13 September, 2011

Reis på altanen

Å være hverdagseventyrer betyr at selv en veps i stua eller blomster på altanen byr på spennende oppdagelser. Ideen er å betrakte det rundt deg som et barn gjør det. Da blir ikke bare det dagligdagse, men også reiser til fjerne strøk mer spennende.

Forleden dag startet med at en veps gjorde tilnærmelser til krukken med honning som stod på skrivebordet rett innenfor den åpne altandøra. Det glupske insektet fant låsen på krukka og så et øyeblikk ut til å forstå lukkemekanismens funksjon. Ettersom hempa er sju ganger større enn den selv, måtte den frustrerte vepsen etter etter fånyttes anstrengelser fly avsted med uforrettet sak.

Stemorsblomst med sort engel ...
Jeg fulgte etter, ut i sola. Det har jo vært mye finvær i sommer, selv om vi har hatt nok og hyppig regn til at det har vært enkelt å holde liv i blomsterkassene. For første gang anskaffet jeg i mai innhold til disse, og har siden nappet og luket og gjødslet og frøsanket til den store fortjenestemedalje. Jeg husker ikke navnet på halvparten av alt som gror innen min armlengdes avstand, men fargerikt og velduftende er det.

Ettersom de fleste andre blomster på Tonsenhagen nå har bukket under, har en sommerfugl lagt sin elsk på kassene mine. Den svinser fra stemorsblomster til ringblomster før den tar en tur bort på mønet for å fordøye godsakene den har slurpet i seg. Snart er det tilbake, kanskje aner den at dette nok er et av dens siste måltid.

Ringblomstene vokste opp i vinduskarmen før de ble plassert ut. Noen ble oransje og noen gule. Stemorsblomstene er også i to farger, og ettersom det har gått kav i frøinnsamlingen blir det til en tilfeldig blanding neste år. En lodden bladvekst og en hissig tett plante med rosa blomster har kjørt for fullt hele sesongen. Jeg satser på å ta dem inn, sammen med oliventreet, før frosten tar dem. Blomstringen er nå på hell. Knoppene som tappert løfter hodet nøler sterkt før de sender kronblader ut i den kjølige høstluften.

En tettvokst sak borterst i kassa har skutt opp rosa buketter et par ganger, og har tenkt å forsøke seg igjen, like grønn midt i september. Den står attmed noe som var et lite knippe blader i mai. Nå har den ekspandert  brutalt og blandet seg inn i noen erter som henger nedover mot naboen min.

De gule og røde blomstene har en hel verden inni seg. De har ofte hatt besøk av humler i sommer, og har en ganske sterk lukt som minner meg om varme dager for snart førti år siden. Pollenbærerne står som et forelsket par i en flammende varm katedral.

Men sommerfuglen holder seg til ringblomsten. Og jeg går inn og vipper opp hempa på honningkrukken, før jeg har litt ekstra i teen. Jeg skal nemlig skrive et blogginnlegg om en sopptur.

Ha en fin tur på altanen!