Interrail, main target: ROMA!

My number one advice about a months trip in Europe is of course to go by train. The other is to plan for a maximum of two main destinations with plenty of headroom for spontaneous ideas.

You have to see it once...

In line with this, Bretagne was my first goal, Toscana was decided in the spur of the moment and Roma was the last vital stop, leaving the rest up to chance. It's been an incredible 17 years since my last visit to the Italian capital, but the city is still standing pretty much as I left it.

Return at nightfall, before the sky gets black ...

Three local Couch Surfers hosted me on their sofas, my sleeping bag making my visit less troublesome for them. All being kind and very helpful, not only offering shelter but also openhearted conversations.

a 360 degrees sphere flattened out, from inside Saint Peter.

Roma is perfect for walking. You have more sights than you can dream of within the reach of your sandals. Anywhere in between, try out a gelateria in search of the perfect icecream. You will most probably succeed every single time!

It is good, so good. Good. Goodgoodgood!

My top travel tips for Roma are: get your butt out of bed early and find a favourite piazza! You need to be first in line, not to be trampled down. Saint Peters one day (opens at 07.00), Colosseum another (look back one hour later and you will be grateful for the advice).

Have a walk in Trastevere, still a charming collection of alleys in a former worker's district.

Find a pizzeria like "Forno" in Campo dei Fiori, sit on the edge of a fountain, watch people taking selfiestickselfies ... and just feel the atmosphere. You are in ROMA!

Interrail in Toscana - by car!

Continuing from Paris, I visited dear friends in Chambery, Lyon and Toulon. It seems all French cities have an old quarter with "mantainance-free" facades, colourful shutters and pebblestones.

Old Toulon. Good atmosphere. And some girls in pink,  in a matching doorway.

Having limited time with my friends after their work hours, the conversations were intense, and each minute valueable. Sharing a physical old fashioned hug, not merely virtual, digital ones, makes a great difference to a friendship. I am priviledged to know people that I love on a permanent basis.

One of these is a crazy Italian who met me in Livorno and took me around Toscana for a couple of days.

A roadside camp, found late at night. 

We followed the winding streets in the countryside, stumbling upon spectacular towns, fortresses, towers and ruins - and enjoying the rolling hills striped with cypresses skirting roads leading to grand villas.

Siena, of course, but picturesque towns are found on every other hilltop:

It is so amazingly green, everywhere. The lush colours, big old treet, olives, dates, flowers and cactuses...  I just love cactuses.

We topped it up visiting a couple of thermal springs, like Terme Di San Filippo below. The Icelanders must teach them about thermal power - it's a lot of it in this region.

Next stop Roma. See you there!

Interrail 2016 - Biking Bretagne!

Arriving to Gare du Nord in Paris by TGV, I had a glass of wine in the iconic "Grand Hotel du Clermont" before meeting a good friend that took me by car straight west, were two rental bikes were ready for us on the north coast of Bretagne.
    I never knew this corner of France, known for an aboundance of hospitality and rain. Parisians meant we were mad to go biking in this area at a time when half of France and Germany was suffering from heavy flooding, but we had mainly sun and hardly a drop of water for nine days!

Romantic walkway under water, and not much headroom under the bridge...

Partly following the historic "Sentiere de douaniere" that goes all along the coast, we biked adress a tidal road, so at the time of this photo we had actually biked to an island, where I enjoyed my oyster, bought fresh from cultivator.

Knowing our limits, we made a shortcut by train to Brest:

 (please notice my professional, multi purpose red clothesline)

Arriving by boat to the peninsula of Crozon, the sun continued to shine. Awesome rocks and cliffs!

One night, after a generous amount of wine, the tradisjon of illegal camping bought us into this field of marguerittes. Apparently military area, but hard to tell, in the dark.

Strikt time limits (somebody had to return for work) forced us to return to the car, allowing a visit to amazing Saint Malo and the absurde experience of walking adress the bay to Mont Saint Michelle. 

Totally worthwile!  No more sun, but as the rest of the continent were drenched, we did not complain!

Oh... I forgot Jonathan. The coolest seagull ever. Kind of polite,  very smart, patient and analytical - completely different from his hundreds of friends... He had paté and nutella all over his beak, when we left...

... this is my first update made from my phone. Might look horrible, but might come more...

Have a great summer!

