Paul i Vesterled!

Finally! What else can I say. Years have passed without this series, that I am so proud of, could be shared here on my blog. It has been a long struggle with broadcasters and newspapers. To put it short, they seem not to find it "commercially interesting", so I hope you will judge for yourself and any opinion will be most welcome below. As I write, the programs are shown every week on TV8, thanks to the enthusiastic support of "Japan Photo", a great photoshop chain which is most inspiring to cooperate with. Do check them out, if you live in Scandinavia.

"Paul i Vesterled" translates "Paul goes west" or "Paul takes the western trails", which to a Norwegian would mean crossing the ocean towards the islands in the North Atlantic. These are closely related to us, both in the original language, which they have kept more of, and many other customs. This is one of the reasons why I want to shed a light on this cultural treasure.

And then there's nature. Nature like you would not imagine. Awesome is the perfect word for it, as I have time and time paused, in awe, just sucking in the splendour surrounding me on the trip.

Action has been a great part of the adventure. To be very honest, I am lucky to be here today. And somewhat skilful, as a couple of the challenges I met on this trip belongs to my top five list of experiences that could have been my last one.

Much more to come!

What more can I say. Here you have the promo for the series. I do have to admit that my later projects (you will find them on the bar to the right) have improved my skills in editing, sound and colour adjustment, but my guess is that you will not be disappointed and the stories are nonetheless powerful  enough to make the episodes more than worth viewing. Please do share your favourite with your pals on the web and help me reach out, as I think both the programs themselves and the exceptional characters in them deserve it!

IMPORTANT: Everything is high resolution, so choose HD! And I have taken the pain to subtitle everything, so choose English or Norwegian text as you like, on the right side of the bar just below the image.

This post offers the promo for the series. Tomorrow I'll give you the first episode, and every Thursday after that, for 13 more weeks, I will open up the world of the Faroe Islands and Iceland to you, with background stories and the odd cut away scene. You have something to look forward to!

... and a belated Happy New Year to all. Make it one to remember for something good.

Nordkapptunnelen - sekund for sekund

Liten tvil om at du her har sommerens store snakkis når Pauls Planet nå satser på tilnærmet helaftens underholdning i reality-stil og bryter med det barrierer som vi hittil knapt har kjent til. Det finnes nemlig utfordringer og stigninger som er hardere enn fjellpasseringer. Ikke så mange, riktig nok. Men en av dem heter Nordkapptunnelen. Her gjelder det ikke å kommet il topps, men til bunns - og opp igjen. Skikkelig dybdejournalistikk, mao.

Sekund for Sekund

Utilsiktet dramatisk høydepunkt

I de nitidige forberedelsene til denne produksjonen ble alt lagt til rette for fullstendig å unngå høydepunkt i historiefortellingen. I tråd med genrens etablerte stilform ble det lagt vekt på kjedsommelige situasjonsbetraktninger og repeterte faktaopplysninger, samt en tilbakevendende irriterende mobilsignallyd som har til hensikt å vekke folk i sofaen.
    At dette gjennomtenkte regigrepet skulle vise seg å gå på en smell i siste halvdel av maratonsendingen skyldes hendelser helt utenfor Pauls Planets kontroll. Jeg vil likevel ikke betegne denne nyskapende mediabegivenheten som mislykket, men heller slå fast at den antok sitt eget liv og vokste til noe større enn seg selv.

Inkurie I: Jeg var så heldig å passere bomstasjonen før den like etterpå ble nedlagt. På den måten sparte jeg en masse penger, ettersom det da fremdeles var gratis å passere med sykkel...

Inkurie II: Noen sekunders tankeløs anvendelse av ministativ bryter med dogme-konseptet, og jeg kan dermed ikke snike meg inn på de store festivalene som ressigør av en dogmefilm. Filler'n.

Inkurie III: Guiness Book of Records var vurdert kontaktet, inntil en hyggelig kar på G-sport kunne opplyse at begivenheten/uhellet også tidligere har inntruffet. Synd. Det ville vært morsomt å være den syklist i verden som har hatt et slikt uhell dypest under havets overflate...

Fakta:

Nordkapptunnelen er en undersjøisk veitunnel mellom fastlandet og Magerøya. Den er 6 875 meter lang og går ned til 212 meter under havet. Tunnelen ble åpnet 15. juni 1999 og fikk pga dårlig fjellgrunn en brattere stigning på Magerøysiden enn først tiltenkt - hele 10%. Nordkapptunnelen er den lengste veitunnelen i Finnmark, og den var verdens nest lengste undersjøiske veitunnel da den åpnet i 1999, etter Tokyobuktatunnelen.

