Vardø II - episode 4

Landets lykkeligste guide.

Det er liv på havna i Vardø i dag. Cruiseskipene legger ikke ofte til her, men nå slippes fire busslaster i land, og Boreal Transport i Vadsø må skrape sammen det de har av mannskap for å kjøre dem rundt i distriktet. En gruppe skal til Hamningberg, et fraflyttet fiskevær ved veis ende. Dit vil jeg også.

Etterpå overrasker jeg Trygg Øien på festningen. Han vet ikke at jeg nå returnerer (ref avskjed i forrige episode) og får nå muligheten til å briske seg i sin fineste skrud.
    Det videoen ikke forteller, er at Vardøhus Festning for første gang er under kommando av en kvinnelig kommandant, nemlig major Elisabeth Eikeland - følgelig betegnet som Elisabeth den Første.

Første kvinne på veggen...

Vardøhus er en stjerneformet perle, verdens nordligste festning og den eneste i Nord-Norge med saluttplikt. I dette levende lille museumet vokste Trygg opp, og her tjenestegjør han på sin måte fremdeles. Kommandant Elisabeth har døtrene med, og de trives kjempegodt her i byen, så godt at hun hevder aldri å ville forlate stedet igjen.
    Når turistene strømmer inn i den ærverdige kommandantboligen og stemmer på alle språk bombarderer henne med spørsmål og fotoforespørsler poserer og forklarer hun og ser - om mulig - ut til å være like stolt som Trygg over plassen som firte flagget sist og hevet det først, under den Store Krigen.

En ganske usedvanlig liten festning.

God Reise!

Vardø 1 - episode 3

  Dette innslaget skulle jo - egentlig - spinne omkring Boreals avdeling i Vadsø. Den er fin. Det er hyggelige folk. Byen har en fabelaktig sykkelreparatør. Likevel blir det Vardø som tar kaka. Med én enkelt bussjåfør ... og så faren hans, da!

Monumentet til minne om 80 brente hekser gjør inntrykk på deg. Garantert.

Triste greier

Hva godt har du hørt om Vardø de siste årene? Det har visst vært en realitysak om en snøballkrig. Den fulgte jeg ikke med på. Har ikke TV. Det jeg nå vet, er at byens befolkning er halvert etter at luftforsvaret flytta sine folk og fisket forsvant til møringer med penger på bok.

Her ble det brann i et nedlagt fiskemottak.

    Finnmarkinger har aldri hatt særlig sans for finanser. De minner meg om sydeuropeere, med den noe avslappede holdningen de viser til bankkontoen sin. Historisk har det vært slik at de bare kunne dra på havet og dra opp litt mer, dersom de trengte litt ekstra. Havet var banken. Men slik er det ikke mer, så nå er rekken av fiskebruk som en gang kantet kaia redusert til en parodi på seg selv, og det har spredd seg til mange stengte virksomheter på land.

Herlige lyspunkt

Det er i mørket at du lettest ser lyspunktene, og de finnes så visst også i Vardø. Lyskastere, er bedre ord, faktisk, for noen av de jeg har møtt. I episode tre (og fire) blir dere kjent med en av dem, nemlig Trygg "6" Øien. Jeg må skrive det slik. Faren var nemlig i sin tid soldat nummer seks på Vardøhus festning, og nummeret klistret seg som tilnavn til familien. Resultatet ble jo litt morsomt i Tryggs tilfelle.

Kult ... eller en stor utedass? Jeg synes kult.

byens leksika

I løpet av tiden med Trygg har jeg hørt om Vardøs historie, om bydelene (Den Himmelske Freds Plass, Vatikanet, Himmelbjerget, Skagen, Abu Dhabi etc) og om hvordan forholdene var under krigen, da han ble evakuert sydover og bombene falt omkring dem, mens folk etterhvert fikk sympati med de stakkars guttene tyskerne sendte i krigen. Trygg fortalte også om dampbadet hvor du kunne bestille kvart- halv- eller helvask, og hvor sistnevnte behandling, utført av en profesjonell kvinne, innebefattet "pelesnusken". Slik var det helt fram til krigen.
    "-Slik var det helt fram til krigen, det er bare å spørre de eldre," sier Trygg.
    "-De eldre? Så du regner deg ikke som gammel?"
Trygg er på sitt åttiførste år, og ler så kjakene skaker. Klart han ikke er. Ikke så lenge han løper i fra de som er godt yngre enn ham...


God reise!