Bryn Gardsmeieri

For to uker siden kom jeg på besøk hos avdelingen til Boreal Transport i Trysil. De har en del lokal busstrafikk, samt Trysilekspressen til Oslo. Oppgaven min var å formidle en historie, men hva mer er Trysil enn Norges største skisenter? Trysilfjellet er jo imponerende, men finnes det annet som gir bygda særpreg?
    La meg gjøre det helt klart at jeg mener kommunen, når jeg skriver "Trysil" og ikke tettstedet "Innbygda". Ekte Innbygdinger er forarget over at bygdas egentlige navn knapt figurerer på trykk lenger. Men de er like fullt tryslinger, de knapt sju tusen som bor i kommunen.

tradisjonell mat

"Bryn Gardsmeieri," fikk jeg høre. En bussjåfør mente det var det eneste av unik kultur området kan fremvise. Ettersom dette hjemmemeieriet drives av broren til bussjåfør Inge Bryn, som selv vokste opp på garden og nå bor rett over veien, ble jeg selvsagt med.

    "Du skal få fersk stump til frokost," lovte kona hans, Bente-Lise. Først senere skjønte jeg at det staves stomp, og ble litt lettet... Hun stod tidlig opp for å kjevle og steke dette tradisjonelle bakverket, som går bedre enn varmt hvetebrød i et par utvalgte butikker nede i bygda. Fersk stomp er noe av det beste bygdingene vet!



Det er altså bestefaren til Inge og Per som i 1935 fikk 3000 kroner i bureisingsstøtte fra myndighetene. Den gang oppfordret man til å bygge ut distriktene, for bedre å utnytte ressursene. Nå er det motsatt, har jeg inntrykk av, og spesielt i dette distriktet, hvor ulven er fredet vilt.
    "Før kunne man ha både kyr og sau på beite," fikk jeg høre, "men det er umulig med den ulvebestanden vi har nå. Ulven formerer seg så raskt (artikkel i Dagbladet) at det naturlige mangfoldet som oslovelgerne ønsker, ligger tynt an. Mye av viltet forsvinner jo, som følge av ulven!"

kosedyr

Heldigvis kan Per Bryn fremdeles ha geiter. De lever herrens glade dager på setra lenger oppe i dalen hele sommeren, til tross for at alle våre fire store rovdyr finnes i traktene. Geiter står nemlig inne om natta, ettersom de kommer hjem for å melkes.
    Det var en dristig avgjørelse Per og Astrid tok når de bestemte seg for å yste melken selv, men meieriene kunne ikke lenger ta imot deres melk, så det var et enten/eller. Resultatet er fabelaktig.
    150 dyr står nå i fjøset. Kjeingen pågår denne måneden og det er bare uflaks som gjør at jeg ikke får overvære en fødsel i løpet av mitt besøk her. Det kryr av få dager gamle, lykkelige småtasser som gjør lekne utfall mot hverandre. Jeg forsøker å fange dem på film, men de voksne geitene napper meg ustanselig i kjeledressen for å få litt kos og oppmerksomhet. Jeg ante ikke at geiter kan være så kjælne.

Vi tar mål av hverandres skjegg - og forblir gode venner!  :)

Per Bryn har sammen med kona Astrid realisert drømmene øverst i Flendalen 

heftig produktutvikling

"Vi reiser mye til andre land i Europa," forklarer Per. "Bransjen er veldig hyggelig, og vi inspireres av hverandre." Resultatet har blitt en kjempegod ost av Camembert-type, prim, gubbost, hvit hard geitost med og uten karve, den mykere "Kvit Kaprin" med muggost og selvsagt to varianter av mer klassisk brun geitost. Veldig spennende er også deres feta-variant, som her kalles "Geta ost". Den er laget på en originale måten, og tiltrekker seg greske kunder - som vet hvordan fetaost skal smake!

Utstyret er avhendet fra nedlagte meieri.

    Dette er et typisk sted hvor du forventer å finne et stempel for økologisk landbruk, men slik er det ikke, selv om osten i praksis er et svært naturlig produkt, laget på miljøvennlig vis. Sauene får nemlig et lite tilskudd av kraftfor, og det ville bli alt for ressurskrevende å ettergå alle leverandørene for å tilfredsstille kravet til sertifiseringen.
    Rent økonomisk ville det uansett ikke gjøre noe fra eller til, for her på Bryn Gardsmeieri selger man alt som kan produseres. Og geitene er lykkelige - den sertifiseringen står jeg for!

God appetitt!

Villroa - en delikat ost som kan lagres etter smak.

