Fuck i Bergen

Gode reisevenner, vi skravlet nonstop Finse-Bergen, inkl. planmessig opphold på Myrdal.

Dagtoget til Bergen er genialt. Bare du holder deg våken hele foregående natt, er det ikke noe problem å sove helt til Finse. Konduktøren måtte ty til korporligheter for å få liv i meg for billettkontrollen. Jeg satt da heller ikke på min plass, hvor en kineser som akkurat hadde sett Island på tre dager hadde plassert seg. Dermed fikk jeg et bedre sete, så jeg valgte å være galant. I tillegg kom jeg - da våken tilstand omsider innfant seg - i prat med Maria Steinarson. Hun viste seg å være i den grad hyggelig at vi etter et gruppebilde begav oss opp i Marken. Marken er en brosteinsbelagt stump mellom togstasjonen og Bryggen, her er det ymse uteserveringer og rent ut trivelig. Jeg velger oss "Aura". De har gode parasoller og det kommer til å regne.

synkende After Eight

    "Kjempegod Latte" står det skrevet inne på disken. Jeg er galant igjen, etter å ha fått beskjed fra Bryne-Maria om at hun skulle ha svart kaffe. Selv blir jeg lett fristet av uvanlige initiativ, og jeg har aldri før sett en latte annonsert som "kjempegod", så den tar jeg. Min innledende høflige atferd faller i grus når min nye venninne blir avspist med en enkel liten kopp, mens jeg selv har en bugnende bolle. Kelneren danderer attpåtil en After Eight midt i den bløte sengen av varmt melkeskum med dekorstriper.
    "Hvorfor i all verden ville du bare ha svart kaffe?" lurer jeg.
    "Jeg vet ikke hva alt det andre heter..." svarer Maria, og gir meg en samvittighet svartere enn innholdet i koppen hennes. Hun får smake. Litt.

Maria lærer altså hva latte heter, og innvier meg til gjengjeld i en spennende historie om hvordan det er å komme fra Bryne. Hun har vært på folkehøyskole og har studert i Paris. Nå er hun på vei til å bli tannlege, og studerer i Polen. Det er ikke helt fritt fram å slippe ut i verden skjønner jeg, når det hjemlige miljø preges av religiøse over- og undertoner.

Fuck (ikke mitt bilde)

  En trubadurliknende fyr dukker opp, og snakker først engelsk, selv om han etterhvert later til å være bergenser eller der omkring. Jeg har bare plast, så han får ingen fortjeneste på meg, men han er tydelig glad i oppmerksomhet, og i å proklamere sitt syn på verden. Han mener han har det hardt, og jeg motsier ham. Det blir starten på en ganske interessant disputt. Han roter seg inn i selvmotsigende og stadig mer ytterliggående påstander.
    Det er tydelig at provokasjon er målet. Argumentasjonsrekken som ender i at folk bør skytes og kirker brennes, på bakgrunn av at masturbering tidligere var forbudt, at nakenhet og sex ikke sees på som det mest naturlige i verden og de kristnes brutalitet og heksebrenning. Jeg slår fast at kirken har beveget seg relativt langt de siste tiår, selv uten at dets utøvere har blitt henrettet. Så roer han seg litt og visst skal til å gå videre. Da går det visst opp for ham at det ikke har gått opp for meg hvem han er.

Fuck og dama til alters i Domkirken (videograb)

    "-Fuck for Forest," opplyser han, som om det er  for-, mellom- og etternavn. Det henger på greip, omtrent slik må han se ut. Han påstår at et TV-team følger ham for å lage en dokumentar, men han har ristet dem av seg.
    Dette leder naturligvis inn i en diskusjon om hvorvidt det var en god idet å simulere samleie i Domkirken, hvilket det etter mitt syn ikke er. Det viser seg at Fuck, som jeg senere har googlet til å hete Tommy Hol Ellingsen (det var vanskelig å finne en illustrasjon uten tissen hans eller puppene til kjæresten, les gjerne kronikken hvor han forklarer sin kampsak), er ute av stand til å følge sine egne ressonnementer, men da han møter saklige argumenter snarere enn opphisselsen han fisker etter, tyr han til svært usmakelige uttalelser omkring Utøya.
    "Nok!" sier jeg. "Han står og beføler treet ved siden av meg, og jeg blir temmelig bestemt: "Nå har du ødelagt ethvert poenget du muligens kan ha hatt, kom deg vekk. Gå å pul et annet tre!"
    Borte blir han, tidsnok til at vi runder av samtalen og plukkes opp av kjente.

"-Jeg spiser ikke slikt!"

Min venn Kristian tar meg hjem til middag. Vi stopper i fiskedisken for å bli inspirert. Røkt kveite er på tilbud, og etter forgjeves å lete etter røktkveiteoppskrift på app'ene til Kristians smarte telefon, ser vi oss nødt til å spørre jenta som har ansvaret for ferskvareavdelingen om tilberedningen. Hun har ikke peiling, for å si det mildt. Forklaringen er enkel.
     "Jeg spiser ikke slikt," forklarer hun.
    Med "slikt" mener hun fisk, dog med unntak av laks, får vi vite. Heldigvis finnes det også en eldre kvinne ansatt i avdelingen - hun spiser fisk - og får nå spisepausen forpurret pga oss.
    Det er bra med kortreist mat, men kiloprisen til geitosten i denne butikken er drøy, så vi nøyes med kveite, poteter og ingredienser til hva som litt senere blir min første hvite dillsaus.

   Bergen er et eget land, med egne lover. Jeg har i alle fall aldri vært noe sted hvor regelen sier at du skal stå midt i rulletrappen, attpåtil med et tydelig varsko før påstigning. Det kan skyldes at en jente falt ned fra en trapp for snart ti år siden. Varslet skal vel forhindre at barn faller ut av trappen, hvor sannsynlig det enn måtte være at så viltre unger tar notis av en "stå-i-midten-regel".

Fisk og saus blir knallgod, så vi er fornøyde, og bruker det meste av kvelden til å påvirke sønnen til å posere for ett tannportrett. Det avgjørende argument ser ut til å være at jeg selv er lei meg for at jeg ikke har bilde av min egen munn uten tenner, og det lykkes i siste minutt ...

Kjempefine nye tenner er underveis!

Svært trivelig, var det!

    Åsane Folkehøgskole ligger like i nærheten, for vi er allerede en halv time nord for byen. Dette har vært et herlig hverdagseventyr. Jeg har møtt mange interessante folk, og gleder meg til å treffe de unge voksne elevene på skolen. De viser seg veldig åpne og spørrelystne. Hva de senere mener om foredraget kan du lese av disse referansene på Pauls Planet på Facebook.

God reise!
Paul