Nå går det helt over stokk og stein her. Avreisen er to uker unna og jeg har krampaktig mye å gjøre, men det meste av utstyret er nå under kontroll. Jeg har fått fantastisk hjelp av leverandører som bidrar med det beste markedet byr på, og jeg har fått utbetalt et forskudd på årets oppgaver som har satt meg istand til å kjøpe inn det jeg trenger av hard- og mykvare. En ting er sikkert som banken. Dette prosjektet står og faller med min egeninnsats, for intet syklende enmanns multivisjonseventyr har vært bedre utstyrt. Noen sinne. Noe sted
Det virker råflott, snobbete og nerdete å dra på tur med det jeg nå forsøker å få plass til i nye røde bager og splitter ny tilhenger bak flunkende ny sykkel. At utrustningen er bygget opp fra bunnen, skyldes delvis at et par av sponsorene mine er byttet ut (tusen takk til de gamle og svært velkommen til de nye!) og at den eventyrlige Norges-turneen jeg nå skal ut på, er på oppdrag fra Boreal Transport. Boreal har rød og hvit logo. Pauls Planet har rød og hvit logo. Ortlieb har røde bager. Brynje har rødt nettingundertøy. Bontrager har hvit hjelm. Skjønner ... dette blir litt av en snobbetur! Jeg er til og med i den grad blærete at jeg er i ferd med å få trykket opp en "Tour Boreal" T-trøye. Hvor skal dette ende? Kanskje skal jeg få brodert jakkemerker med egen logo? Jepp. De er i produksjon. Det har tilta for meg.
All organisering og anskaffing holder meg opptatt, men jeg klarer ikke å skjule en nervøsitet og ikke ubetydelig angst. Denne oppgaven blir annerledes alle mine tidligere prosjekt, i og med at oppgaven er mer definert, både med hensyn til tid og tema. Egentlig er det akkurat det jeg trenger, for å bli flinkere til det jeg gjør. Og som sagt er det ikke utstyret det står på, så jeg må ta støyten selv...
Mer kommer. Både om utstyret, oppgaven og angsten.
No comments:
Post a Comment