The blues of white snow.

Last week, I was hitch hiking in the north of Norway, due to a delayed train. You see, buses only depart two times a day from a small and uninteresting spot on the map called Fauske, from where trains do not bring you further north. If you do get to Narvik, the next small town, with the latest of these two buses, then you arrive after five o'clock, and then you get nowhere at all. Being stuck in Narvik is a kind of a challenge (Yes, I did it...).

Nothing else to do than to stick out my thumb. Unfortunately, some places are less friendly to hitch-hikers than others, and Fauske surely ranks on the bottom ten of such locations. Two simple minded youngsters that have found nothing better to do with their petty lives than to invest in a music maschine surrounded by a wreck of a car, actually managed to shout at me, while they speeded by. You have to feel sorry for such miserable souls.

Bjørg Nerkvern, en herlig dame!

Nordlendinger av beste sort - med gode dekk!  ;)

Just as the 12 degrees below zero had penetrated my shoes and wholly socks, a sweet lady from Elverum picked me up. We had a very nice conversation. People that has lived a few years usually offer more interesting conversations than the younger ones.

At the ferry, after some two hours of driving, we parted. An elderly couple was first in the line, and accepted to take me in, and actually brought me all the way to a useful pickup-point where a teacher-friend from an adventure school got me in their car soon after.

Life always sorts itself out. I had my presentation the next morning. The weather was beautiful and Norway on a day like that just deserves to be seen by more than a frozen bugger waiting for a car to stop, so here are som photos. Click on'em!

This is Norway, in its finest lingerie of skycolored snow.

Welcome.

PP 3: Egypt

Jeg har vært i Egypt en rekke ganger, og setter enormt pris på landet og folket. En vidunderlig ting med å vende tilbake er at vennskap holdes ved like og utvikler seg. I episode 3 fra "Pauls Planet - Balkan og Egypt", som ble spilt inn i 2007, med tilbakeblikk til 2000, tar jeg deg med på en rundtur i landet før jeg stopper opp ved vennene mine i Kairo. Vennskap går på tvers av alder, kultur, religion og kjønn.

2007, hjemme hos Magdy.

Nå, fem år senere.

Min vennskapsfamilie i De Dødes By og Esraas (Esraas Greatest Dream) familie i Darb Al Ahmar er de beste eksempler på hvor godt og morsomt det er å huske på hverandre. Jeg føler spesielt sterkt for Esraa, som var åtte år gammel da jeg så henne sist. Nå er hun tretten, og snakker engelsk med meg. Litt kult er det, at hun har siste kommentar i episoden:



(varighet 25 min, i 4:3 og begrenset oppløsning, men historien er vel verdt det...)

Jeg er ganske sikker på at det ikke vil gå fem år til vi sees igjen. Esraa er nysgjerrig, vitebegjærlig, undrende, smart og morsom. Det er akkurat piker som henne som kan gjøre en forskjell i Egypt, og det er jeg sikker på at hun kommer til å gjøre. Hun sier det vel best selv, i videoen ovenfor: "I love you!"

God Reise

en klage til NSB

Hei

Jeg er en innbitt kollektivtilhenger som når jeg kan, bruker halvannet døgn i buss og tog fremfor å fly når jeg reiser mellom arrangørene hvor jeg holder foredrag om nettopp det å reise. Jeg skulle på tirsdag avholde seminar hos Folkehøgskolen 69 grader nord i Malangen og tok buss fra Ørsta til Trondheim og nattoget derfra til Fauske, hvorfra jeg skulle busse via Narvik til Tømmernes.

Søndag 4. februar satt jeg altså på nattoget, som utpå natten fikk en teknisk feil som medførte 40 minutters forsinkelse. Togpersonalet var høflig og korrekt, og informerte oss som var avhengig av buss fra Fauske om at de skulle gjøre det de kunne for å ta inn det tapte.

Ved Rognan var vi nesten i rute og busselskapet var etter hva jeg fikk forståelse av kontaktet, slik at vi var berget. Så bestemte imidlertid en trafikkleder i Trondheim at togsettet skulle stå stille og vente på motgående tog nordfra, heller enn at det skulle vente på oss og slik pådra seg en moderat forsinkelse (som det kunne tatt igjen lenge før Trondheim).

Vi kom altså et kvarter for sent fram til Fauske og mistet følgelig bussen, som er den eneste som korresponderer nordover fra Narvik. Konduktøren var tydelig flau på NSB's vegne, men kunne lite gjøre. Han oppgav selv å ha innklaget avgjørelsen.

