Svensk forsvarshistorie

Mye snålt har jeg sett, og svenskene er det jo ikke godt å bli kloke på, men kan noen hjelpe meg med denne vernede relikvien, som dukket opp i dypet av Dalarna?
    Som det høytidelig er oppgitt og naglet fast, er denne utedo-liknende konstruksjonen et fort. Ikke bare det, men det kan årlig høres skuddvekslinger fra denne formodentlig stolte bastion i svensk totalforsvar.

Jeg kikket meg vel og lenge omkring uten å se tegn til noe annet oppført av mennesker, og beskjeden står der svart på hvitt - trykk på bildet og les selv - og se for all del den knapt så informative, men desto mer undrende videoen:



Trävlig resa!

OPPDATERING 13. mai:

Nå har jeg kommet fram til start på denne turen, men vil bare fylle inn et par betraktninger etter å ha syklet gjennom mange flere mil svenske trær. Jeg har diskutert skogdrift med mange, og det hevdes at man skal sørge for ettervekst i løpet av tre til fem år... men om dette skal være nyplanting eller naturlig frøspredning virker ullent. Og om det godtas naturlig frøspredning, altså at det gror til av seg selv - hvem skal da godkjenne kvaliteten? Sannsynligvis er de i kontrollinstansen skolekompiser med dem som tjener på å felle mest mulig med minst mulig utgifter. Det lukter ugler i mosen lang vei.
 
Et sted syklet jeg forbi en våtmark hvor det var flatehugst nesten til vannkanten. Jeg skvatt faktisk, for noe slik har jeg aldri sett før. Forklaringen er at det bare kreves "en trelengde" med bevart skog i buffer til like områder. Og hvem bestemmer hvor langt det treet er?
    Faktisk finnes det lokale naturelskere som går ut og flytter merkene når skog er markert for felling. Gutta med maskinene merker ikke om det er ti meter ekstra avstand til elva, og dermed er mane trær reddet. Dette virker helt forunderlig, og det er mer: Du kan ikke felle trær som tidvis oversvømmes, altså står i våtmark. Det fikser skogeierne ved rett å slett ... å drenere! Hvis de ikke klarer å jukse seg til en grøft, ja da skal du se at de finner på å bygge en vei - for da må det jo graves grøfter!!
    Disse påstandene kan jeg ikke bevise, jeg bare gjenforteller dem - men de stemmer veldig godt med hva jeg selv så. Og at dette godtas av den svenske befolkning, er jeg lei meg for å si, kommer nok av den sørgelige grunn at de selv ikke er ute i skogen. Jeg så kun skiløyper omkring Östersund, og jeg så hverken spor av kano eller kajakk (altså hverken oppheng, takgrinder, kajakklubber el.likn) selv om de har vidunderlige sjøer og elver. Når jeg spurte lokale mente noen at alt slikt ligger på låven nå, mens andre slo fast at svensker kun beveger seg motorisert. Pussig nok var imidlertid noe av det første jeg så ved ankomst Kirkenes en flott gul havkajakk på et biltak!

Det er bare å fastslå at Sverige og Norge har en veldig forskjellig naturbruk. Akkurat på dette området gjør det meg litt stolt av Norge, jeg må tilstå det. Svenskene har så mye annet bra, bl.a. utvalget av økologisk mat og sjarmerende hjertevarme - så jeg tror det er viktig at vi inspirerer hverandre på det vi er best til!