Interrail in Toscana - by car!

Continuing from Paris, I visited dear friends in Chambery, Lyon and Toulon. It seems all French cities have an old quarter with "mantainance-free" facades, colourful shutters and pebblestones.

Old Toulon. Good atmosphere. And some girls in pink,  in a matching doorway.

Having limited time with my friends after their work hours, the conversations were intense, and each minute valueable. Sharing a physical old fashioned hug, not merely virtual, digital ones, makes a great difference to a friendship. I am priviledged to know people that I love on a permanent basis.

One of these is a crazy Italian who met me in Livorno and took me around Toscana for a couple of days.

A roadside camp, found late at night. 

We followed the winding streets in the countryside, stumbling upon spectacular towns, fortresses, towers and ruins - and enjoying the rolling hills striped with cypresses skirting roads leading to grand villas.

Siena, of course, but picturesque towns are found on every other hilltop:

It is so amazingly green, everywhere. The lush colours, big old treet, olives, dates, flowers and cactuses...  I just love cactuses.

We topped it up visiting a couple of thermal springs, like Terme Di San Filippo below. The Icelanders must teach them about thermal power - it's a lot of it in this region.

Next stop Roma. See you there!

Palermo - PPE 6

Da hopper vi litt i tid igjen, til sommer og varme i Middelhavet. Det virker på mange måter fjernt nå, men padleferden gjennom Europa fortsetter her hver måned. Nå har jeg kommet til Palermo, året er 1999 og kajakken har funnet en trygg plassering mens jeg utforsker byen.

Italia er etter mitt skjønn Europas saftigste kultur. Legg merke til humøret i gatene, tilropene og det spontane initiativet fra folk jeg filmer. Produktene bugner i lukt, farge og smak. Noe ved dette minner om souker i Afrika, og det er ikke tilfeldig, for vi er ikke langt unna.

Planen min var som den pleier ikke eksisterende da jeg ankom byen, men via en bekjent jeg hadde fått før ankomst ble jeg kjent med en artig jente som var fascinert av Bali og valgte å introdusere meg til Shoba, fotografen som fyller mye av programmet.
    Det er slik jeg liker å reise, når en hendelse eller bekjentskap fører til den neste, og det i ettertid ser ut som om det hele nærmest var planlagt og tilrettelagt. Da er det rom for å improvisere, faktisk er hele reisen er improvisasjon. Som en musiker med inngående kjennskap til et instrument, kan en reisende slippe opplevelsene løs og la seg rive med av følelsene. Da er Palermo et veldig godt sted å være.

Snurr film.

Favignana - PPE 5

La en ting være sagt: Jeg støtter ikke fangst av tunfisk. Ei heller på tradisjonelt vis, slik det gjøres i Middelhavet. Det var imidlertid ikke så stor fokus på dette tilbake i 1999, da jeg kom padlende langs Sicilias kyster og tok fergen ut til Favignana, en øy rett vest for Trapani, som selv ligger lengst vest på den store trekantede vulkanøya framfor tuppen av Italias støvel. Det er altså tid for Paul padler Europa igjen.

Dårlig fiskelykke ble vår skyld...

Det er spenning og nervøsitet i landsbyen, ettersom mye avhenger av god fangst i de kjempelange lange nettene som er spent opp for å danne en felle for tunfisken. Om alt går bra - sett fra fiskernes perspektiv - kan hundrevis av tunfisk som kan veie opp til 350 kilo heises opp i de solide prammene.
    Dette er reinbarka machotradisjon. Det er blod. Det er skrik. Det er sang og det er slit. Så når dagene går med dårlige nyheter, begynner folk og murre. Kanskje skyldes uflaksen de tre journalistene som også venter på fangst?

Benito avventer ved "Dødens Kammer".

Jeg treffer på erke-engelske James fra New York Times og inviteres hjem til fiskeren Enzo som mener hele Mattanzaen er forkastelig. Som en kuriose kan nevnes at hun som skulle oversette dialogen mellom Enzo og meg måtte gjette seg til mine spørsmål ut i fra Enzos svar, selv om hun også slet med å skjønne hans sære dialekt. Men vi forstod hverandre, han og jeg. Vi trodde jo vi snakket italiensk...

Velkommen til Favignana, altså... og finn gjerne de foregående episodene i arkivet.