08 January, 2013

Egyptisk dans

Du tenker sikkert på magedans, når du leser tittelen. Du er ikke helt på jordet, for den dansearten er kanskje aller best her i Egypt, selv om utøverne er en slags "outsidere" i samfunnet. Jeg kjenner en av dem, Caroline fra Australia. Jeg skrev om henne i den siste boka og støtte tilfeldigvis på henne på gaten i dag. Det kommer nok litt mer om henne her på bloggen senere, vi skal treffes til uka.


Nei, nå skal du heller få se eksempler på to andre dansearter. Ingen av dem er særlig typiske i den forstand at de praktiseres av mange, men ikke desto mindre svært interessante og egenartede. De første er sufiene som svirrer om seg selv tre ganger i uka i den historisk bygningen Wikalet al-Ghouri ved siden av den viktige Al Asahr moskeen (Cairo info 1, info 2). Ordet "sufi" er avledet av ordet for ull, og indikerer at de skal bære ull innerst mot kroppen. Du kan si at sufiene er islams svar på munker.


    Som de tyrkiske dervish'ene søker de en form for transe i sin repetetive, svimlende dans, og det er et svært imponerende skue. Da jeg var her sist var forestillingen gratis. Nå koster det 30 pund, men det skulle sannelig bare mangle. De oppviser en glede og entusiasme som virker direkte helende på flere enn dem selv, og de er de eneste i Egypt som holder liv i denne tradisjonen.

Den andre gruppen jeg har hatt gleden av å oppleve var det (også) Dana som pushet meg til å finne fram til. Dansen heter Zar, fremført av gruppen Mazaher (link: Cairo 360), og forestillingen foregikk i noe som likner et intimt underground-teater, hvilket passer godt til dansens historie og innhold.

    Opprinnelig er dette også en opptreden som tar sikte på å oppnå en høyere åndelighet, samtidig som den virker helende og virker kvinnefrigjørende!
    Det er kvinnene som har hovedrollen her, og lever ut spenninger og frustrasjoner som er bygget opp under en hverdag som legger en demper på deres utfoldelse, stemmer og drømmer. Den pasifiserer et antall ånder og etterlater danserne med en ro og mental balanse som setter dem i stand til å møte hverdagen igjen.


 
Mange Egyptere er litt redde for disse danserne, som det nå bare finnes noen helt få av i landet. Det er en misoppfatning om at det er magi og djevelutdrivning som foregår, men jeg kan skrive under på at de vidunderlige damene som smilende trommet og sang ikke ville skremt fanden på flat mark. De var gode tvers igjennom.

Søk opp "Makan - Egyptian Centre for Culture & Arts". Anbefales!


Welcome to Cairo!