Folkehøgskolene i Norge 16/17

Folkehøgskolene i Norge teller totalt 80, inklusive pensjonistskoler, rubbel og bit. Gjennom 20 år har jeg besøkt mer enn 50 av disse minst en gang med mitt inspirasjonsforedrag - 30 bare dette skoleåret (flere innlegg på taggen folkehøgskoler). Jeg har hatt gleden av å følge utviklingen i elevenes modenhet, skolenes struktur og ikke minst den økte anseelsen dette skoleslaget har fått de siste årene. Nå håper og tror jeg at oppsvinget i søkermasse vil vare ved, og forplante seg til så mange skoler som mulig. Det er optimisme å spore.

Høsten

Kartet ovenfor er første utkast til høstens turne (zoom inn). Planen er å starte med å sykle opp til Nordland, og bevege meg med klokka rundt Sør-Norge. Turneen dette skoleåret gikk nemlig uventet bra (ref tilbakemeldingene i denne bloggposten) jeg sykler fra skole til skole også neste høst.
    Oversikten og ruta oppdateres etter hvert som skolene slenger seg på, da endres fargen fra oransje til rød ved bestillinger, og dato vises. De som blir sorte har sagt nei for dette skoleåret. Jeg er fullt klar over at opptegnede rute er all for lang, men det vil gå seg til etter hvert.

 Nord-Norge må vente til januar, da jeg håper å besøke dem med tog og buss, og etterslengere får sjansen igjen utover senvinteren, som i år. Planen er deretter å legge ut på en lengre reise som lenge har murret i bakhodet. Alt til sin tid.

Foredraget

I løpet av denne siste turneen utviklet foredraget seg til å involvere elevene mer og bli mer personlig, samtidig som jeg har funnet en ny balanse mellom struktur og spontanitet. Tema som mobbing, å være alene, styrking av ens personlighet, å snakke om sex, å være kritisk til media og ikke minst å være selvstendig i sine avgjørelser og holdninger har truffet blink hos ungdommen. Jeg illustrerer dette med lettfattelig grafikk og bruker frivillige fra salen for å tydligghøre budskapet. Enn videre har det slått veldig godt an å snakke rett fra levra, være åpen og ærlig og gyve på med den energien jeg føler er naturlig for meg.

Tilbakemeldningene

Hvert foredrag innledes med en oppfordring til konstruktiv kritikk. Veldig gjerne negativ. Publikum bes i etterkant gi en score på temaene nevnt ovenfor kontra reiseberetninger og eventyr. Gang på gang forteller gjennomsnittet at det er de personlige tema som er best likt. Om noe er galt, er det at de vil ha mer. Og det kan de få...

Helst doble foredrag...

... framover vil jeg sterkt anmode skolene om å ta meg to eller tre dager. Hovedforedraget har tittel "Umulig og Utrolig" og bærer i seg elementene nevnt ovenfor. Foredrag nummer to kalles fra nå av "I møte med verden." Her er det reisetips, kultur, mennesker, fotografering, Midt-Østen og utvalgte turer som er i sentrum. I tillegg kan jeg holde et tredje foredrag om foto og -media. Foredragene bør vises og prioriteres i nevnte rekkefølge.


Satser på at 2016/17 blir like fenomenalt som inneværende skoleår - og deretter er det ... "Inn I Verden"!

;o)

Folkehøgskolene mener:

Folkehøgskolene var målet for høstens sykkelturne med inspirasjonsforedraget til Pauls Planet. Tilbakemeldinger er alfa og omega for å utvikle dette videre, derfor la jeg på noen av høstens 23 skoler ut skjema til frivillig utfylling. Bloggtittelen viser altså til elevenes mening ... for meg er det den som veier tyngst... ;)
    Kritikk tas til etterretning og bidrar til at jeg treffer stadig bedre når jeg møter et hundretall elever på deres hjemmebane. Nye skoler venter nå på nyåret, selv om sykkelen må hvile hjemme.