Jeg vil rette en spesielt varm takk til Wikipaedia og alle medvirkende.

...greveling-grevelang.

Grense Jakobselv

Tour Boreal er nå skikkelig igang! Jeg har komponert en innledende sekvens fra min overnatting i et av årets første netter med midnattsol, hvor jeg ser litt tilbake på turen Oslo - Kirkenes og også forteller kort om hva det er jeg nå har foran meg. Det blåste som bare rakker'n, så jeg er litt "høyt gira" for i det hele tatt å bli hørt, men her er den altså ... episode 1 i "Tour Boreal" - årets vakreste sykkeltur!



God Reise!

Cykla i Dalarna

Den eneste jeg har tatt igjen ... jeg reddet et liv!

Tja. Er det egentlig så lurt? Her er det skog og atter skog. Små bosetninger er preget av enten forfall eller perfekt vedlikehold, og vitner om at folk gir opp og flytter, mens andre ruster opp feriehjem og fritidsboliger. En hel del av dem som er her noen dager i året, kommer fra Norge, og uansett hvor de nå befinner seg, er de ikke her.
    På en lang øde strekning med snø i begge grøftekanter kom jeg forbi en annen veifarende. Hadde jeg ikke tatt affære, hadde han nok vært like flat som en av sine artsfrender jeg passerte for et par dager siden. Flat som papp.

Vi er totalt midt i Sverige her.

NAM!

Ettersom jeg beveger meg nordover blir det etter et par dager gradvis mer folk, og jeg merker litt mer optimisme.     Jeg stopper på et lite museum i Härjedalen, hvor de reklamerer med å ha verdens eldste bunad. Det er nesten sant. Stoffet ble funnet i kirka her i bygden, men er nå på museum i Östersund, hvis jeg forstår dem rett. Sikkert er det at vaflene til Frank i seg selv er vel verdt besøket. For ikke å si ham selv, en virkelig koselig gubbe, som kan fortelle at det er like før alderssnittet passerer innbyggertallet her i bygda. Det er 72 personer igjen...

En godt skiltet...

... kopi!

Jeg har møtt veldig gode folk så langt, og sovet hos flere som har vært svært interessante. De jeg skrev om sist, som hadde Wi-Fi og lurte på hvor jeg fikk dusje, var virkelig koselige neste dag. Det var nesten vanskelig å komme videre, for vi snakket om både distriktspolitikk og eventyrlyst. De hadde, som flere jeg har møtt, valgt å flytte ut i distriktene - i glesbygden.

En av mine bedre netter så langt.

Godt med gode mennesker!

Natten etter fikk jeg min egen hytte (igjen) hos et herlig par som også har brutt med mer sentrale strøk. Her har de hester, og den ene hoppa har nå gått noen dager på overtid, så det var like før jeg ble vekket til hestefødsel. Min vertinne hadde streng beskjed om å vekke meg først, og unnfange siden... men det ble dessverre ikke noe av.

Været har ikke vært det helt store hittil og jeg er sår i rumpa. Du skjønner ikke helt hva det er å være plaget i baken før du gleder deg til oppoverbakker hvor du kan stå å trå. Når det er sagt, føler jeg faktisk at det nå går noe bedre å stå å trå. Det hadde jeg ikke ventet så raskt.

Med "smalband" och "messmör" - herlige folk.

Jeg må også nevne Sykkelreparatør Andersson. Selvfølgelig må jeg det. Ettersom jeg hadde montert et dekk feil, og fått en dramatisk slitasje som hvert øyeblikk truet med å sende meg med et smell ut av veien, hadde jeg spurt meg for etter sykkelbutikker. "I Vigge finns en reparatör," hadde jeg fått høre de siste 100 kilometer før jeg ankom. Da viste det seg at de ikke hadde min dimensjon, så jeg måtte humpe meg videre til Östersund, hvor jeg sitter nå. Men gutta var vel verdt den lille omveien. Det ble hardbrød med "messmør" - likner på prim, men med smak av vanilje iblandet. Svenskene har så mye konstigt. Og smiler.

Det gjør jeg også - for nå skal det visst bli mindre regn - og nytt dekk er montert.


God reise!