Da jeg forrige gang tok dette toget var det også forsinket, men det ble satt opp maxitaxi på NSB's regning slik at vi tok igjen bussen ved første ferge. Jeg bad om at dette ble gjort, men en stadig mer beklagende konduktør kunne informere om at denne praksisen tok slutt i desember. Grunnen er nok at det ble veldig, veldig dyrt for NSB, om jeg skal tro min personlige statistikk på denne strekningen.

en bilfattig og sprengkald E6 ... men vakkert var det.

Jeg kler meg ikke for lengre opphold i 12 minusgrader når jeg skal ta tog som korresponderer med buss, men i motsetning til NSB ser jeg en forpliktelse i å overholde mine avtaler, dermed måtte jeg haike fra Fauske. Jeg skal ikke klandre NSB for at Fauske er et av landets mest "harry" plasser, hvor man faktisk sjikaneres med ukvemsrop fra billister når man forsøker å få sitte på, men ikke desto mindre ble jeg stående lenge nok til at foredraget neste dag ble gjennomført med feber og sviktende stemme. Jeg takker skjebnen for at jeg i det hele tatt kom fram.

Denne klagen, såvel som tidligere både gode og dårlige erfaringer med NSB, presenteres på bloggen min, hvor også NSB's tilsvar skal få plass. Jeg håper at dere finner det riktig å kompensere min tort og svie med mer enn et komfort-tillegg, slik jeg ble avspist forrige gang jeg hadde grunn til å klage. Dere bør i det minste refundere billettprisen på 399.-.

Med vennlig hilsen
Paul

Hotels in Cairo

Cairo is fogged up by teargas and riot police are shooting at demonstrators around Tahrir demanding a second revolution. In times like these, you'd better lay low as tourist, but traveling to Egypt will soon be easy again, so I will now give you my best advice in where to stay.
    You really should go. Mainly for your own sake but also for the sake of a country that really, really need you and deserve your visit. Let me recommend two very different hotels, both great value: The Golden Hotel (homepage / Trip Advisor) downtown in Talaat Harb Street and The Hotel El Hussein (Trip Advisor -entertaining reviews...) in Midan Hussein.

Midan Hussein, hotel in the middle, mosque to the right

I suggest these two cool places in a deliberate order. My personal advice is to give your Kairo-visit a boost by spending two or three nights in Hussein before settling in the much nicer Golden for the rest of your stay.
    There are obviously many other possibilities, also in the price range in between these two, but generally you get what you pay for.

Best balcony in town, because of ...

... best balcony view in Cairo! 

Hussein Hotel

This old hotel could be so much better if it was renovated. It looks pretty graaceful from outside, but turns out to be everything but, inside... It certainly is cheap, and for being that cheap it also seems safe.

The pro's: Has the best location in Egypt. Right on the square of Midan Hussein, skirting the amazing maze of a market called Khan Il Khalili. You will be entertained around the clock in this place, as you have two of Cairos biggest mosques on either side of you, the grand Hussein Mosque and the elegant Al-Azahr. Having the mighty call for prayor in stereo on your private balcony is a near must when you visit Egypt.

Ash in the ashtray!

The con's: The historical elegance of the building has faded into serious decay, with dirt in the stairs, dirt in the rooms, dirt on the balconies, unwashed ashtrays, peeling paint falling from the ceiling, no towel but cockroaches. My parents decided never to touch the floor, and kept teir luggage on chairs to avoid an invasion of critters.

Simple breakfast.

    The breakfast is the classic cheap one, consisting of two semi-dry breadrolls, butter, jam and coffee or tea. If you want juice, you must pay extra.
    It is also somewhat unclear how to pay how much tips to who, as the staff in the restaurant indicate that they get nothing if you pay the boss and tell him to share... but I will try to deal with the tip-subject later.

Golden Hotel has clean and good bathrooms.

13. Talaat Harb Street!

Golden Hotel

Moving upmarket to find a truly comfortable atmosphere as a safe haven in a hectic city, I can think of nothing better than Golden Hotel. Still a lot cheaper than the expensive ones, offering all you need, really!

the pro's: This is everything that Hussein is not. It is spotlessly clean, newly renovated with beautiful blue tiles in the bathrooms, great beds, Wi-Fi and a very central location. It is run by the lovely and helpful Sophia, which may end up mothering you with knowledge and advice. She is Swiss and a part-owner of the establishment.

Beautiful ...

... clean ...

... rooms!

    The rate of the room is nearly the triple of that in Hussein Hotel, but you will quickly understand why, if you spend one night in each place. You here have a clean fridge, new air condition and a flatscreen with the channels you need.

