Nordkappturisme - episode 7

Ærverdige Braemar.

Av de 270 000 årlig besøkende til Nordkapp-Platået ser snaut 100 000 sola. Det har jeg så presis demonstrert i innlegget "Nordkapp Statistikk", som på en pedagogisk måte demonstrerer hva du har i vente.
    Jeg var spent på humøret blandt turistene som ble skyflet opp fra havna på årets travleste dag. Forholdene denne sommerdagen kunne nemlig vært temmelig mye bedre, og slik er den fremstilt i reklamen som har bygget forventningene hos disse passasjerene.

  Boreal Transport har for anledningen fått 4 busser fra Alta, noen fra Hammerfest og selv Vadsøbussen jeg filmet i Hamningbergepisoden, i tillegg til innleide busser. Totalt disponerer trafikkassistent Helge Thomassen 42 busser i dag, forteller han. Det er MYE i  Honningsvåg!

Nytt av året er konkurranse fra utenlandske selskap med østeuropeiske sjåfører. De tar en god bit av markedet, og er et tema til debatt. Selv ser jeg hvordan de urutinerte sjåførene ikke klarer å "ligge helt ute på stripene" ved passeringer på den smale veien til Nordkapp. Dessuten er bussene høye - i et område med tidvis sterk vind.
    Jeg må si at jeg håper det vedtas reguleringer for hva som tillates av slik aktivitet, for det kan bli en stor trusel for norske selskap med helårsdrift, når eksterne kommer inn og skummer fløten i høysesongen.

Cateleijne til unnsetning

Med erfaring fra fire busselskaper...  :o)

Selvsagt ligger det an til at noe skal skjære seg når fire digre cruiseskip, hurtigrutas passasjerer og lokal rutetrafikk skal avvikles på en gang.

... click ...

    Denne gang er en av båtene forsinket til kai, og det setter en hektisk spiss på organiseringen. Likevel mister ingen hodet, det er smilende sjåfører å se over alt og busser brummer inn og ut og opp og ned, mens hundrevis av passasjerer har en ... reell Nordkappsopplevelse!

God Reise!

Læsø i hardt vær

klikk på bildene...

Det er ikke lett å være en liten øy - knapt mer enn en sandbanke på et leirelag - når bølger, vind og strøm river og sliter i deg på alle kanter. Det er ikke alltid liketil å være gjest på en slik øy heller, enn si komme fra og til. Derfor ble mitt julebesøk forlenget med en dag.

... og se inntrykk ...

Det er lett å elske Læsø. Øya steg opp av havet for 4-5000 år siden, men rager ikke høyere enn at luften ikke presses opp og avkjøles når den blåser over, så det regner mindre her enn på fastlandet. En utfordring er imidlertid at det blir mindre og mindre å elske. Jeg tenker ikke på den ubunnhørlige havstigningen som vi i Skandinavia for en stor del slipper konsekvensene av ettersom vi fremdeles hever oss etter istiden, men den erosjon som det stadig villere klimaet er skyld i.

... fra min forblåste juleferie.

Stormer har det alltid vært, og sandbanker har blitt til øyer som siden atter er oppslukt av havet, så geografien er dynamisk. Ikke minst hadde  avskogingen for å skaffe brensel til en stor saltproduksjon en dramatisk effekt.  Vinden fikk da fatt i sanden og Den Store Sandflukten ødela beitemarker og dyrket mark. Det er godt 400 år siden, og øya har siden 1900 blitt plantet til igjen.
    De siste sesongene har utviklingen tatt en ny vending, da de stadig hissigere stormene har spist kraftig av kystlinjen. En bekymret sommerhuseier i min familie har erfart at strandlinjen har krøpet flere meter nærmere sin terasse, og har trosset lokale myndigheter ved desperat å legge ut en stripe store stein. I går vasket bølgene over og omkring disse, noe som ville være utenkelig for et par år siden.

Flotte stykker rav ...

Bølger og havstrømmer har riktignok det gode ved seg, at det bringer rav inn på stranden. Aldri har jeg funnet så mye som i denne juleferien. Hele stripa ovenfor er samlet av meg, og mor fant minst like mye. "Først tar mannen ravet, så tar ravet mannen," sies det, og det føles slik. Når været har vært riktig, er det vanskelig å ikke gå ut å lete.

... og dramatiske kyster.

