14 September, 2011

Sopptur på Kolbotn


Det er lettere å lokke folk med ut i skauen når det venter en belønning av nystekt sopp etter hjemkomst. 2011 er dessuten erklært soppår, så selv nybegynnere som meg har en rimelig sjanse for å finne noe spiselig. Utstyr deg med kurv og papirposer, kniv og børste, og forsøk å bring hjem mer sopp enn jord, mark og snegler...

Alliert med et par halvveis soppkyndige i den ganske internasjonale venneflokken, sprer manngarden vår seg ut i småskauen i åsen mellom Kolbotnvannet og Gjersjøen. Her er det variert skog, masse mose og september, som jo er Den Store Soppmåneden. Det er ikke mulig å komme tomhendt hjem nå!

Sopp behøver ikke være noe skummelt og livstruende. Det er bare å satse på en type du er sikker på, og så utvide med en ny type for hver tur du tar. Noen av de giftige er likevel svært flotte, så ta med kamera og ikke bry deg om at de andre gjør narr av at du krabber rundt i reinlavet for å få den feteste vinklingen. Prøv å vis soppen med dens mest typiske kjennetegn. På den måten kan du også dokumentere tvilstilfeller, og slå dem opp etter turen.

Kantarell er selvsagt førstevalg, den er kjempegod og smaker godt. De vokser gjerne nær stien og er knapt til å ta feil av. Du kjenner den på fargen, og på de blodåreaktige rillene på undersiden. Heldigvis er den mer ettertraktet av mennesker enn ekle bløtdyr, så soppene er ofte hele og fine. En edderkopp fra eller til skader jo ikke.

Blek eller gul piggsopp er også en trygg satsing. De tydelige piggene på undersiden gjør den lett å gjenkjenne, og kjøttet er  både velsmakende og fast i konsistensen. Nam nam.

Skrubbene er jeg imidlertid ikke sikker på, og Konstancja, som sverger for at dette  velduftende funnet er en vanlig matsopp i Polen, får massiv motstand fra Rahima. Muligens er det en brunskrubb. Det blir uavgjort, og den bringes i separat pose for analyse post mortem.

Vi går alle rundt og soper inn hva vi formoder er traktkantareller, inntil en kjentmann dukker opp og påstår de er gule trompetsopp. Bjørn Ganger er ute for å dokumentere det økologiske mangfoldet i området, men protesterer heftig på å tituleres som ekspert, noe jeg likevel er tilbøyelig til å kalle ham, ut i fra hans skråsikkerhet der han vennlig og tålmodig besvarer spørsmål fra alle kanter.

Forskjellen på gule trompeter og trakter lyder nemlig til å være hårfin. Heldigvis smaker begge godt. Den ene har etter sigende en gulere underside enn den andre, men begge skal ha en traktaktig forsekning midt på hoden, og en hul kanal ned i midten. Unge sopper kan forveksles med en giftig type som ikke har trakt, som gjerne vokser kloss inntil, så vær sikker når du plukker. Det er forbasket å få en giftsopp ned i kurven, for da må alt kastes!

På et tidspunkt fotograferer jeg en sjarmerende liten plugg, som i ettertid viser seg å være en ung røyksopp. Hadde jeg delt den på midten og funnet hvitt kjøtt, ville det vært midt i blinken. Jeg fryktet at det var snakk om en hvit fluesopp, så jeg lot den beholde livet.

En gul korallsopp - eller fingersopp - fikk også stå, etter å ha posert for meg. Slike kan bli digre og finnes i spiselige utgaver, men den lille tassen jeg fant ville ikke monne stort og jeg klarer uansett ikke å skille dem ad ... enda.

En fordel med at sommeren har vært regnfull, er at det trygt lar seg tenne bål til kaffen. Det er noe rart med bål og varme drikker. Naturligvis burde vi hatt med noe å grille eller en panne til soppen, men uansett var det godt å pause litt, mens de mest ihuga lot vente på seg. At min gamle venn Frode ble lenge borte fra oss, tydet imidlertid på at han hadde gjort et funn:

Svart Trompetsopp likner på løvet som falt i fjor. Vi holdt på å tråkke ned en hel koloni før vi skjønte at denne temmelig sjeldne soppen vokste i betydelige mengder. Frode fant det helt geniale stedet, og hadde med sin fargeblindhet funnet idealsoppen sin. Den er som navnet sier svart og grå, og ser fillete og losslitt ut, men smaker vidunderlig.

Det ble mer enn vi kunne spise opp, så mye at vi sannsynligvis hadde for mange kantareller i pannen, slik at det ble i fuktigste laget. For mye sopp! Det er en uvant, men svært velkommen problemstilling.

Nå vil jeg lære mer!


Riktig god sopptur!


No comments:

Post a Comment