Folkehøgskolene i Norge 16/17

Folkehøgskolene i Norge teller totalt 80, inklusive pensjonistskoler, rubbel og bit. Gjennom 20 år har jeg besøkt mer enn 50 av disse minst en gang med mitt inspirasjonsforedrag - 30 bare dette skoleåret (flere innlegg på taggen folkehøgskoler). Jeg har hatt gleden av å følge utviklingen i elevenes modenhet, skolenes struktur og ikke minst den økte anseelsen dette skoleslaget har fått de siste årene. Nå håper og tror jeg at oppsvinget i søkermasse vil vare ved, og forplante seg til så mange skoler som mulig. Det er optimisme å spore.

Høsten

Kartet ovenfor er første utkast til høstens turne (zoom inn). Planen er å starte med å sykle opp til Nordland, og bevege meg med klokka rundt Sør-Norge. Turneen dette skoleåret gikk nemlig uventet bra (ref tilbakemeldingene i denne bloggposten) jeg sykler fra skole til skole også neste høst.
    Oversikten og ruta oppdateres etter hvert som skolene slenger seg på, da endres fargen fra oransje til rød ved bestillinger, og dato vises. De som blir sorte har sagt nei for dette skoleåret. Jeg er fullt klar over at opptegnede rute er all for lang, men det vil gå seg til etter hvert.

 Nord-Norge må vente til januar, da jeg håper å besøke dem med tog og buss, og etterslengere får sjansen igjen utover senvinteren, som i år. Planen er deretter å legge ut på en lengre reise som lenge har murret i bakhodet. Alt til sin tid.

Foredraget

I løpet av denne siste turneen utviklet foredraget seg til å involvere elevene mer og bli mer personlig, samtidig som jeg har funnet en ny balanse mellom struktur og spontanitet. Tema som mobbing, å være alene, styrking av ens personlighet, å snakke om sex, å være kritisk til media og ikke minst å være selvstendig i sine avgjørelser og holdninger har truffet blink hos ungdommen. Jeg illustrerer dette med lettfattelig grafikk og bruker frivillige fra salen for å tydligghøre budskapet. Enn videre har det slått veldig godt an å snakke rett fra levra, være åpen og ærlig og gyve på med den energien jeg føler er naturlig for meg.

Tilbakemeldningene

Hvert foredrag innledes med en oppfordring til konstruktiv kritikk. Veldig gjerne negativ. Publikum bes i etterkant gi en score på temaene nevnt ovenfor kontra reiseberetninger og eventyr. Gang på gang forteller gjennomsnittet at det er de personlige tema som er best likt. Om noe er galt, er det at de vil ha mer. Og det kan de få...

Helst doble foredrag...

... framover vil jeg sterkt anmode skolene om å ta meg to eller tre dager. Hovedforedraget har tittel "Umulig og Utrolig" og bærer i seg elementene nevnt ovenfor. Foredrag nummer to kalles fra nå av "I møte med verden." Her er det reisetips, kultur, mennesker, fotografering, Midt-Østen og utvalgte turer som er i sentrum. I tillegg kan jeg holde et tredje foredrag om foto og -media. Foredragene bør vises og prioriteres i nevnte rekkefølge.


Satser på at 2016/17 blir like fenomenalt som inneværende skoleår - og deretter er det ... "Inn I Verden"!

;o)

Farris Bad - sauna og isbad!

Jeg er en mann. Farris Bad er et spa. Deri ligger en motsetning. Eller snarere lå. Nå har jeg nemlig vært der. Jeg har klint meg inn i honning i den finske badstuen, jeg er boblet, spylt, steamet, aromafisert og nedkjølt. Om hverandre. Igjen og igjen. Nevnte motsetning fordampet i takt med min egen kroppsvæske. Attpåtil ble det rekord av det - og ganske mye kunnskap.

Personalet skal ha mye av æren. Oppholdet ble avsluttet med en spontan "high five" og et slengkyss fra kvinnen i resepsjonen. Alle var vennlige, tålmodige og hjelpsomme, ja enkelte endog lidenskapelige og ivrige. Men vi hadde flaks i tillegg.

russisk banjamester

Denne uka har Larvik nemlig besøk av russiske banjamester Peter Evstigneev. I den digre badstua som Larvik utrolig nok spanderer på byens befolkning i kalde vintermåneder tar han hver dag folk med på rituelle saunaopplevelser. Saumfulle to timer går fra varmt via hett til smertefullt. Han ertet oss med små doser av friskluft, kjeftet på russisk, bad bønner, dæljet med bjørkeris og tillot en kort forfriskning i havet, før kroppene smertet og vi nærmest tagg ham om lov til å kaste oss ut i fjordens knappe varmegrad.

Alt var bra. Folk elsket ham. Vi elsket isbadegeneral Trygve Bauge. Vi elsket Sweat for Charity, vi elsket honningen. Det var klissete pupper i alle dimensjoner, jeg lå splitter naken "anføttes" med en herre jeg ikke kjenner navnet på. Det var sosial ryggskrubbing med snø, pisking med bjørk, meditativ pusting og skrik og skrål i skjønn forening.