    Det var på en slik tur at mor og jeg bestemte oss for å gå en lang tur langs Læsøs nordkyst. Vi ble sjokkert over å finne seks meter høye skrenter, hvor det før har vært sanddyner og klitter. Geologiske lag var avdekket på den loddrette veggen, og blottet hva jeg tipper er hundrevis av års historie. Slik har man aldri tidligere sett, iflg mor. Andre steder stikker røtter fra marehalmen opp, der fremre rekke av vegetasjon er ført på havet. Det skal bli spennende å følge utviklingen, ikke minst for de som har sommerhus nærmest stranden.

... stablet seks meter i høyden.

Hundrevis av års historie ...

...fotografiene i dette blogginnlegget er i stor størrelse. Klikk på ett av dem, og du kan bla deg igjennom alle sammen. De forteller om vind og vær nok til at alle ferger ble innstilt (mer idylliske bilder i dette galleriet). Kattegat er likevel på langt nær så dramatisk som Nordsjøen, og bølgene faller fort når det igjen blir stille. Det er derfor merkelig å sitte på Stena Saga i dag, døgnet etter. Nå er det helt stille igjen. Og snart Nyttår.

sønderblåste "Dagli' Brugsen"

Det slår godt over moloen, og vannstanden er høy.

Fergen var innstilt og en tralle hadde blåst omkull.

Skjell er ikke kjent for å kaste lange skygger.

Det er ikke rav, alt som glimrer.

En Nyttårshilsen har jeg visst allerede skrevet, men en god ting kan gjentas:
Riktig Godt Nytt År til alle sammen.

Strand og hav er godt for sjelen.

Reis langs jorda!

Hvor viktig er du, hvor travelt har du det egentlig og hvilken rett har du til å ta deg til rette på miljøets bekostning? Ja, det gjelder valg av transportmiddel. La meg tilføye at jeg ikke er fundamentalistisk anti-fly, selv om politikken på dette området gjør meg fly forbanna. Hvis det ikke er fornuftige alternativ med kajakk, sykkel, hest, buss eller tog, så er det greit at du flyr - bare du blir der lenge før du flyr hjem igjen og ikke lar det skje for ofte.

Tipper de har savnet sola ...

Når det er sagt, har jeg en bekjennelse å komme med. Da jeg skulle til Ørland sist, skjedde det nemlig en uheldig glipp, som røpet i posten "En Reise på Kreditt". Faktisk tok jeg meg i å sitte på flyet uten å ha sjekket NSB's tabeller først, noe som umiddelbart gav en flau fornemmelse. Å svi av fossilt brennstoff på en slik helt unødvendig og ganske umotivert måte er usselt, egoistisk og svært lite sympatisk. Da jeg litt senere hadde Ørsta og Ålesund som reisemål gjorde jeg derfor det eneste rette, og kastet meg over tabellene til tog og buss. Dette viste seg både dyrere (700,- mot 600,-) og treigere (drøyt 11 timer mot omlag 4) enn fly, men med den store fordel at jeg kunne lene meg tilbake med en komfortabel visshet om at jeg ikke rævpuler planeten min (med forbehold for de som nyter anal penetrasjon).

U-daler blir ikke mindre V-dal enn den der ...

Så det ble buss. De har den fordel at du er garantert plass selv uten å ha bestilt billett, men den ulempe at det på Møre-Ekspressen ikke var strømuttak eller fungerende trådløst internett (det virket ut fra Oslo, og så igjen etter Lillehammer, få minutter før batteriet i Mac'en døde). Kveldsmørket fratok meg syn av fjord og fjell på vei mot nordvest, så jeg jeg valgte morgenruta tilbake. Batteriet var toppet og søvnbehovet justert til at jeg ville sove tre timer underveis. Det var blå himmel og Norge kunne ikke være vakrere. Klart jeg tar buss neste gang også, om da ikke forholdene ligger bedre til rette for sykkel ...

:o)
Paul

Frostrøyk danser over fjorden.

Å Fly Forbanna!

La meg starte saklig og droppe mytene. Vi er nå enige om at klimaet endrer seg og at menneskeskapte utslipp har endret atmosfæren i en grad og på en måte som sannsynliggjør at klimaendringene er vår feil. Gode forklaringsmodeller og dedikerte oppslagsverk er lett tilgjengelige! Tundraens permafrost er som følge av dette ikke lenger permanent, men slipper langsomt løs en metanbombe, samtidig som spesielt polhavene varmes opp og fastlandsis smelter. Økt issmelting i nord gir aksellerert oppvarming av blottlagt hav, som i seg selv gir økt vannstand ved termisk ekspansjon, så øystater vil forsvinne. Gode forklaringsmodeller og dedikerte oppslagsverk er lett tilgjengelig! Naturkatastrofene har en forklaring.

