddelbart. Jeg driter i billettautomaten og gambler på konduktørens velvilje. Noe ved mitt uttrykk overbeviser ham, så jeg slipper gratis med tilbake til Århus. Hittil har jeg altså spart 1500,- i bøter.
    Takket være en hyggelig taxisjåfør med talent for usvinger rekker jeg opp til moster og tilbake før neste Københavntog forlater perrongen, så allerede klokken 17.00 er jeg omsider på rett spor, kun halvannen time bak skjemaet.
    Mor og far skal finne sitt hotell på Kastrup, men jeg har bedt dem legge mobilen hjemme, så vi har i øyeblikket ikke kontakt. Jeg har fotografert av reservasjonen til rommet og jeg har også bilde av billetten de nå har i et tog noen hundre kilometer lengre frem i den retningen. Billett til dette toget har jeg ikke.

Penger spart - er penger tjent!

Konduktøren er ung og kvinne. Det er enten godt nytt eller dårlig nytt. Noen ganger oppveier de at de tilhører det svake kjønn med å være ekstra bitchy regelryttere. Dessuten har jeg allerede opplevd tre mirakler i dansk kollektivtransport på like mange dager, så det er mye å be om når jeg på mobiltelefonen lokker frem et foto av en billett jeg påstår to pensjonister på et annet tog nå innehar. Og at det ved siden av dem er et ledig sete hvor jeg selv satt fra Århus til Horsens for en drøy time siden.
    Hun ser berettiget skeptisk ut. «Alle kan jo fotografere en billett og påstå det der,» sier hun. «Dette er virkelig tynt:»
    Jeg ser at hun ikke er uvillig vrang, men hun har jo et regelverk å forholde seg til. «Det er helt opp til deg,» sier jeg. «Selvsagt har du rett, så om du stoler på meg eller ikke skal jeg ikke henge meg opp i.»
    Attpåtil har jeg fotografert billetten i en vinkel som gjør at den ustanselig havner opp-ned når den for så vidt samarbeidsvillige damen forsøker å tyde den.
    «Jammen har du selve bestillingsnummeret?» lurer hun.
    Altså mer enn avgangstid og plass. Det har jeg jaggu også fotografert. Jeg blar over til forrige bilde.
    «Et øyeblikk,» sier hun. «Det toget har ikke kommet frem til Kastrup enda, så jeg kan ringe konduktøren i det vognsettet og få bekreftet din historie. Jeg kommer tilbake.»
    Neste gang hun passerer nøyer hun seg med å nikke lurt til meg.

Mustafa = Kpbens vennligste sjåfør!

Det var godt å være norsk i Danmark!

Er det ikke kult? Jeg skal tilstå at jeg en gang tok toget feil vei fra København (til Helsingør i stedenfor Korsør) og den gang fikk jeg også returen gratis, så jeg har god erfaring med dansk togpersonell. Rekorden i service er det likevel NSB som innehar, etter at de stoppet to krengetog på Sørlandsbanen midt i skauen etter at jeg hadde gått på sørgående tog istedenfor nordgående ved en liten stasjon nær Arendal.
    I skrivende stund er familien gjenforent, takket være Mustafa, en kurdisk taxisjåfør som tok meg den korte veien fra kastrup til Copenhagen Go Hotel. Det er ikke lett å få drosjer som har stått en time i kø til å kjøre et par kilometer, men han smilte og fikk mer tips enn noen drosjesjåfør har fått fra meg. Jeg har jo tross alt spart 2250.- kroner på turen så langt...

God reise!

Rav!

Rav er havets gull.

Rav er et vidunderlig vakkert materiale som finnes i store mengder i jordsmonn i Baltikum og også på havbunnen i Kattegat. Den sistnevnte er av den høyeste kvalitet. Dette har jeg skrevet en del om i blogginnlegget "Læsø har ekte hav-rav!". Nå vil jeg bare avgi rapport om julens funn. Det var nemlig litt utenom det vanlige.
    Den kanskje største bomben var at min far har den høyeste gjennomsnittsvekt noensinne registrert per ferie. Det gir ham nok en livstidsrekord, for han er den som aldri finner noe som helst, men denne gangen snublet han over et stykke for stort til å overse. Den størrelsen dividert på én sikrer ham dermed plass i familiens rekordbok.