Dagen etter. Badstua i bakgrunnen på stranda.

syrisk rekord

Og så har jeg ikke engang nevnt helgas største event, nemlig norgesrekordforsøket i isbading. Det trengtes borti firehundre for å bringe prestigen tilbake til Larvik. Bare 304 gjennomførte (pluss meg, som glemte å registrere meg), så norsk rekord ble det ikke. En liten trøst er det at det likevel ble satt en nasjonal bestenotering, ettersom drøye 30 syrere skal ha vært uti! Tipper det slo den tidligere syriske baderekorden sønder og sammen!

min rekord

Og så var det meg da. Min rekord. Jeg er sjokkert, om jeg skal være ærlig. I løpet av helgen hadde jeg imidlertid hele sju bad i havet, pluss kalde dusjer og frysekulp i spa'et, så jeg var så godt forberedt som jeg kunne bli og stålsatte meg for å svømme fra stranda ut til spaøya på Farris Bad. Vel ... filmen taler for seg selv. Dana filmet med sin telefon. Og ja - det var jo egentlig prikken over i'en - at spaområdet naturligvis er kamera- og mobilfri sone. Derfor ingen ringelyder. Ingen

bilder. Ingen statusoppdatering. Ingen instaselfies. Kun den historiske filmsnutten.

Så dra på spa og ... LOGG AV!


Takk for en herlig helg til alle som bidro!!!

Folkehøgskolene mener:

Folkehøgskolene var målet for høstens sykkelturne med inspirasjonsforedraget til Pauls Planet. Tilbakemeldinger er alfa og omega for å utvikle dette videre, derfor la jeg på noen av høstens 23 skoler ut skjema til frivillig utfylling. Bloggtittelen viser altså til elevenes mening ... for meg er det den som veier tyngst... ;)
    Kritikk tas til etterretning og bidrar til at jeg treffer stadig bedre når jeg møter et hundretall elever på deres hjemmebane. Nye skoler venter nå på nyåret, selv om sykkelen må hvile hjemme.

Elevenes vurdering

Jeg bad om separat score fra null til hundre på reiseberetning og personutvikling. Budskapet er at man skal utfordre seg selv og søke kvalitet for å bli et robust individ med egne holdninger og meninger. Resultatet var 92,7 poeng på reise og 93,3 poeng på personutvikling!

Hvorfor?

Jeg oppfordret til skriftlig begrunnelse på bak på arket, altså HVORFOR? Utdrag av begrunnelsene følger her:

-Kjempekjekt at du kunne ha seminar her. Fortsett med det!
-Flott med mystiske og “utrolige” historier uten religiøst vedheng.
-Kjempebra powerpoint! (…) Ikke ett kjedelig øyeblikk, (…) Ville gjerne hørt mer.
-Fantastisk. Utrolig. Inspirerende. Spennende. Gripende.
-Holdt det interessant med humor og temaer vi kan kjenne oss igjen i.
-Veldig engasjerende foredrag med kule historier og inkludering av publikum.
-Trur ikkje me får oppleva betre seminar i år. (…) Eg elskar engasjerte menneske!
-Det er veldig gøy å høre på en godt voksen man som har så mye sjarm og lager spøker og er så komfortabel.
-Teoribiten var bra og spennende for meg fordi det er aktuelt. Jeg er for tiden stupforelsket.
-Du klarte og få fram gnisten i hjertet mitt og få meg til å føle, le … (…) Har litt problemer med både flyskrekk og sosial angst, men har kommet lang vei på begge problemene. Du aner ikke hvor mye dette hjalp.
-Veldig mye energi. Mye Glede.
-Entusiasme!
-Du er veldig flink å få folk med
-Utrolig bra. Morsom. Engasjert. Intressang.
-Er ganske sikker på at du kommer til å bli en klok, gammel mann.
-Bra bruk av eksempler med elevene.
-Det føles som om jeg har fått en liten oppvekker til livet.
-Du var bare jævlig spennende.
-Ble aldri trøtt, noe jeg vanligvis blir på foredrag.
-Presentasjonen var veldig lærerikt og morsomt.
-Du er veldig energisk og engasjert i måten du forteller på.
-Du er så jordnær og inspirerende
-Du hadde mange spennende historier å fortelle og greide å relatere det til temaer som er relevante og viktige for oss ungdomer.
-Flink til å bruke eksempler og legger inn mye humor. Kjempegøy!
-Supert med masse selvironi og hvor viktig “hvorfor” er.
-Fantastisk lærerikt. Utmerket fortalt og genuint!
-Til tross for fyllesyken var jeg lys våken under hele foredraget. (…) Delen om individualitet, sex etc er godt illustrert og tankegangen din er lett og følge.
-Vil ha mer sosialteori. -Gode poenger bygget opp av erfaringer.
-Du er en person med mye energi og lidenskap (…) og så var denne seminaren mest inntresange seminaren.
-Elsker mennesker som er som deg. (…) Sykt bra foredrag!!
-Kunne gjerne vært lenger. Kunne tenkt meg å høre mer.
-Jeg har aldri opplevd at elevene har vært så interesserte og stille under et foredrag.
-Synes seminaret var det beste til dags dato (…) Rask med gode svar fra spørsmål fra tilskuerne.
-god kritisk tenkning (…) fantastisk fotografi (…) spennende fortellermetode med mye variasjon (…) kunne ønske det varte lengre.
-Måten du fremstilte reising på får det til å virke som dei aller fleste kan reise.
-Trur alle satt i ro og hørte på … for engangskyld.
-Ikke minst kunne jeg sittet å høre i flere timer.
-Du har en personlighet som er mangelvare blant folk flest.
-Tak for et berigende møde! (…) Tak for din ærlighet og forståelse.
-Det var et utrolig bra tema, som ble presentert på en genial måte.
-Tack for att du på ett äkta sätt delade med dig utav livet - på riktigt
-Det kunne vært enda lengngeeere! (…) litt brutalt i starten (…) så åpnet du universet ditt for oss og for et interesant budskap! :)

