29 December, 2012

Inntrykk fra Siwa


mor og far besøker oraklet i Siwa
Forskjellige kulturer har forskjellige kutymer. Også innenfor et land eller en tro er det store sprik. Det fikk jeg føle etter at Nasser, den flotte karen på bildet ovenfor, hadde vist oss rundt i Oraklet i Siwa. Hit kom i sin tid Alexander den Store og ble lovet en god fremtid, og ruinene er interessante.
    Nasser brukte vel et kvarter med oss, og jeg stod alene med ham i en gammel, enkel moske da jeg spurte hva han mente var en rimelig betaling for hans tjeneste.
   "Slett ingen ting, jeg jobber for myndighetene;" understreket han med fynde.
    "Nei, du kan skjønne at du skal ha noe," mente jeg.
    "Nei, jeg jobber her, og får min betaling, så det er det ikke snakk om," sa den gode mannen.
    Jeg ble helt forvirret. I dette landet har det aldri vært noe problem å bli kvitt litt bakseesh eller tips, men nå skjedde det altså.
    "Har du barn?" spurte jeg, og fikk vite at han har tre. "Da er dette ikke til deg, men til ungene dine, kjøp en liten overraskelse til dem," foreslo jeg så - og det sa han ikke nei til, men virket takknemlig.

Orakelkomplekset med moskeen
Inne i den enkle og vakre moskeen
Henrik - en danske i Siwa
Senere møter jeg så Henrik, en danske som har slått seg ned her i Siwa. Jeg vil ikke trenge meg på, for han har vel sine grunner til å trekke seg vekk fra Skandinavia, men han svært imøtekommende og vi samtaler over et av bordene utenfor hotellet.
    Henrik er her for å lete etter håndverkere de trenger i huset, men har vanskelig med å finne de rette i dag. Han forteller en interessant historie om skikk og bruk her i oasen, som han betegner som sitt paradis. Han og kona er bare i Europa midt om sommeren, når det blir uutholdelig her, og de satser på å handler med tekstiler.
    Jeg viser ham et teppe jeg har kjøpt, og han støtter mitt valg. Han har samme type hjemme, og elsker dem, sier han. Prisen jeg har akseptert er han imidlertid ikke fornøyd med, han kunne fåt det svært, svært mye billigere. Det viktigste for meg er imidlertid at teppet er av god kvalitet, og det er det, sier han.

    Så nevner jeg Nasser, og nevner at denne hederskaren ikke aksepterte tips.
    "Det fungerer annerledes her," forteller Henrik. "Egypterne er for stolte til å si ja til penger, så måten å gi dem noe på, er å stikke det diskret i hånden på dem når du går."
    Det er jo kjempepinlig. Jeg har jo virkelig tabbet meg ut overfor den gode mannen jeg burde ha betalt mer enn den femmer'n jeg gav til ungene hans. Han burde hatt det dobbelte.
    "De vil heller aldri akseptere å få urimelig mye," fortsetter Henrik, "for det vil si at de vil føle at de står i gjeld til deg."

Dette er den liberale varianten ...

... men denne varianten er på moten for tiden1
Dette må være en berber-greie. De er jo berbere nesten hele gjengen her ute. En vanlig Egypter som sier nei takk til fortjente eller ufortjente penger kan jeg ikke forestille meg, men beduiner og berbere har jo en annen livsanskuelse, som jeg bare så vidt har blitt kjent med.
    Her ute ser jeg også hele revolusjonen på vrangen, for de fleste i Siwa er Salafister, altså mer konservative enn det Muslimske Brorskap, og de er nå mer eller mindre tvunget inn i et samarbeid hvor de selv er minoriteten og dermed i en viss grad kan tvinges til å innordne seg mer liberale regler og holdninger enn før. Kompleksiteten i Egypts politikk og religoner er til å bli tullete av.

Men jeg lærer - om enn svært langsomt.