Huge rooftop area, sit inside our outside as you like.

A memorable breakfast.

Needless to say, the breakfast is also considerably better than in the hotel first mentioned, with fresh toast and an omelette being prepared for you as you sit there. Drink as much coffee and tea as you need, and have yogurt and a glass of juice, fresh cheese and marmalade.
    For hot days, or just if you need some time away from everything, the roof terrace is great for getting away from it all. You will be surprised by how nice it is up there, even with some flowers that managed to survive the last dust-storm that tormented the city...
    Need a guide or a long distance taxi? Sophia is good friends with taxi-Ali, who also became my friend, and now also with Amira, who was first my guide and is a wonderful person. More of that later. The Egyptian Museum is practically next door, by the way.

A lovely staff keeps everything spotless!

the con's: The only drawback I can think of, is the proximity to the revolution.     It is situated on 13. Talaat Harb Street, which is just a block and a half away from Midan Tahrir - The Revolution Square. This means that in times of trouble you might have difficulties reaching this hotel. If you are unsure, call Sophia and ask about the conditions, she is honest and frank about it. I rather trust her than an embassy. The present unrest will certainly subside.
    (You might find these photos on their homepage, they got them from me in exchange for a couple of nights...)

Suvenirs in Tahrir...

Safety:

I have never experienced, nor heard of, any kind of theft or trickery in any of these hotels. Egypt is in general a very safe country to travel in, thanks to culture and religion. Stealing is simply not an option.
    I left Cairo just a few days before rioting started in January. During my month in town I hardly saw police on the streets, as they were laying low not to provoke. Street vendors jammed road lanes in the centre, the main Square was all blocked off and things simply did not run as smoothly as before - but I never ever experienced, saw or heard of a pickpocket. Egypt is indeed a remarkable country. Go there!

Welcome to Egypt!

Winter in Paris

Try to visit Paris without seeing the tower. Or the arch. Not even the most famous shopping street in Europe or the Church of Our Lady or The Holy Heart. Just settle in a corner - an "arondissement" of this huge city and stay there.

    My base was the 10th. It is fairly central. It has a rather spectacular park, which is now under vague influence of some snow.
    Parisians are afraid of snow in the city, by the way. At least it seems so. It is probably really difficult to look elegant on snow, with parisian shoes (although they manage extremely well in Moscow, but they have more practice, of course).

one chique, one running and one dogging

    I am not nearly as afraid of stepping in snow, as of skidding in turds. Dogshit, I mean. And you normally find a lot more of that, than of ice in this city, be it summer or winter.

You'll see - and possibly step in - a lot of this.

  In the early morning, they have a big market here in my area, where I felt almost like back in Egypt. I heard more arab language than French , among vegetable and fruit in that street. Actually, every district has a character. You may find one street consisting of entirely japanese restaurants, if you need one, or ten.
    Wherever you go, however, central Paris has become too expensive for poor people. That is, of course, not soo good for the poor people, but it is very nice for the rest of us, as it means that it is pretty safe all around, 'cause as you well know, poor people are a bit dangerous. Except in Cairo, but that is another story.

Not Alice, still red.

Alice and beardy men...

    Talking about Cairo, I have to say that I miss the smiles from down there. Parisians do not smile unless you really trick them into it. Some say it is because of the hard financial times. Others blame the winter. Personally, I think they only smile two days in spring. And most of them dress in uniformed black. I get so happy when I see something red, like I did one day in the subway. And when I walk with Alice. She has a red coat, so I will not easily loose her.



Talking about poor and rich, the reason why the traditional buildings have balconies on the second and top floor only, is that those where meant for the wealthy parisians. The rest of us could not afford that, and stayed in between. I like to see the stairwells of these houses, and Alice's stairs are not nearly as nice as Kristell's. But maybe even more charming.

 

That's the thing about Paris. It has charm.
    You can say a lot of nice things about Cairo, but charming is probably not the first word that would come in mind. Paris on the other hand, has charming bars and charming bakeries, cheeseries, restaurants and so on and so forth. I wish the people would be a bit more charming, though ... actually it is a mistery how they can generally be so good looking and chique practically devoid of charm. Charm probably comes from the inside, that might be why it is hiding behind the fanciness of garments and style.

  Even animals are styled here, if I am to believe what I see in pet shop windows. You can learn a lot from window shopping, I guess. And from avoiding the Tower, The Arch and The Sacred Heart, next time you visit Paris.

Enjoying a traditional French breakfast.

 Bon Voyage!
:)