To gode munnfuller ... jeg vet det er litt sprøtt, men jeg mister dem ikke på den måten...

    Selv fant jeg i går hele 153 stykker, som jeg som jeg pleier oppbevarte i munnen. Selv om de fleste er svært små, ble det etterhvert vanskelig å snakke. I dag ble det ganske nøyaktig hundre. De aller fleste av disse lå på et areal som måler ti ganger tre meter. Vi fant nemlig et ravpinnelag. Og ikke et hvilket som helst ravpinnelag, men ett som var urørt av river, støvler og menneskefingre. Vi var altså først, og det skjer ikke ofte.

Slik "skal" det se ut. Store og små klumper blandet med materiale med samme egenvekt.

   Hva som skyller opp på stranden, avhenger av strømmer, bølger og vind. Det har vært mye storm i det siste, og deg øker spenningen på stranden. Vi kjenner til plasser hvor mulighetene er størst for at ravet kommer inn, og gjenkjenner fort den type oppskylt materiale som kan inneholde dette havets gull. Det er dette vi kaller et ravpinnelag, og det var et slik vi fant i går. Da er det bare å sette seg ned å rake, grave og rote rundt, mens de gylne små splintene kommer til syne.

Det er lett å overse et ravstykke på "feil sted".

Ikke bare fars "enestående" fangst gjorde denne lille ferien usedvanlig. Mor fant nemlig dagens største stykke et sted hvor lokale ravsamlere hadde vært med sine river kort tid i forveien. Det kan bety at havet hadde skylt det opp for hennes føtter, som en gave.
    Enda merkeligere, om jeg nå skal bli helt "rav-nerd", er at julas største stykke, som jeg fant i går, lå blant steiner. Er det noe som er sikkert, er det at du ikke finner rav mellom slike steiner. Vi hadde gått rett forbi første gang, før jeg vantro så hva jeg først trodde var en oransje bit av et fiskeredskap. Det er slike regelbrudd som alltid gir en viss spenning. Det kan alltid ligge en å "slenge" hvor det egentlig ikke skal ligge noen.

Og finner du ikke noe, har du sannsynligvis likevel hatt en vidunderlig dag.

Du kan lese mer om Læsø i "Elsk Læsø", jeg har også et galleri til deg. Riktig god reise.

Læsø information

Vis større kart

Flekken på kartet er øya Læsø, som består av plantasjer, jordbruksland, hei og mark, samt et stort område sand som veksler mellom vått og tørt. For de fleste vil et opphold på Læsø først og fremst dreie seg om sol, sand og saltvann, men det er temmelig mye  du kan foreta deg. Her følger en samling linker som kan komme til nytte når du skal til øya.

Transport:
Hvis du ikke ankommer med egen båt til Østerby Havn eller Vesterø Havn, og ikke lander med småfly på flyvepladsen, slipper du ikke utenom Læsøfærgen fra Frederikshavn. Dit kommer du lettest fra Norge med Color Line eller Stena Line. Når du først har ankommet, er rutebussen gratis, og den korresponderer med alle fergeavganger.

Generell info:
Læsø Turistbureau er behjelpelige ved alle slags henvendelser.
Læsø kommune deler siste nytt om øya på sin forside, og deler en link til denne flotte turisbrosjyren. De har også en side med total oversikt over overnattingstilbudet på øya, enten du vil ha sommerhus eller vandrehjem.
Læsø Booking gir hjelp til selvhjelp. Planlegg, bestill og betal på nettet.
Lysets Land har en hel masse informasjon på sine sider.
Læsø har også en tilhengerside på Facebook.
Værstasjonen røper alt om forholdet i Vesterø Havn.
Spademanns leksikon gjør det på sin måte ...

Severdigheter:
Læsø Museums hjemmeside har blant annet informasjon om den unike Museumsgården, fiskekutteren Ellen og aktuelle kulturelle arrangement.
Saltsyderiet er verdt et besøk. Her lages det havsalt på gammelt vis, og kvaliteten er super (artikkel om det hvite gull).
Læsøtårnet har ingen link - det taler for seg selv - i Byrum. Adgang kr. 10 for voksne  :)
Læsø Uldstue fører jeg opp som severdighet. Her lages mye av ull, men la meg superreklamere for  dynene! Hjemme i Oslo sover jeg over og under slike ulldyner, med ditto ullpute. Ull fra lykkelige sauer er suverent å foretrekke framfor skamplukka høns - anbefales!!

