Stålanda i Dalarna!

La meg introdusere væranda mi. Ikke veranda og ikke værhane, men væranda. Han er skikkelig optimist, smiler alltid og ser alltid framover. I tillegg til aldri å beklage seg over situasjonen, forteller den mye om været, slik det fremgår av bildet. Når halve siden av anda er dekket av snø, har det snødd om natta. Så nå vet jeg det, i den grad det ikke gikk opp for meg da jeg våknet i morges:


 Slik er det av og til å være på sykkeltur. Jeg sitter i teltet nå, og forsøker å se hvor effektivt det lar seg gjøre å opprettholde denne bloggen. Batteriene på Mac'en holder i massevis til en real oppdatering, med litt bildekorrigeringer. Problemet med sistnevnte er, at jeg når jeg må sitte inne i teltet har gult og rødt lys rundt meg, hvilket gjør fargekorrigeringer til rene gjetningen. I tillegg reduserer jeg lyset på skjermen, hvilket bidrar til et middelmådig resultat.
    Når det er sagt, var det jo griseflaks at Stockholmeren som bor i kåken på bildet har innstallert en temmelig heftig WI-FI, slik at jeg nå surfer på hans nett. En hyggelig kar, som lurte på hvordan jeg får dusja, når jeg bor på denne måten. Jeg ble faktisk litt paff, og hadde lyst til å fortelle at de tre siste stedene jeg har campet på norskk side av grensen, har alle mine verter tilbudt meg dusj. Så jeg er faktisk ganske ren.
    Jeg skal se om jeg kan slenge inn en bloggpost til, med noen dagbokting for de som er interessert, og så er det altså med dette et faktum. Jeg og Stålanden er på tur. Det er sant ... jeg synes at sykkelen, som er av stål, og derfor kunne fått navnet Ståle, bør kunne bli såpass god venn med væranda at vi kan slå sammen navnet, og oppkalle farkosten etter selveste: STÅLANDA!

Hva annet må jeg nevne i slangen, bortsett fra at jeg har krysset grensen? Kanskje at jeg tror jeg så ulvespor ved et par anledninger i Trysil. Store var de, langt fra hus, og krysset bare veien... Og jakt og skau er viktig, det fremgår av dekoren på hytteveggene. Det er jo nesten ikke hus her i Sverige, mye ser forlatt ut, og noe er skikkelig flott oppusset - og da gjerne eid av pengesterke nordmenn. Merkelige greier. Jeg regner med å treffe flere folk og gruble videre, så skal dere senere få mitt syn på Dalsland, eller hva det heter her. Dalarna, var det kanskje ... ?!?

Gode naboer!

Slik skal en trofévegg se ut i Dalarna.

PS: Som alltid: trykk på bildene - da blir de større.


God reise!