Jolatorget Pao Nao

Isklar is hereby proudly presenting yet another episode from awesome Hardanger. This area is simply packed with tradition and local know-how, and Arnhild Bleie is one passionate lady to tell about it.

Arnhild prepares for the yearly Christmas-market, where farmers and craftsmen come together and sell and share the local produce. Smoked fish, apple cider, knives, decoration, handicraft and art. It is such a joy to see it all out in the open, and it is a social highlight as well.

Isklar's factory is right across!

Hardanger is now dressed for winter. Although the fjords have a mild climate for being in Norway, some white weeks occur each year. It lights it all up, and must be appreciated while it lasts. I was lucky, and got some nice shots during my visits this winter. One day may have blue skies and warm colours from the low sun, while the next might be shrouded in cotton fog or stripes of low clouds. You never really know, in Hardanger.

Enjoy the scenery and remember that the episode has both Norwegian and English subtitles! The links on the right sidebar takes you to the other programs in this series, which will keep growing as the seasons roll out. I keep going back for more!  ;)

Vikebygd in morning light shot from the farms in Øvre Bøvre. Remember to click on my photos!

Lillehammer - Episode 21

Med denne episoden er Tour Boreal ved veis ende. 21 program ble det til. I prosessen har jeg blitt kjent med Norge på en helt ny måte, fått venner i hele landets lengde og blitt fortløpende inspirert, moret og i ett tilfelle også kurert, av de ildsjelene jeg har møtt. For ildsjeler finnes over alt, så mye har jeg i det minste fått bekreftet. Jeg håper inderlig at disse erfaringene også har vært til glede for deg, og alle skal vite at all denne positiviteten langt overskygger konflikten som vokste fram mellom meg og ett enkelt kontor i Stavanger. Den saken er nå død og begravet. Livet går videre.

Og ... at livet går videre, det er hovedpersonen i episode 21 det beste bevis på. Hvem skulle vel tro at en sjåfør som forfalt til fyll og alkoholisme i årevis, skulle reise seg igjen, og eie sitt eget busselskap? Det står det jaggu respekt av. Nå bor han i campingvogn om vinteren, og reiser rundt i Europa om sommeren. En tvers igjennom herlig karakter, denne erfaringsrike tørrlagte nordlendingen. Jeg lot ham få siste ord i episoden - og dermed i serien. Kloke folk skal man lytte til - og uttalelsen skal bli min mantra.

Trysil - episode 20

Etter å ha blitt kjent med Nord-, Mellom- og Sørvest-Norge ventet det enda en ny type folk og mentalitet da jeg ankom Trysil. Tryslingenes godmodige dialekt virker i seg selv konfliktdempende og hyggelig. De fremstår sjelden skråsikre, men har likevel en innstilling og ryggrad staere og sterkere enn de aller fleste. Jeg følte en lavmælt godslighet og omsorg, gjestfrihet og yrkesmoral fra de jeg møtte. Rett og slett svært reale og trivelige folk.

Når det gjelder bussene på Trysil, er det en liten avdeling som i lang tid hadde vært lavt prioritert da jeg ble kjent med dem. Desto større respekt har jeg for de som jobber der, selvsagt. Inge Bryn kombinerte jobben sin med å være bonde, og jeg ble ham med til grenda der bror hans fremdeles har geiter og et fantastisk gardsmeieri. Dette blir du kjent med i denne episoden, etter en liten tur opp på Trysilfjellet. Hygg deg.

Stavanger - Episode 19

Nei, her får dere ikke en video. I siste del av nittende episode filmer jeg nemlig konserndirektøren spille (tape) i curling, på treningskamp mellom bedriftslagene i Boreal Transport. Ikke noe galt i det, for så vidt, men han sier at han liker denne sporten fordi det er en gentlemannsidrett. Jeg føler et ansvar for at det som kommer fram i mine produksjoner er sant, og ettersom denne karen er så langt fra en gentlemann det er mulig å komme, vil jeg ikke la ham slippe til her på bloggen, med en slik inndirekte flatterende påstand om seg selv.

 Grunn nummer to til at episoden ikke legges ut her, er at hovedpersonen i programmet, etter først å ha skrytt av det ferdig redigerte innslaget om avdelingen - og kalt det å treffe spikeren på hodet - et par uker senere truet med å saksøke meg, dersom jeg la det ut. Ikke at det skremmer meg, men det er en snill og god mann, og jeg vil ikke sette ham i problemer. Hva som har gjort ham så forvirret og skremt aner jeg ikke, men går inn i rekken av besynderlig atferd fra Stavangerkanten.

I det store og hele anser jeg meg helt og holdent ferdig med alt som har med Boreal Transport i Stavanger å gjøre. Like greit, liksom. Det ble jo forliksråd og hele suppedasen, omtalt i inlegget "Boreal Transport. Sviket." Det ble for så vidt greit markert med et tosiders oppslag i Stavanger Aftenblad (limes inn senere, har ikke tilgang til det herfra).

Adios, Klubbgata 4.