Utflukter:
Rønnerbussen er ikke en buss, men en traktor med henger. Krabb oppi, og bli med på en fire timers tur ut på Rønnerne syd for Læsø. Fabelaktig på en solskinnsdag! Alternativt kan du velge hest foran vogna, da skal du til Krobækgaard.
Seadog tar deg med for å kikke på sel nær Nordre Rønner, for å fiske eller for å studere det blå rev, den går ut fra både Østerby og Vesterø Havn.

Aktiviteter:
Sykkelutleie finner du flere steder på øya, helt klart den smarteste måten å komme runt på! Jarvis Cykler i Vesterø Havn har det beste utvalget.
Kajakker kan du leie flere steder, forhør deg i Turistbureauet.
Rideturer arrangeres fra Krogbækgaard - som jeg gjerne anbefaler - samt fra Rimmensgård, Rønnergården og Fædrelandet .
Læsø Kite Klub ønsker etter eget utsagn å sette Læsø på Kitekartet, og arrangerer camp i uke 39.
Det er gode forhold for dykking, både på rev og til vrak. Sjekk Zappdivers.
Ta med kikkert og fuglebok og studer fuglelivet på øya.
Gå på ravtur ...
Læsø Seaside Golf Club byr på en 18 hulls bane av høy standard, den er blant Danmarks beste.
Læsø Maraton arrangeres hver sommer.

Behandling og fasadepynt:
Læsø Kur er en heftig satsing på velvære, i en ombygd kirke i Vesterø Havn. Ellers kan du bli knadd og dybdemassert av Lone, salt- og sukkerpeelet, thermoinnpakket, alge-, parafin-, ionozon- eller mudderbadet hos Elly og Jeanette, kroppsmassert, Reikihealet, kinesologifisert og zoneterapert hos Gitte eller du kan ta en total overflatebehandling av min kusine Solveig. Om det skulle være rynker igjen kan du kjøpe dermatologisk anbefalt saltvann på tube, og andre kremer, oljer, såper og ymse fra Morgenfruerne. Alle produkter er fulle av forskjønnende Læsø-natur, og selges bl.a. på saltsyderiet, i Storhaven og i Havstokken.

Andre nytelser og arrangementer:
Havets dag skjer sist i juni i Vesterø Havn. Mye godt!
Kaifesten sent i juli skaper glede, fyll og spetakkel - og gir penger i kassa til Boldklubben!
Jomfruhummerfestivalen er som du vel gjetter, fråtsing i hummer og delikat sjøsnadder. Den foregår i Østerby tidlig i august.
Læsø Bryghus er stolte av sitt øl, og har nå også en pub.

Kunst og håndverk finnes i store mengder. Jeg anbefaler Anne Julies pibe og Storhaven for barna.  Linken fører til oversikten i Lysets Land, den gir en god pekepinn. Et ravsmykke vil være et originalt minne fra øya, ekte Læsø-rav anbefaler jeg at du spør etter hos den strandelskende frue i Havstokken i Østerby Havn, og i Gamle Østerby.

Til sist vil jeg oppfordre til å lese om øyas tilblivelse og historie. Museumsforeningen har gitt ut masse spennede stoff, og oppholdet ditt blir enda flottere med kunnskap om hvor unik Læsø faktisk er.

Det er godt å være turist på Læsø ...

Galleri LÆSØ

Læsø er en fotogen øy, som helt endrer uttrykk i løpet av året. Nå i april er snøen forlengst vekk og  det gror over alt i naturen, men sommerens horder av turister har ikke veltet inn over disse ganske få kvadratkilometerne. Det er derfor en fin tid for å finne ro til fotografering. Dette galleriet er fanget i påsken 2011, riktignok en sen påske med usedvanlig godt vær.

Jeg kommer til å lage en annen bloggpost med linker til hva du kan foreta deg her på øya. Det er overraskende mange tilbud, slik at ferien ikke behøver bli den totale latskap. Strendene er lange og rene, vannet klart og himmelen har en tendens til å være blåere enn på fastlandet, som du du tydelig ser på dager med god sikt. Fergen fra Fredrikshavn anløper noen ganger om dagen. Den tar halvannen time, og er øyas eneste forbindelse med omverden.