Elevenes vurdering

Jeg bad om separat score fra null til hundre på reiseberetning og personutvikling. Budskapet er at man skal utfordre seg selv og søke kvalitet for å bli et robust individ med egne holdninger og meninger. Resultatet var 92,7 poeng på reise og 93,3 poeng på personutvikling!

Hvorfor?

Jeg oppfordret til skriftlig begrunnelse på bak på arket, altså HVORFOR? Utdrag av begrunnelsene følger her:

-Kjempekjekt at du kunne ha seminar her. Fortsett med det!
-Flott med mystiske og “utrolige” historier uten religiøst vedheng.
-Kjempebra powerpoint! (…) Ikke ett kjedelig øyeblikk, (…) Ville gjerne hørt mer.
-Fantastisk. Utrolig. Inspirerende. Spennende. Gripende.
-Holdt det interessant med humor og temaer vi kan kjenne oss igjen i.
-Veldig engasjerende foredrag med kule historier og inkludering av publikum.
-Trur ikkje me får oppleva betre seminar i år. (…) Eg elskar engasjerte menneske!
-Det er veldig gøy å høre på en godt voksen man som har så mye sjarm og lager spøker og er så komfortabel.
-Teoribiten var bra og spennende for meg fordi det er aktuelt. Jeg er for tiden stupforelsket.
-Du klarte og få fram gnisten i hjertet mitt og få meg til å føle, le … (…) Har litt problemer med både flyskrekk og sosial angst, men har kommet lang vei på begge problemene. Du aner ikke hvor mye dette hjalp.
-Veldig mye energi. Mye Glede.
-Entusiasme!
-Du er veldig flink å få folk med
-Utrolig bra. Morsom. Engasjert. Intressang.
-Er ganske sikker på at du kommer til å bli en klok, gammel mann.
-Bra bruk av eksempler med elevene.
-Det føles som om jeg har fått en liten oppvekker til livet.
-Du var bare jævlig spennende.
-Ble aldri trøtt, noe jeg vanligvis blir på foredrag.
-Presentasjonen var veldig lærerikt og morsomt.
-Du er veldig energisk og engasjert i måten du forteller på.
-Du er så jordnær og inspirerende
-Du hadde mange spennende historier å fortelle og greide å relatere det til temaer som er relevante og viktige for oss ungdomer.
-Flink til å bruke eksempler og legger inn mye humor. Kjempegøy!
-Supert med masse selvironi og hvor viktig “hvorfor” er.
-Fantastisk lærerikt. Utmerket fortalt og genuint!
-Til tross for fyllesyken var jeg lys våken under hele foredraget. (…) Delen om individualitet, sex etc er godt illustrert og tankegangen din er lett og følge.
-Vil ha mer sosialteori. -Gode poenger bygget opp av erfaringer.
-Du er en person med mye energi og lidenskap (…) og så var denne seminaren mest inntresange seminaren.
-Elsker mennesker som er som deg. (…) Sykt bra foredrag!!
-Kunne gjerne vært lenger. Kunne tenkt meg å høre mer.
-Jeg har aldri opplevd at elevene har vært så interesserte og stille under et foredrag.
-Synes seminaret var det beste til dags dato (…) Rask med gode svar fra spørsmål fra tilskuerne.
-god kritisk tenkning (…) fantastisk fotografi (…) spennende fortellermetode med mye variasjon (…) kunne ønske det varte lengre.
-Måten du fremstilte reising på får det til å virke som dei aller fleste kan reise.
-Trur alle satt i ro og hørte på … for engangskyld.
-Ikke minst kunne jeg sittet å høre i flere timer.
-Du har en personlighet som er mangelvare blant folk flest.
-Tak for et berigende møde! (…) Tak for din ærlighet og forståelse.
-Det var et utrolig bra tema, som ble presentert på en genial måte.
-Tack for att du på ett äkta sätt delade med dig utav livet - på riktigt
-Det kunne vært enda lengngeeere! (…) litt brutalt i starten (…) så åpnet du universet ditt for oss og for et interesant budskap! :)

... noen av synspunktene jeg fikk inn.

