2x show på Ørlandet

Morgenferga kommer inn til Brekstad havn, sett fra hotellet ...

Været går fra klar morgen med utsikt over Trondheimsfjorden, til regn, sludd og snø. Hotellnatten erstattes av forlegning i kaserne B, som er utstyrt med dusj og flatskjerm. Faktisk er eneste negative side ved engasjementene mine for forsvaret, at alt er så mye bedre enn da jeg en gang ble uskrevet sersjant.

luftforsvaret har totalt merkedilla ...

I 2011 fortoner tåladder seg som noe fra den finske vinterkrigen, men det var jo det vi brukte før fotposenes inntog. Nå har de ullundertøy, goretexprodukter og tipp-topp tørrproviant, heller enn en infisert kiste med tørre brødskiver. I tillegg er det en bedre tone mellom befal og mannskap, et eksplosivt velferdstilbud (deriblant meg - et velferdsgode!) og ikke minst et raust innslag av motiverte jenter i de fleste avdelinger. Det må være atskillig lettere å gå inn luka under marsj når du har en optimistisk dinglende flette ned over uniformsryggen foran deg. Men en slik endring har ikke kommet over natta – eller tiåret – så da føler jeg at jeg tilhører en annen tid.

Desto morsommere er det, når tilbakemeldingen fra soldatene i messa i dag var “fortellerstilen er det beste ved foredraget ditt, du fremstiller det så levende!" OK. Da har jeg fått min oppreisning. Det er artig at jeg kan inspirere og motivere 19-åringer, og godt å få en spørsmålsrunde som viser positiv nysgjerrighet. Misjonen min er enkel. Jeg vil påvirke dem, provosere dem og underholde dem, alt med det formål å få dem til å leve sitt EGET liv. Vi er så privilegerte. De enda mer enn det jeg var, og det er det som er deres store utfordring – alt de behøver å gjøre, er å definere livet sitt og ta kontroll. Det er en temmelig tøff ting å gi seg i kast med, og jeg mener at et halvt år eller to på reisefot er det beste utgangspunkt for å få det til...

SISTE: Foredraget neste dag ble også godt mottatt. Velferdssjef Viggo ønsket seg historien om syklingen gjennom Amerikaene, som jeg tok grundig, før det ble tid til Venezia-Dubrovnik og Balkan til slutt. Nå har jeg lyst til snart å gi en presentasjon av Egypt igjen!!!

Hotellferie!

Det var visst en lykkelig misforståelse omkring mitt ankomsttidspunkt som fikk Viggo Beck til å innlosjere meg på hotell på Brekstad, ytterst i Trondeimsfjorden. Han er sjef for velferden på Ørland Flystasjon, og sørget for at jeg fikk den hittil beste militære forpleining.

Kveite lyder mye flottere som ‘Hellebarn’ - og smakte faktisk også litt bedre ...  :o)

Mine reiser har vanligvis lite med hotellopphold å gjøre, og enda mindre med treretters middager. Det er derfor ikke å overdrive når jeg sier at jeg råkoste meg på Ørland Kysthotell, hvor både personale, bevertning og utsikt holdt høy klasse!

Ettersom jeg satt og plundret litt med kameraet og fotograferte menyen, mistenker jeg at de i respekt for blogg.no øt enda litt bedre service enn de pleier. Jeg fikk i alle fall den beste oppvartning, og et godt glass portvin som plaster på såret for at jeg måtte vente noen minutter på desserten.

Suppe er for meg magisk, og fisk er bare så lidderlig godt, så jeg bestiller nesten alltid fiskesuppe når jeg har muligheten. Denne gang ble jeg lovet cremet konsistens, og det skal jeg si den var! Kjempegod. Kveita var også lekker, et stort stykke, med plenty poteter, slik at jeg ble skikkelig mett. Det er noe snobberi å holde seg til to pottiter når det koster så lite å lage en skikkelig porsjon ut av det.

Det er i øvrig min skyld at pæra på nederste bilde ramla overende, men jeg synes den var ganske fin slik ... og den smakte virkelig godt med portvin til!