Jeg liker å trille ned i Vesterø Havn, hvor fergen kommer inn. Her ligger det man trenger av ølhull og iskremutsalg, i tillegg til dagligvare og et par forretninger. I havnen er det på langt nær så mange lyseblå fiskekuttere som i min barndom, men desto flere lystseilere om sommeren. Selv om fisket skjer med færre båter enn før, er det viktig for øya. Hummer og sjøkreps er øyas spesialitet, men et besøk på Læsø er ikke fullendt før du har spist rødspette i persillesovs ...

I tillegg til fiskeriet er det mye jordbruk på øya. Jeg er ikke stolt av å si at Læsø produserer mye pels, men det er heldigvis langt flere bønder som har lykkelige kuer og hester gående omkring på jordene, enn det er av dem som holder mink i bur. På flere av gårdene kan du kjøpe deres produkter, se nærmere på dyrene eller leie hester. Det arrangeres turer ut i fascinerende naturområder, tilpasset alle ferdighetsnivå.

Husene er i øvrig i seg selv en attraksjon, ettersom gamle bindingsverksgårder ligger vakkert til. Noen har fremdeles det originale, tykke tangtaket bevart, slike finner man knapt utenfor øya. Det beste eksemplet finner du på Museumsgården i Bangsbo. Den må du kikke på.

Lyset på øya trekker malere til seg og roen er god for forfattere, mens sommerens tilreisende tyskere danner marked for pottemakere og kunsthåndverk. Langs de smale veiene finner du derfor mange skilt som lokker deg inn til gallerier og utstillinger.

Er det en mer aktiv ferie du har i tankene, kan det hende at du kom seilende i egen båt. De to havnene har alle nødvendige fasiliteter. Ellers er det naturligvis mulig å leie sykkel og kajakk, løpe langs strand og skogsveier eller endog spille golf på den så velklingende "Læsø Seaside Golf". Dette latterlige navnet står i stil til en hel del av veinavnene, som er til dels originale. "Langvarigheden" er en av mine favoritter, mens "Linievejen" og "Grusvejen" er svært betegnende for veiens beskaffenhet ...
   Læsøboerne selv er ikke planetens mest åpne folk. De er hverken berømt for å tenke nytt eller for å samarbeide godt, seg i mellom. Det er heller ikke spesielt mange av dem, så du skal vel ikke regne med de helt store opplevelser hva gjelder lokalt folkeliv. Du har størst sjanse for å bryte isen dersom du deltar på en av sommerens festivaler, da koker det av folk og flyter over med god mat og drikke.

... hva du enn gjør, så ta med fotoapparatet, og avlegg gjerne Læsø et besøk utenom sommerferien. Opplevelsen er en ganske annen når vinden pisker inn over sandklittene en mørk høstdag. Da skal det ikke mye til å forstå hvor barskt det en gang var, å bo på en lavloftet tanggård ute på heden.

god reise,
Paul

Salamander og frosk!

dette er niesen og nevøen til "onkel Paul" og i dag så har vi vært ute på en liten ekspedisjon... vi har funnet en salamander og en frosk og masse rumpetroll og en hel del med froske-egg eller no...! :D
Det var vel egentlig bare i en liten dam eller en innsjø hvor vi fant alt sammen, det er jo ganske kult at man kan finne så mye kult på en liten øy utenfor Danmark!
Det føltes ganske rart når frosken var i hånden til meg Sara som er niesen til Paul...  den hoppet ut av hånden en gang og da måte min onkel fange den igjen! Ha-ha litt morsomt!!!

Kasper og frosken. Frosken foran.

Salamanderen hadde veldig fint mønster under på magen fordi det var en hannsalamander og den hadde masse store flekker eller små prikker i svart og oransje! :P Hunnene har ikke sånne prikker fordi de ikke behøver å vise seg så mye for hannene, mens hannene har bare prikker nå om våren fordi det er nå de skal parre seg! xP
Kasper som er nevøen til Paul vil si at han også har holdt en frosk. Når vi skulle fange frosken så vi først en i vannet som stakk av og så holdt onkel Paul på å tråkke på en, som han da med en gang plukket opp med håven. Vi hadde en stor bøtte kan man vel si, som vi hadde de levende tingene vi fant i. Huden til frosken var ganske slimete og klissete, jeg Sara fant en diger bille i vannet som onkel Paul sa kunne fly :O litt rart at den ikke fløy sin vei når vi holdt den fanget! xD

Salamandrehanner er noen av de peneste kryp som finnes!

