14 September, 2011

En Vill Mann

Nei, ikke vill i det hele tatt, bare en liten lort. Eller eventuelt "En Vill Bedrager". Til Dagbladet og  i Aftenposten vedgir han: "Jeg dreit meg ut," men han gjorde ikke det. Slett ikke. Han fikk priser, solgte et femsifret antall bøker på Cappelen Dam og var trekkplaster på villmarksevents. Det er ikke å drite seg ut. Det er å bedra. De som er driti ut, er alle oss som trodde på bløffen og drømmen.

For å forklare. Jeg snakker om "Årets villmarking" Kristoffer Clausen. Han gjorde et stort nummer ut av å klare seg i naturen i ett år. Jakt, fiske og sanking. Stort skjegg og frost i barten. Skikkelig norsk. Han inspirerte oss og utfordret Mannen i noen og enhver. Så viser det seg at han ikke er mer mann enn "Fotballfrue". Han har hamstret på shoppingsenter i Sverige og bodd på hotell.

Ingen andre stod fram og hevdet at de levde av reinsdyr og bark det året. Clausen ville ikke blitt mobbet om han gav opp pga sykdom i familien, asthma, fotsopp eller nysgjerrighet på "Skal vi Danse?". Det hadde vært greit. Han kunne også med glans sluppet unna med et og annet besøk på shoppingsenter og varm dusj, hvis han bare var ærlig om det. Han kunne like fullt forsynt oss med gode filmer og blogging om flotte villmarksoppleveler, tips om hvordan å gjøre et smakfullt måltid ut av en neve mose og kunnskap om sportegn. Det ville vært flott, prisverdig og tiltrengt. Om han bare var mann til å være ærlig.

I dag tror jeg få føler seg som mindre mann en Kristoffer. Noe så ynkelig som å bløffe på seg villmarkstatus skal du slite med å finne. Stakkars, bitte lille mann, som har vært så grusomt skuffet over seg selv og sine begrensninger at han ikke har greid å stå oppreist med en sannhet.

"Betyr det egentlig noe?" kan du spørre. "Filmene og boka var jo gode."
"Javisst, og Lion King var også en flott film," tenker jeg da. Eventyrene til Brødrene Grimm likeså av høy kvalitet. Men det er fordi vi vet hva  som er sant og hva som er eventyr. En dokumentar er en dokumentar, selv til tross for alle de fortellerknep og redigeringsmuligheter som flittig brukes for å øke spenning og drama. "Naturfilmer" er stort sett juks og fanteri, men det er allment akseptert, og nærmest i en egen kategori. Når det gjelder menneskers opplevelser stiller det seg annerledes. Historiens premiss må være genuin under all denne makeup'en. Det er minstekravet, ellers er produktet gitt feil merkelapp og vi snakker om selvhevdende løgnaktighet og bedrageri.

"Årets Villmarking" = en liten lort
Lille Kristoffer fremstår som en realitywannabe som vil på TV. Avtalene med media var i boks allerede før han la ut på tur, og referansene til legendariske Helge Ingstad var lagt klare. Det la åpenbart et press på gjennomføring og en visshet om at vel blåst vil gi en masse oppmerksomhet, penger og nye muligheter. Det er det media har oppdratt en hel generasjon til å tenke. Kjapt. Catchy. Ekstremt. Suksess.

Skandalen ville vært mindre graverende om det var snakk om et forretningseventyr eller en samfunnsreality. Vi er vandt til usannheter fra den kanten, det er nettop derfor vi har et sug etter villmarkens ekte og urørte. Respekten og forholdet til naturen er av de ting som gir nordmenn vårt særpreg, selv de mer urbane av oss. Om det bare er en natt i Kollen, så får vi den gode følelsen av å ha gjort noe skikkelig, midt i hverdagens metroseksualitet. Det er denne følelsen - denne nasjonalfølelsen - som den ynkelige lille bløffmakeren har tråkket på.

For å holde oss til eventyrene, men da de av den ærlige sorten, vil jeg sitere Astrid Lindgren i Brødrene Løvehjerte:
(...) da sa Jonatan at det var ting som måtte gjøres, selv om de var farlige.
"-Hvorfor det", spurte Kavring.
"-For ellers er man ikke noe menneske, men bare en liten lort," sa Jonatan

I mine øyne er Kristoffer Clausen akkurat det. En liten lort.



