Julehilsen fra Siwa!

 Det hadde vel sømmet seg å skrive at vi tenker på alle der hjemme, men det vil være å overdrive. Vi tenker selvsagt på enkelte av dere av og til, og noen mer enn andre, men vi har mer enn nok å tenke på her, for inntrykkene er mange.
    Det nærmeste vi har kommet å gå rundt et juletre, var når vi var ute i en palmelund ved en salt sjø og drakk te. Da satt vi omkring et bål som stort sett bestod av ett oliventre. Så vi kan trygt si at vi hadde levende ild på treet i år. Litt tørr humor, det der, men vi er tross alt midt i en ørken...

Hvis noen nå er i tvil om at det her er fare på ferde, skulle de aldri hatt lappen.

Supertaxi - 29 år og 2 000 000 km!

Turen ut hit til Siwa, hvor vi nå befinner oss, varte i seks-sju timer. Taxien lå jamnt i 120, ettersom det ble litt kast på hjulet hver gang vi nåla hoppet nærmere 130. Hoppet gjorde den hele tiden, pluss minus 20 kilometer i timen.
    Sjåføren er spesielt utvalgt av vertinnen vår på Golden Hotel, og hun vet hva hun snakker om. Omtrent halvveis stoppet han så vi fikk tissepause i et av de klassisk hygieniske toalettløsningene i Egypt, og vips så tryllet han fram en primus som det raskt ble kokt te på - inne i bilen.

litt kinkig med dårlig hofte...

    Doningen var en taxi av den gode gamle Kairosorten, en 29 år gammel Peugeot som har gått borti 2 millioner kilometer. Ali viste seg imidlertid å være verdens mest omtenksomme bileier, og forklarte hvordan han bytter delene før de går i stykker, etter en kilometerkalkulasjon. Det kan umulig finnes to som han i dette landet her.
    Setene var himmelsk gode og brede, spordybden hadde norsk standard og hans fortid som tungtransportsjåfør gjør at han kjører svært jevnt og behagelig. Virkelig den perfekte karen, mente vi allerede før han overraskende trakk fram lunsjen fra bagasjerommet.

Ekstra drivstoff kom godt med!

Jeg trodde det var en bilbrann ...

Vi startet altså tidlig om morgenen, kjørte noen hundre kilometer ut til kysten og tok til venstre, kjøre noen hundre kilometer til og tok til venstre igjen, før vi etter noen hundre kilometer ankom Siwa, en av landets mest avsidesliggende oaser. Litt flaks hadde vi også, for vi var innom fem bensinstasjoner før vi fant en som hadde bensin, hvor vi fylte tanken og allikevel gikk tom like før vi var framme. Heldigvis hadde Ali tenkt på det, så han hadde et par dunker på taket.

Det er like før vi ikke er i Egypt lenger, så langt har vi kjørt, men mer om det senere. Et glimt av herligheten så dere forresten i videoen ... så la meg gjenta meg selv å si God Jul, selv om det ikke er fnugg av slik stemning her, hvor kamel og due helt har tatt innersvingen på pinnekjøtt og and... i morgen skal vi på heldagstur til varme kilder, sanddyner og ymse. Følg med.