Mens dette utspiller seg i aksellererende tempo, insisterer Kina på å regne utslipp per innbygger heller enn å se på landets totale mengde klimagassutslipp, mens de allierer seg med mindre U-land. USA, som nå er på annenplass i totalutslipp, er helt uenig.

Forhandlinger om vår nære framtid står altså i stampe fordi kortsiktige økonomiske interesser settes foran miljøhensyn. Politikere klarer ikke snakke sammen, men nekter å akseptere hverandres synspunkt eller endre sine egne. Norge bruker store ord og skryter av sitt regnskogprosjekt uten å legge vekt på hvor beleielig det er for oss å benytte en for oss beskjeden sum penger utenlands, heller enn å satse massivt på forskning og utvikling av alternative energikilder som de neste generasjonene kan leve med, eller i det minste sikre et minimum av matsikkerhet. Bellona er blant dem som presenterer løsninger for karbonfangst og karbonnegativitet, men vi satser ynkelig lite.

 Norge er til tross for massive protester igang med å pumpe/dampe/skrape tjære ut av sand i Canadas natur og vi sender fisk på en mer en to måners reise tur-retur Kina for å få den billig nok, samtidig som vi lar hjemlige forbrytelser som Melkøya og renseanlegget på Mongstad svinne hen uten at de ansvarlige straffes.

Har du lest alt dette tidligere, sier du? Men ettersom du bretter melkekartonger til du er blå i trynet og sykler til jobben i godvær, så synes kanskje at du fortjener et par årlige ferieturer til fjerne himmelstrøk? Da tilhører du flertallet, ser det ut til.

Klimaet endrer seg. Havet stiger. Temperaturen øker. Store ledere klarer ikke å snakke konstruktivt sammen, men rir sine økonomiske kjepphester og gjemmer seg bak prestisjeprosjekt. Norge soler seg i glansen av bidrag til regnskogen, men står helt i skyggen av land som Spania og Portugal når det gjelder lyntog og vindmøller. Hver bidige dag bringer oss nærmere katastrofen da naturens toleranse for Homo Sapiens er overskredet. For nye undersøkelser viser at endringer ikke kommer gradvis, om du da ikke kaller eksponentielle kurver for myke overganger.

Få opp øynene, forbruk mindre og stem grønt!

 

Peru og Equador er eksotiske reisemål ...

Vi er den første generasjon som overlater planeten i en fysisk verre forfatning enn da vi fikk den. Vi misbruker henne ubarmhjertig, og et økende antall av oss innser dette, mens de fleste ser ut til å vike med blikket.  Hvordan vil samfunnet og individet reagere, den dag vi forstår at fremtidens armageddon ikke vil minne om nåtidens perverterte fråtsing? Vi står i fare for å reversere jordas klima med 250 millioner år, verre enn å lande på "gå direkte i fengsel" og "rykk tilbake til start" på en gang. Spillet tar slutt, mens leken er god.

Hva har dette med reiser å gjøre? Det har en hel del med reiser å gjøre. Det har med gjenbruk av håndklær, ecoturisme og sykkelferier å gjøre. Og det har naturligvis en hel haug med flyreiser å gjøre. Det er vannvittig og absurd at flyselskapene får lov til å kaste rabattbilletter etter oss, med en vag unnskyldning om at vi kan kjøpe klimabilletter attpå, frivillig. Kjøp en kvote, og forurens som du vil, til en latterlig lav pris. Det er skamfullt, pinlig og uforståelig.

Det skal koste å ødelegge planeten vår, og hyppige lange reiser er slett ingen menneskerett. Flyprisene må opp. Helst fem ganger. Ved å fly sjeldnere, men bli lengre, vil også opplevelsen av reisen bli bedre. Inntil katastrofen er synlig for oss alle, vil prisene imidlertid ikke økes, og folk vil fortsette å fly som gale. Enkelte idealisters avholdenhet vil ha null påvirkning, så derfor flyr jeg med god samvittighet. Jo mer jeg flyr, jo tidligere kommer katastrofen og jo før kommer prisøkningen slik at vi kan unngå den.

Det ser ikke ut til at vi fortjener bedre.

Jeg er fly forbanna - også når jeg flyr!