15 comments:

  1. Bravo Paul. Ikke ofte man har lyst til å tråkke på en lort, men det hadde slett ikke vært så dumt akkurat nå, kjenner jeg. Fy flate for en feiging.

    Frode

    ReplyDelete
  2. Ja! Helt enig! Han kan slå seg sammen med en viss Terje med kamera...
    Hva er det med norske menn for tiden?:-)

    ReplyDelete
  3. Helt enig! Han ville besøke sin dødssyke far, leste jeg i en avisartikkel og dermed så "røk" planen hans. Men kunne han ikke bare innrømmet det da? Det hadde det stått respekt av. Og som du sier kunne det sikkert blitt noen fine filmopplevelser ut av det likevel.

    Og sånn helt tilslutt.... Dette mediaoppstyret her må da være mye pinligere enn om han hadde sagt på forhånd at det ikke ble ett helt år i villmarken likevel?? Men kanskje det lærer ham at det ikke lønner seg å jukse?

    ReplyDelete
  4. Er bare så enig med deg, innlegget ditt sier bare det jeg tenker!!

    ReplyDelete
  5. 1/12 bedrager
    11/12 Villmann

    Mye mer bedrag i alt det andre vi ser på TV - Garantert.

    For å vise hva jeg føler som en "mini-villmarker", skal jeg ta skrittet å kjøpe boka og filmen NÅ...
    Mulig jeg stjeler den forresten :)

    ReplyDelete
  6. Jeg syns den prosentdelingen til Anonym her ikke er helt riktig. Det vil altså si at det ikke gjør noe å være bedrager hvis man samtidig gjør noe som er bra? Hva hvis jeg sier 1/12 Pedofil og 11/12 Økonomisk bidragsyter til vanskeligstilte barn. Vil det si at vi skal "glemme" at vedkommende er pedofil? Jeg bare spør....?

    ReplyDelete
  7. urimelig innlegg. har ikke sett noe bok fra deg om å klare deg 321 dager i skauen...Get a grip!

    ReplyDelete
  8. Morsomme innlegg. Jeg må tilstå at jeg spesielt er betatt av tanken på å rappe boken! La oss si at vi holder oss til prosentdelingen, så har han jo solgt borti 1000 stk 100% juksebøker, ikke sant? De kan vi naturligvis ta! ;o)

    Ellers er jeg ikke enig i at alt på TV er bedrag. Jeg kjenner jo litt til det, og svært mange gjør en veldig god og redelig jobb. Det stilles jo også forskjellige krav til sannhetsgehalt i de forskjellige formatene. Det er forskjell på "fangene på fortet" og "Brennpunkt", for å si det slik.

    Min mening er at noe enten er ærlig eller uærlig. I en dokumentar hvor hele premisset og poenget er understreket igjen og igjen - nemlig at fyren tilbringer ett helt sammenhengende år utendørs - da kollapser korthuset 100% når han ikke bare har juksa, men attpåtil regelrett løyet og konstruert knallharde "eventyr" mens han strakk seg i hotellsenga.

    Dette er synd, ikke minst fordi historiene hans sikkert ville vært fine uten at han hadde ført oss bak lyset. Nå velger jeg naturligvis å ikke ha full tillitt til noen av dem. Var jeg deg, kjære anonym 2, hadde jeg nok lett etter annen villmarkslitteratur. Og betalt for den.

    ReplyDelete
  9. Kan du ikke bruke bloggen din til det du driver med, istedenfor å kritisere andre. Folk gjør feil. Det er vår natur...

    ReplyDelete
  10. Jeg tar poenget ditt, men jeg er lei av å svelge unna og finne meg i ting. Jeg tror samfunnet har godt av at vi bruker stemmen vår og markerer hva vi står for. For mitt vedkommende betyr det som oftest at jeg blander meg inn i debatter for å si noe positivt, som når de fleste sutrer over "mangler" i Norge. Det kan bety å gi noen et kompliment eller holde en dør oppe. Slike små ting skaper kontakt og menneskelighet.