To døgn: Natt og dager på stranden.

Etter at vi hadde sluppet ut alle de små skapningene kjørte vi videre og helt ut så langt det gikk an, for å så stikke ut på stranden, på stranden gikk vi litt bortover og så ville jeg snu... så vi gikk tilbake gjennom klittene som egentlig var veldig tungvingt men Paul fikk noen fine bilder av de blomstene som heter "natt og dag": Vi så også noen som padlet på ett ganske grunt område og onkel Paul sa at det er ganske tungt, for han som dere vet padler jo ganske mye!
På vei tilbake støvet det veldig etter bilen og hvis jeg skal være ærlig så liker jeg ikke den bilen vi kjørte i fordi den er så LITEN!!! Vår bil er mye større, jeg stanget jo i taket! :O aaauuuu!! xD

Vi fikk øye på øyet på en frosk ...

Når vi kjører inn i garasjen må vi med en gang ut igjen fordi da skal vi plutselig ut igjen og bort til en strand! Når vi kjører må jeg sitte bak! :( Vi kommer fram sammen med de andre, som er mormor, mamma, pappa og søsteren til mormor. Vi går ett lite stykke og kommer så til en flåte som henger fast i ett tau, og så må man dra seg over etter tauet og det er ikke akkurat lett! På flåten sto det med store bokstaver : MAX 3 PERSONER! så først går jeg og Kasper og mamma ombord og jeg og Kasper begynner  hale å dra alt vi har og flåten beveger seg sakte bortover. Når vi har kommet oss over på den andre siden drar vi i tauet igjen og flåten beveger seg sakte på vei tilbake til de andre. så går mormor og søsteren hennes på flåten og vi begynner å dra igjen. når vi endelig har fått dra dem over så må vi dra flåten tilbake IGJEN!! Så er det pappa og onkel Paul sin tur, de er vel de tyngste, så til slutt måtte pappa dra fra flåten og da gikk det fort for seg!

En slitsom ferge.

Nede på stranden satt jeg, Kasper og pappa oppe i klittene og spiste daim og smil, mens mamma, mormor, onkel Paul og søsteren til mormor sto lengere nede med rumpene i været og lette etter rav! <3
Mamma fant nesten en hel fyrstikk eske med små stykker av rav. Da vi skulle hjem løp jeg og Kasper for å komme over flåten uten att de andre rakk å komme med, men det gikk litt skeis fordi de andre kom når vi var mitt utpå og pappa begynte å dra oss tilbake og da hadde vi ikke en eneste sjanse til å slippe unna! :( så pappa hoppet på og vi kjørte tilbake!

The point of no return ...

Kasper var oppe i tårnet og han synes det var morsomt, det var kansje fire trapper med ti trappetrinn i hver sånn ca. det var en mann som het Thorvall som bygde hele tårnet på egenhånd. Kasper synes at det var litt skummelt å stå på toppen og at det var langt ned... onkel Paul tvang egentlig Kasper opp den siste trappa! men det var jo egentlig der man kunne se ordentlig! han tenkte : TENK OM DET RASER! :O

Thorvalds tårn

Elsk Læsø!

Midt i Kattegat lå en unnselig dynge med sand, som etter istiden hevet seg til å bli begrodd og bebygget. Nå teller den dalende befolkning snaut 2000 innbyggere som i store trekk livnærer seg av fiske, jordbruk, pelsdyravl, turisme og serviceyrker. Høyeste punkt ruver 16 meter over havet og arealet utvider seg betydelig ved lavvann. Dette er Læsø, mors fødeøy.
    Min barndoms somre ble tilbragt her. Jeg var omgitt av dullende og bortskjemmende familiemedlemmer i Byrum, som er det eneste tettsted uten havn. Jeg nøt det. Der ble foreldrene mine gift og der er jeg døpt. I sin tid stilte vår familie med såvel sognerådsformann som politimester, brann- og redningstjeneste samt Tuborg-depot, i tillegg til landmenn og minkfarmer. Med så mye makt i en klan kunne vi lett mistenkes for mafiøs virksomhet, men slike konspirasjonsteorier gikk vi mirakuløst klar av. Nå hviler mange av disse i gården til den rødkalkede kirken.