... ja, er det rart jeg er inspirert til å fortsette?
:o)
God Reise!

Tour of schools 2015

After 15 years of giving inspirational travel talks in "folk high schools", I am now doing a hard core tour by bicycle. Let me explain that a "folkehøgskole" is a one year boarding school with students averaging 19 years of age, with less focus on grades and more on personal development and activities. The concept works well and is pretty unique to Norway. We have such schools all over the country. So. I am now going from school to school by bike, and the map show my route. The yellow "theatre  emos" are this year, the purple ones are to be visited next year (without bike).Blue is biking, black is bus, boat or train.



Being in Jæren as I write this, 12 schools have had my visit, meaning I've biked about 2000 kilometres. It has been truly interesting, both getting to know the backroads of southern Norway, and to develop my presentation, meeting lots of students every week! Be sure to follow pauls_planet on Instagram and Pauls Planet on Facebook, in addition to popping by here.

Any questions or requests? Use the comments option below or write to me, contact info available clicking "mail" above.

Safe travels!

Brasserie Valore

Engler finnes og har ikke nødvendigvis fjær. Jeg støter stadig på dem, og nå har det jaggu skjedd igjen, denne gang i Gol. Som det skjer fra tid til annen bygget tilfeldighetene seg opp mot en opplevelse jeg aldri vil glemme. En slik som gjør Reisen magisk og god, utfordrende og optimistisk. Den gir meg troen på det gode og på nestekjærlighet, samtidig som den både oppmuntrer og inspirerer enormt. I tillegg synes jeg det også kom en god historie ut av det, så her får du den...

Spreke, reflekterte, nysgjerrige, sympatiske elever på en flott folkehøyskole ... og meg.

Jeg startet gårdsdagen på Valdres Folkehøgskole. Foredraget kvelden før hadde gått over alle støvleskaft, så jeg hadde ikke stemme igjen da elevene etter fem timer omsider hadde fått nok. Det var dermed ikke tid til å ferdigstille en episode av Tour Boreal til TV8 som skal sendes i morgen. Været var  heller ikke lovende. Jeg spurte om å få bli en dag til, men det passet dårlig, for de skulle ha foreldrehelg. Så jeg takket for meg og tråkket over Golsfjellet.

på jakt etter skrivestue

Heldigvis begynte det ikke å regne før jeg hadde kommet opp alle bakkene, men det var forlengst mørkt, knapt plussgrader og høljende regn da jeg bremset meg ned alle svingene til Gol. Her ligger Hallingdal Folkehøgskole, hvor jeg skal ha foredrag neste lørdag. Jeg har spurt om de kunne flytte datoen og opplyst at jeg sykler forbi nå, men det lot seg ikke gjøre. Det er greit. De inviterte meg ikke til å overnatte, og det er også greit. Da vil jeg ikke spørre.
    Nede i byen finner jeg et hotell. Jeg må ha fire timer til redigeringen. De er allerede i ferd med å stenge, og er der ikke om natten. Anbefaler en kinarestaurant.
    Kinaen har ikke en eneste gjest. De er veldig koselige, men stenger klokken ti. Det er bare tre timer til. De tipser om Pers hotell, og en annen restaurant: "Det siste huset på venstle hånd." Det lukter godt kinamat og de smiler som bare kinesere kan, men ti er for tidlig, så jeg triller videre.
    Ettersom Pers Hotell er stort og proft og lever av overnattinger, vil det ikke ta seg ut om jeg først sitter der fire timer og deretter spør om å få sove utenfor, så noe sier meg at jeg heller skal forsøke siste hus på venstre hånd, hva det nå måtte være. Kinesernes uttale var så snål at jeg ikke vet helt hva jeg ser etter. "Brasserie Valore" står det (Trip Advicer). Det ser mørkt ut. Ingen gjester. Det er en tidlig torsdags kveld i Gol. Døra er åpen.