... noen av synspunktene jeg fikk inn.

... ja, er det rart jeg er inspirert til å fortsette?
:o)
God Reise!

Tour of schools 2015

After 15 years of giving inspirational travel talks in "folk high schools", I am now doing a hard core tour by bicycle. Let me explain that a "folkehøgskole" is a one year boarding school with students averaging 19 years of age, with less focus on grades and more on personal development and activities. The concept works well and is pretty unique to Norway. We have such schools all over the country. So. I am now going from school to school by bike, and the map show my route. The yellow "theatre  emos" are this year, the purple ones are to be visited next year (without bike).Blue is biking, black is bus, boat or train.



Being in Jæren as I write this, 12 schools have had my visit, meaning I've biked about 2000 kilometres. It has been truly interesting, both getting to know the backroads of southern Norway, and to develop my presentation, meeting lots of students every week! Be sure to follow pauls_planet on Instagram and Pauls Planet on Facebook, in addition to popping by here.

Any questions or requests? Use the comments option below or write to me, contact info available clicking "mail" above.

Safe travels!

The toughest man.

Imagine you live on one of the most remote spots in Europe. You tend your sheep farm, as your parents before you. Then, one slippery winter day you slide off the steep road leading away from the wind blown bay where you manage to make a living.

You are paralysed waist down, after a miraculous survival. Your insurance company refuse to pay up. Everybody expect you to succumb, move to town, get the social services and benefits where the system wants you. So that is what you do, 'cause your name is not Ástþór Skúlason. He is a stayer. The toughest man I have ever met.

The farm Melanes has the exceptional view of Europes longest bird cliff, towards Latrabjarg.

Àsthor slaugthering a ram.

Fresh testicles.

No wonder it is called Raudisandir - Red Sands. 

Be safe.

Iceland's Wild West

It was late in the season, but I pushed on and reached Làtrabjarg, which is the end of the road in Europe when you go west. Few people inhabit this part of Iceland and I got to know a fine selection of them. They brought me to search for stray sheep before they were sent off to the slaughterhouse. I can't imagine you get better meat than this.

Panoramic view of Làtrabjarg, an amazing bird cliff and Europe's westernmost point.

Be warned, this could easily be a literally DEAD END. Well, the road surely is. 

Eyvi and Jacob took me sheep spotting.

The ocean is 300 meters below.

Borgar, a most peculiar guy in an isolated farm introduced me to some of his skills and interests. Making window frames from driftwood, restoring tractors and bulldozers, making the finest hangikjøt you can dream of. This is sheep meat hung in the smoke of sheep shit. Yes, you heard me. And it tastes like heaven. Check it out in this episode of Paul i Vesterled - Pauls heads Westwards.

Borgar lives here, opposite Patreksfjord town. As he says; "Maybe it is not worse than anywhere else".

Hangikjøt made by Borgar. Meat does not get any better than this.

Enjoy!

Skagafjordur horse gathering

All episodes of this series are subtitled in English and Norwegian. Sharing is caring, make sure to subscribe to PaulsPlanetLive Youtube channel and follow PaulsPlanet on Facebook.

click to ENLARGE!