    På den andre siden vil jeg ikke holdes for narr, eller bedras. Kristoffer bedro meg, og det finner jeg meg rett og slett ikke i. En kar kastet fra seg et pappkrus i en park i dag, og det fant jeg meg heller ikke i. Han var både større og sterkere enn meg, men jeg fikk ham til å snu og plukke det opp. Det handler om respekt.

    Når jeg er misfornøyd med en tjeneste, klager jeg, og når jeg er behandlet godt, gir jeg uttrykk for det. Som eksempel på sistnevnte slang jeg et slengkyss til en av de eldre funksjonærene på Skatt Øst forleden, mens jeg klaget til Skeidar over slett behandling etter en retursak. Skeidar tok affære, rettet opp skaden og vel så det, og fikk som fortjent svært rosende omtale av meg på Twitter og FB.

    Bloggen min ser naturligvis ikke så mye til alle disse sakene. Her har jeg likevel følt det naturlig å ta opp ting som i noen grad er beslektet med det jeg driver med. Jeg skrev til og med et blogginnlegg hvor jeg etterlyste "eventyrernes" synspunkt ("Men EVENTYRERNE?", i mars). Det er jo "vi" som bør kjenne til realitetene i et liv hvor lidenskap, utferdstrang, sikkerhetshensyn og medias krav sauses sammen.

    Egentlig synes jeg det er respektløst å holde kjeft. Vi lever i et fritt samfunn som formes av oss selv, og som gir hver enkelt av oss rom til å gjøre det med vår penn og vår stemme. Det burde være en plikt, men er i det minste en rett, så bruk den, og si i fra!

    ReplyDelete
  11. Tror det er mange som er skuffet nå - og synes dette blogginnlegget var på sin plass (selv om det er sterke ord)

    Ja, folk gjør feil.
    Men, når det legges opp til at store penger er med i bildet, må det være lov til å være kritisk når historien plutselig ikke stemmer...

    Er dealen ett år i villmarka, med alt hva det innebærer; av ensomhet (og sponsing...) -
    ja, da må man faktisk forholde seg til det!
    Og da er det ikke rart at folk føler seg bedratt.
    Greit nok, mannen har tilbringt mesteparten av året som "villmann"
    Ære være han for det, og bla, bla, bla.
    Noe av æren forsvinner på (om)veien - når det kommer for en dag at hele året ikke er viet marka og ensomheten.
    Greit nok det - men så var det det med ærlighet da...
    "Ærlighet varer lengst, fordi den er minst brukt..."

    Ha en fin høst :)

    ReplyDelete
  12. samme annonym som i sted: godt poeng! klart vi skal slenge kyss til eldre funksjonærer og klage på dårlig kundeservice. Men det handler litt om tid og sted. Jeg skjønner godt om du er skuffet og sint på Kristoffer. Jeg er det selv, og jeg hadde blitt ganske lei meg om jeg fikk vite at Monsen ikke krysset Canada likevell! Men hvor sier man det? Jeg har sett litt rundt på bloggen din og må si meg imponert over fantastiske bilder og eventyrer du har i ryggsekken. Synes det passet dårlig med et negativt innlegg om Kristopper Clausen, som blir veldig detruktivt i forhold til det andre. Greit at du setter det inn på VGnett. Der er det et forum for det.

    ReplyDelete
  13. Jeg støtter deg Paul. Når Kristoffer er så bastant på at han har klart seg et år ute, og så blir tatt i å ljuge om det, da blir det stygt.
    Stå på!

    ReplyDelete
  14. Jeg tror de fleste av oss er enige i at Kristoffer Clausen har jukset på en måte som er vanskelig å forstå og godta. På den annen side synes jeg du går vel langt i dine nokså hatske angrep. Jeg tenker mer at "gjort er gjort", og at denne hendelsen forhåpentligvis skremmer andre fra å gjøre noe like dumt.
    Og siden du la igjen en kommentar med link til mitt blogginnlegg på saken, så gjør jeg det samme her :) http://www.djiihaa.com/?p=2074

    ReplyDelete
  15. Skjønner djiihaa. Takk for linken til deg, en fin blogg jeg gjerne anbefaler - og lover å stikke innom igjen!

    ReplyDelete