Treverk klar til å skipes ut fra havnen i Østerby.

Jeg har definert mitt Læsø
Læsø er utvilsomt et sted som gir ro i sjelen og lykke i kroppen. Du sykler langs en snorrett grusvei og du sitter i sandklittene og lar halmens spisse strå stikke deg i glippen mellom skjorten og buksekanten. Selv etter alltid å ha bodd i Norge har jeg bevart et nært forhold til denne lille sandholmen hvor mor og far har sin pensjonist-tilværelse etter et langt liv i Oslo. Det blå tregjerdet har gitt far tilnavnet "Onkel Blå", og post adressert til "huset med det blå stakitt" kommer trygt ned i kassen deres.

Et blått trestakitt i Vesterø. Her bor Onkel Blå...

     Ja, jeg elsker Læsø, selv om det naturligvis er utallige grunner til at jeg ikke kunne drømme om å bo her. Du får "Ø-kuller", en tilstand av galskap som i en viss grad også gjør seg gjeldende mellom fjellene i Bergen. Du må vekk. Alle vet alt. Du settes i bås. Lokalsamfunnets fordommer og frykt. Alt det der. Men slikt tar du ikke stilling til som turist og besøkende. Nøy deg med å elske.

Et vindu i Museumsgården, under tykt tangtak.

Elsk bindingsverksgårdenen med tangtak som du ikke har sett andre steder. Kjøp is med "guf" i kremmerhus og tillat deg en ubekymret grøn Tuborg selv om du kjører hjem. Fyll din kulturelle kvote med lokale kunstutstillinger. Dykk ned i en folder fra museumsforeningen og lær hvordan læsøboerne i tidligere tider fremprovoserte skibsforlis for å sikre seg sin rettmessige del av bergningslønnen. De var sjømenn som hentet inspirasjon og kjøkkenfliser fra fjerne kyster, mens kvinnene regjerte på hjemmefronten. Konene gravde torv, stelte dyr og organsierte økonomien. Selv i dag gjenkjenner du denne sta kraften, om du våger å se en læsøkvinne dypt i øynene.
    Spill golf, let etter rav, spis en bedre middag og unn deg en terapeutisk skjønnhetsbehandling i en ombygd kirke. Elsk under en læsødyne produsert av ull fra øyas får, eller trekk på et par gode ullstrømper eller en jakke med opprinnelse hos "Læsø Strik". Fisk. Lei en kajakk.

Læsø Lysstøberi, velkommen.

    Strø læsøsalt på ditt bløtkokte frokostegg og vit at øyas skatt en gang ble betalt med nettopp salt. I store mengder ble det produsert på øyas pannekakeflate sydende, hvor havvannet dampet inn i dertil egnede basseng før saltoppløsningen ble varmet videre over ild. Dette på bekostning av øyas skoger som brant opp i saltsydehyttene. En av disse er gjenoppbygget, med en betydelig manuell produksjon av havsalt. Det smaker fabelaktig. Elsk det, og elsk trærne som står på rekke og rad i plantasjer som læsøboerne omtaler som "skoger", selv om de mer likner innholdet i gigantiske fyrstikkesker satt på høykant. Innimellom stammene vokser kantareller og anemoner.

Lykken er å være barn på Læsø.

Fiskemannen finner det aller beste frem ...

    Elsk hvordan dine barn, barnebarn, nieser eller nevøer tumler bekymringsløst omkring og utforsker et miljø helt annerledes enn drabantbyen eller villastrøket hjemme. La dem sette ny rekord i å drikke Cocio og bli blå på leppene før de tilstår at de fryser og vil opp av havet. Stopp opp hver gang noen vil mate et dyr på jordet, ri islandshester over lyng og strand og fryd dere over svin og høner og kalver og harer og fasaner.
    Legg deg på magen og pek ut salamanderen i dammen og ha tålmodighet til å forklare hvorfor stjernene er klarere her og hvorfor solvarme trebrygger lukter av tjære. Kikk på den lyseblå kutteren på slippen og ta dem med inn til fiskemannen tidlig en morgen når disken bugner og du får spesiell behandling fordi han liker deg.