Sometimes on your trips, you meet people that just take care of you. They fix things for you, introduce you to fun activities, makes amazing stuff possible and over all contribute to radically improve your experience of a place.
    I already introduced you to Gunnar, who invited me to motorised outdoor action with big tyres and water splashing in the "Monstertruck-episode", but Samuel Örn Erlingsson was no less of a door opener. He is into the other kind of horse power. The one that comes one by one, on four legs...

A classic pose. It is time to leave the high pasture.

The horse gathering is a social event.

Herd of Icelandic horses in Skagafjordur

Samuel Örn Erlingsson in his right element.

sun - snow - rain ... in one day

Samuel Örn Erlingsson

The days spent with Samuel were truly rewarding. Just by being himself he demonstrated the Icelandic culture of hospitality. It was an adventure from the first time we met, when Samuel was one of the drifters riding across Kjølur.
    We had delicious, tender horse meat in his home with his wife Ásta (a famed athlete), we made traditional food - Slautur -with his mother and sisters and we travelled to the south and the north in order to ride and check out horses.

Wherever we came, Samuel had friends, and I slowly realised that he is some kind of a hotshot or celebrity on "The Rock", after serving many years as a sports commentator and "horse man" in Icelandic TV. It is said a book could be written about all his fun/erroneous statements when he was the "expert commentator" of all exercises in the winter Olympics, years ago, when they only could afford to send one reporter ...

They breed both for physical quality and looks, making a thousand shades of brown ...

Skagafjordur horse gathering

Going to Skagafjordur was special. You will see in the episode that the horses are driven down from the high mountains and gathered in the valley, before split between the farmers. There's singing og the great local tenors, drinking, competitions and an extremely social warmth. I was allowed to do pretty much whatever I wanted, and riding across Iceland some weeks before had made me rather comfortable on horseback, so this was pure fun.

Eating horse meat

Yes, I am a horse lover in double sense. The dinner in Samuels place was among the best. The cut is rough, but tells you a little story about the tradition of eating the horses:




Travel well.

Big trucks in Iceland

Gunnar's Econoline

Icelands first television sets were installed after the US base in Keflavik was established and they started broadcasting the kind of stuff the USAnians are served by their broadcasters. Iceland did not produce until much later, and this is probably an important factor shaping the Icelandic culture. They are much more "americanised" than the rest of the Nordic countries, and differs greatly from Norway when it comes to experiencing nature. Where we would walk, they drive.

rush our traffic jam in the mountains ... Click the images!

Gunnar Birgisson - my kind of guy!

Why walk when you may race?

ATV fun x 2

Paul Olai-Olssen dressed up.

Welcome to the Machine

Horse power is the magical word. Monster trucks. Big wheels. ATV's. Their complete fascination for these noisy machines is in total contrast to the love of the Icelandic horse, which is more up my alley. Conflicts between these two groups of "horselovers" are frequent, as far as i experienced, the situation is rather clear cut. You love the animal or the machine. In this episode, it is all about the machine.

Gunnar Birgisson is totally local!

Stripped of their engines and horse powers...

Icelandic men...

... are not men at all. I mean, they love to play. They are surprisingly childish and do not take themselves very seriously. At least none of the numerous guys I was lucky to get to know.
    As always, men behave more relaxed and are generally more fun when women are not around, that is a universal fact, but the interesting thing about these fellows, is that they may look like a bunch of brutes at first glance, which they soon prove not to be at all. Just overgrown kids, basically. Great to be around. Helpful, caring and considerate. Experimenting, daring and drinking. Problem solving and self ironic.

Atop Tindfjöll the easy way.

Paul Olai-Olssen in a leaking outfit.

Gunnar Birgisson the cave man.

Gunnar as cave man

Gunnar Birgisson had more to show me. Let me explain that I first met him on the Faroes, where he and a bunch of guys arrived by zodiacs, after crossing from Iceland. A mad venture, obviously. He told me that he could fix and arrange whatever I wanted to in Iceland, if I wanted to come. I wanted to come. He fixed things. And we naturally became good friends. Gunnar is a one-of-a-kind kind of person.
    "I have more to show you," he told me. "Come on, it is going to be fun!" I knew Gunnar by then, so I was naturally sceptical. My death wish is very, very weak, and the expression in his face made it clear that what he had in mind was more than a walk in the park. Have a look at the video below. I am not going to tell where it is, as people are not encouraged to go there. If you do, please bring rope, helmet and a non leaking dry suit!



And that was all for for now. Next episode next week. Here's the sunset over Vestmannaeyjar:

Have a good journey!