Neste morgen, før åpningstid.

Brasserie Valore

Innenfor kommer en ganske høy fyr meg i møte. Han virker hjertelig på en nesten bardus måte, og spør hva han kan stå til tjeneste med.
    "Hvor lenge har du åpent?" spør jeg.
    Sannsynligvis liker han spørsmålet. Det drypper av hele meg. Sykkel og tilhenger lener seg mot vinduet. Jeg får sagt at jeg trenger fire timer ved et bord og en suppe. Han har løk og fisk, sier han, og avbryter seg selv:
    "Hva sier du til en av hver til samme pris som en?"
    Hva gjetter du jeg sa?
    Arnt har masse erfaring. Han er 33 år gammel, har vært kjøkkensjef, hotellsjef, stressa, deprimert, gift, pappa, skilt, i Frankrike, i Tromsø, i Alta ... og kommer fra en liten by i Østfold. Han utvider tilbudet uten å trekke pusten.
    "... og en tørketrommel til det våte tøyet ditt?"
    Er slik mulig? Fyren likner mer en smart aksjespekulant enn en kokk. Han er en god selger, og da mener jeg en god selger, ikke en sleip selger. Han er annerledes. Problemløsende. Positiv.

fiske- og løksuppe!

Vi finner et bord, kabelen til mac'en løper under matta forbi inngangsdøra. Jeg er enda forundret over fremtoningen hans, som blir avledet av et ungt par med to unger. En i hånd og en i vogn. De blir underholdt. Jentungen får lekekasser og beskjed om å leke hvor hun måtte ønske. Mor og far blir listig ledet til å bestille en akevitt til ølen. Ungen får spesialpizza og beskjed om at den er gratis om hun spiser hele. Mor og far, som sitter ute av syne for meg, lovpriser alt de får servert, selv når de tror ingen hører dem. Noen smaksinntrykk overrasker. De skulle egentlig spist på Pers, men det kom noe i veien, så de ble henvist hit.
    Arnt, som jeg enda ikke kan navnet på, danser elegant omkring og er oppmerksom. Suppene mine er himmelske. Jeg tar en øl og må selvsagt også ha en akevitt. Kaffen er knallgod.

Alt er så bra at jeg lurer på om dette er skuespill. Finnes slike folk og slike steder? Har jeg så flaks - igjen? Da legger jeg merke til praten i kroken bortenfor, mellom Arnt og gjestene. Det er ikke tomme fraser. De snakker barneoppdragelse. Delt foreldrerett. Erfaringer. Fremtid. Detaljene går så langt at de er fullt på høyde med mine egne intime betroelser om sterilisering og det som verre er, som elvene fikk ut av meg i går. Dette er ikke overfladisk vissvass, men ærlig og ekte tvers igjennom. Jeg har vært så heldig å møte en ildsjel.

"Ikke bry deg om at jeg blåser ut lysene," sier Arnt senere. Rendringen av videoen har tatt lenger tid enn forventet, jeg er langt fra ferdig. Jeg må finne en plass i morgen, selv om det er meldt godt sykkelvær fredag og regn lørdag og søndag, hvilket da er max uheldig. Nå må jeg snart ut herfra.

"Hvor skal du sove i natt?" hadde den kvinnelige gjesten spurt da jeg blandet meg i samtalen deres. De tar en natt til i Gol, selv om det ikke var planen. Arnt har tatt en telefon til Pers og ordnet en deal for dem, og de er kjempefornøyde. Stemningen ble helt sydlansk en stund, med barn sent ute på restaurant, snakk i alle retninger og en felles skål med innehaveren.
    "Jeg hadde faktisk tenkt å spørre om jeg kunne rulle ut soveposen utenfor, under halvtaket," svarte jeg. Det ville vært helt greit, da ville jeg komme meg tidlig avsted slik at jeg i Geilo kunne redigere ferdig.