Tenk ikke på om du har hull på knærne, bustete hår, feil mønster på skjorten, mobiltelefonen i lomma eller alt det andre ditt byinstinkt tyster om. Legg forfengelighet, stress, avtalebok og detaljplanlegning igjen på "den andre siden", før du går ombord i fergen. Du er jo på Læsø.

Bare elsk.

:o)
Paul

Læsø har ekte hav-rav!

Rav er forstenet harpiks som har brukt titalls millioner år på sin utvikling. Å lete etter rav er en lidenskap og hobby hos en gruppe fanatikere som trosser søvnbehov og harde klimatiske værfenomen.
    Den store hemmelighet går ut på å være først ute på rett plass. Nå kan det graves og spyles opp i store mengder i Polen og de baltiske land, men de aller beste stykkene - med det flotteste fargespillet og den høyeste renheten - den skylles opp på strendene i Danmark. Selv har jeg i Tyrkia på halvannen meters avstand fått skryt fra en ravselger på markedet, som så at det jeg hadde i kjede rundt halsen var hans produkter langt overlegent!

Pinner og kull
Det er snakk om å være heldig med havstrømmer og bunnforhold. Etter en god høststorm kommer en masse spenndende partikler inn på stranden, små pinner (kalt ravpinner) og stykker av kull er tegn på at materiale med ravets tetthet skylles opp.

Nevø Kaspers lykkelige rav.

    Bølgene som slår inn på stranden sorterer stein, skjell, tang og kvas etter massetettehet, og da rav er vesentlig lettere enn stein, skylles det ikke inn med småstein av samme størrelse. Er du i tvil om du har funnet ekte vare, kan du forsøke å  "klikke" det mot tennene. Det skal da lyde mer som plast enn som glass. Skjønt ... selv om du ved utallige tilfeller forgjeves bøyer deg  etter brune glasskår, gule skjellbiter og våte tangblærer, vil du de fleste gangene du bøyer deg etter et ekte stykke havrav ikke være i tvil. Det lyser mot deg som en unik og vakker gave.

De fleste ganger er du slett ikke i tvil - dette kan ikke være annet enn ekte Læsørav!

Fargen på ravet går fra mørk cognac til melkevit, i alle sjatteringer. Det kan inneholde ubestemmelige partikler av sand etc (i min familie omtalt som "møgrav") eller i svært sjeldne tilfeller frø, pollen eller endog insekter. Vi plukker alt vi ser, selv de aller latterligste minste stykker, som vi med et snev av påtatt forakt omtaler som "turistrav", ettersom vi naturligvis jakter på de større stykkene.

Jeg samler mitt i munnen ...

     Å komme hjem til en gammel læsøsk ravsamler og se hva som befinner seg i fiskekassene under sengen kan gjøre enhver ravelsker svimmel. De forteller at man i læsøgårdene i tidligere tider benyttet ravet som brensel, ettersom dette oljeproduktet har høyt energiinnhold. Det er til å bli søvnløs av. Normalt er ikke stykkene større enn at de kan samles i en fyrstikkeske. Selv foretrekker jeg å legge dem under leppen. Ravet har i mange kulturer blitt benyttet i medisinen og som beskyttelse mot det onde, så jeg vil nok ikke ha vondt av å svelge et stykke i ny og ne ...

Hver klump har sin historie, sin flotte naturopplevelse, sin store glede.

Ravheksen
Rav omtales med en blanding av spøk og alvor, men alltid med respekt. Vi liker å si at "ravheksen" er der ute og fordeler godene. Hvis du er tålmodig, står tidlig opp og virkelig, virkelig vil glede deg over å være den som ser morgenens første stråler gjennomskinne en gylden klump, så skal du se at hun smiler til deg. Mirakuløst plasserer hun sin skatt for dine føtter, liggende på sort tang eller kanskje helt alene på ren sand, ulik alle andre men samtidig umiskjennelig. Det merkelige er at andre kan ha gått rett forbi uten å få øye på det, tilsynelatende blindet av magien fra havet...

... tusenvis av bittesmå stykker "turistrav" ... som også må verdsettes!  ;o)