|
Nyksund uttales "Nøkksund" på dialekten her. |
Jeg visste lite om Vesterålen da jeg kom over brua til Sortland. Ansatte i Boreal Transport anbefalte meg å ta bussen til Myre og komme meg derfra til Nyksund, om jeg ville se noe original. Og det ville jeg. Bussjåføren skulle gå av skift på Myre, så han var grei å kjøre meg det siste stykket i sin privatbil, en herlig fyr.
Vel fremme i Nyksund gjorde jeg meg litt kjent om ettermiddagen, spiste en ikke billig, men god fiskerett i restauranten "Ekspedisjonen" og stakk deretter innom Maria, som hadde invitert på en øl. Hun bor i Nyksund og kunne fortelle interessante ting om kulturen i denne enden av Sortland.
|
molta er straks klar |
Da det ble sent fortrakk jeg opp på øya på utsiden av det gamle været. Telt var unødvendig i den milde natten og det var ikke utsikt til regn. Det er lenge siden jeg har ligget slik i soveposen og gløttet ut på moltekart og en ubrutt horisont. Knapt et måkeskrik å høre. De sier at den voksende ørnebestanden skremmer dem inn i havna. Nærmere Atlanterhavet kommer du nemlig ikke uten å bli skikkelig våt, og den gode luften og lyden av hav gjør at jeg sover i hele elleve timer.
blekkeman Hjalmar Martinussen
Dette er Øksnes kommune, og Øksnes kommune har Øksnesavisa som dominerende media, en blekke som i sin tur har Hjalmar Martinussen som ... dominerende redaktør. Denne karen bor faktisk på Nyksund og han har sagt seg villig til å møte meg og fortelle om stedet.
|
Gulrotkaka til Ekspedisjonen |
|
Hjalmar Martinussen |
Ganske som avtalt, etter bestått deadline inne i redaksjonen på Myre, kommer han meg i møte. Det blir et gjensidig intervju, hvilket har den store fordel at hver av oss spanderer en omgang kaffe og kake. Denne fordelen øker naturligvis når den praktiseres på et sted med så gode kaker som hos "Ekspedisjonen". Noe av det jeg får høre av denne svært bramfulle karakteren vil senere dukke opp i episoden herfra. Vær tålmodig.
|
skulle gjerne blitt til middag... |
romantikk og turisme
Foreløpig vil jeg nøye meg med å vise bilder til inspirasjon fra dette ærverdige fiskeværet som ligger så tett på de rike forekomstene i havet, men som ble utsatt for en hard fraflyttingspolitikk og som led under at havna var for grunn til nye og store båter.
Det er naturligvis turisme som nå danner grunnlaget for næring her ute. Det er fine vandremuligheter og et tilbud i havna som er under stadig utvikling. Det er flere koselige spisesteder, blant andre Holmvik Brygge, som drives av et koselig tysk par som er stolte av både gode kaker og selvrøkt fisk.
Mye av dagens bygningsmasse ble satt opp igjen etter en storbrann i 1934 og det har vært forskjellige initiativ de siste femten år som har bragt livet tilbake hit. Et tysk ungdomsprosjekt førte faktisk til at det gikk buss i fast rute fra Nyksund til Berlin, men det munnet ut i problemer med enkelte kriminelle elementer som ikke helt klarte å legge fortiden bak seg.
Nå er det imidlertid satt nye kluter til. Det er vanskelig å få kjøpt eiendom her ute og sommergjestene strømmer på, til tross for en vei som er både skrøpelig og rasutsatt.
|
finn en feil |
|
Her bor Karel. Faktisk. |
"Turistene mener den er romantisk," fnyser Hjalmar da han kjører meg tilbake til bussholdeplassen. Selv har han bokstavelig talt kjørt slalom mellom fallende stein, og ser slett ikke ser sjarmen ved det. Men dette kommer jeg tilbake til senere. Jeg må bare starte ett sted, for Vesterålen har vist seg å by på mye mer enn jeg var forberedt på. Heng med!
God Reise
No comments:
Post a Comment