"Sjekk om leilighet nummer fem er ledig," sier Arnt nå til sin svenske kokk Kim. Hun kommer tilbake og bekrefter. Jeg får nøkkelen. Døra låses innefra. Små glass kommer på bardisken og jeg innvies i "Lauritz Bitter", en snaps fra Aas bryggeri. Faktisk er Brasserie Valore eneste skjenkested i Gol som serverer øl fra fylkets eget bryggeri! Smaken er interessant, og går fint sammen med øl. Og det blir litt vin. Og akevitt. Og veldig, veldig hyggelig og sent. Jeg lærer om hva det vil si å drive et slikt serveringssted. Om mentaliteten på Gol. Om mattilsynet.

fest-frokosten

Utpå natten våkner jeg opp-ned i soveposen og er helt svingstang. Ikke rart jeg hadde trøbbel med glidelåsen da jeg krøp nedi! Jeg skal likevel opp i rimelig tid, for det er frokost klokken ti. For meg og for resepsjonisten i Pers, som hadde fødselsdag i går. Når jeg kommer inn i restauranten er det dekket et overdådig bord.

Geburtsdagsbarnet og ukas engel, med en gedigen frokost: Arnt Roar Strøm Grønfoss

    "Du sa jo at du liker rakfisk," sier Arnt (ganske lik en liten palestinertass på Vestbredden som en gang kom til meg med en is og sa ordrett det samme, minus rakfk). Han bærer inn masse speilegg som plasseres attmed god blåskimmelost og perfekt knasende bacon.
    "Spis!" får vi beskjed om. Og jeg er velkommen til å bli her over helga, i min egen leilighet. Redigere, blogge, hvile, dusje og utvikle et overraskende vennskap, mens lavtrykket siger forbi dalen.

Valore. Kunne ikke valgt et mer passende navn.


Tusen hjertelig takk!



 

Lofoten Folkehøgskole

nødløsningen

Lofoten Folkehøgskole har jeg besøkt før. Utsikten fra rommet er vidunderlig, rett attmed kaia, med fjell og kirkespir. Forrige gang var jeg frisk. I dag er jeg ikke frisk. Jeg snufser og snørrer og er rett og slett ikke i foredragsform, og har utsatt kuren til siste kvelden. For jeg vet jo hva som skal til. Heldigvis har kokka en hel rå hvitløk, og jeg har selv en banan. Tårene triller nedover ansiktet mens jeg trøkker i meg de mange fedene som er stukket ned i den litt lindrende frukten.

Elevene her har foto, surf og friluftsliv i forskjellige former på timeplanen. Det er en relativt "kul" faktor hos mange av dem, kanskje litt i meste laget. Slik blir det gjerne litt skiller av, og det er ett eller annet hos dette kullet som byr litt på utfordringer, selv om de later til å være en veldig sympatisk gjeng.

...et PERFEKT folkehøgskolerom - sosialt kaos!

    Et par av elevene forteller meg ting som inspirerer til å tenke litt. Jeg legger meg til å omskrive foredraget, og er ferdig klokken 03.00. Jeg går rett på turbeskrivelsen, vrir mellomtemaet mer til mobbing og til utfordringen det er å utforske seg selv. Dette siste temaet har i media mer med størrelse og bruk av penis å gjøre, enn å finne ut om egne tanker, etikk og følelser. Resultatet blir bra.
    Jeg er i litt provokasjonsmodus, kjenner jeg. Derfor har jeg også tenkt å sparke i retning av fotoklassene, som ikke benytter seg godt nok av mulighetene de har. De ser jeg av bookingseddelen til fotostudioet.

Det blir ikke så mange timers søvn, men jeg våkner med tørr nese. Kroppslukta er nødvendigvis fryktelig, men den kjenner jeg jo ikke selv. Jeg er sjokkerende frisk, men med en litt sår hals.
    Inne til frokost er det mange strikkeluer på, selv til å være på en folkehøgskole. Litt utifra det jeg tenkte på i natt, kommer jeg til å forby det i salen. De kan umulig holde konsentrasjonen oppe når de er så varme i hue. Men først ringer jeg i bjella i matsalen. Man gjør det, når man har noe å si.
    "Den som har halspastiller til meg, skal skånes under foredraget," proklamerer jeg.
    Tror du ikke pokker at de to sjarmetrollene som kommer tassende med en pakke Doc og en Fisherman's Friend begge har luer ned over ørene! Der røyk den planen om å være streng. Jeg tilgir dem kollektivt.

Det jeg skrev i natt blir printet ut før foredraget tar til, så jeg kan smugkikke på det innimellom. Jeg bruker jo aldri manus, men forsøker å få med meg hovedpoengene. De kommer ikke i den rekkefølgen de er tenkt, men det virker som om det flyter bra like vel. Jeg holder på i mer enn fire timer, og jeg legger ikke merke til et eneste hengehode i salen. Ettersom NSB er utsolgt i morra, kommer jeg ikke avsted før mandag, så jeg får god anledning til å finne ut hva elevene mener.

... folkehøgskoleshopping.

Etter middag tilstår en av jentene på foto at hun alltid sovner under presentasjoner. "Læreren min påstår at jeg har narkolepsi," smiler hun, men forsikrer meg: "Men jeg fikk ikke blund på øynene under ditt foredrag!"
    I løpet av helgen kommer den ene etter den andre bort til meg med liknende meldinger. Jeg spør om de vil være vennlige å skrive det på Facebook, så jeg kan bruke det som referanser, for dette er litt utenom det vanlige.
    En svensk fotoelev synes at jeg har vært for streng, ettersom jeg klart har sagt fra at de på foto forspiller sine muligheter til å benytte seg av et flott studio og godt utstyr. Men jeg mener det jo, selv om jeg kanskje bør ta høyde for hva man er her for. Dette er jo en folkehøgskole, hvor det først og fremst skal bli "folk" og ikke "foto" ut av deg, så jeg skal tenke litt på om budskapet skal sies annerledes ved liknende tilfeller i fremtiden. Heldigvis blir vi venner igjen når jeg lover å returnere til Nepal, hvor hun en gang bodde, og som hun snakker svært lidenskapelig om.

Utpå kvelden er det tid for å gå på "Brygga", som representerer Kabelvågs eneste natteliv. Det er en flott musikkbar, selv om jeg bak disken der finner den største og eneste surpompen jeg har møtt på denne runden i nord. Han er reint ut negativ, er han, selv om han burde prise seg lykkelig for omsetningen fra Lofoten Folkehøgskole hver lørdag.
    På en slik kveld kan det fort skje at han halvgamle foredragsholderen blir latt litt for seg selv, men slik er det på ingen måte i kveld. Det er hele tiden to-tre elever rundt meg som vil fortelle eller spørre, og det er veldig bra tema de tar opp.
    Ettersom musikkvolumet heves til et nivå min stemme ikke kan konkurrere med, lytter jeg etterhvert mer enn jeg forteller - og faktisk danser jeg på oppfordring, til unotene høyttalerne vrenger ut i lokalet.

To av fotoeleven har spurt om jeg vil sitte modell for dem. Det gjør jeg utpå søndagen, og vi har en liten fotoprat i auditoriet, for spesielt interesserte. Det er hyggelig og jeg liker denne gjengen bedre og bedre.
    Det ble litt annerledes, det besøket her. Jeg har reflektert og grublet og eksperimentert litt, og fått lov til å publisere reaksjonen som kom på Facebook:

...det som er bombesikkert, er at det ikke hadde funka uten hvitløken til kokka.

Tusen takk for meg, og vit at også jeg ble veldig inspirert av å møte dere!
 
Paul