30 November, 2012

Adeste Fidelis


Jeg har fått en ny venn. Han er bulgarer, nærkampekspert, operasanger og ... bussjåfør for Boreal Transport i Tau. Denne energiske karen har vært i Norge i to-tre år og strutter av følelser, livsglede og drømmer. Leiligheten hans er dekorert med en selsom blanding katolske ikoner, japanske sverd og norske flagg i forskjellige utførelser.

Skoleungdom og fyllefanter


I det ryddige kjøkkenet er kaffen klar og det står småkaker på bordet. Petar Hristov Petrov er hans fulle navn, han kom hit alene etter at kona gikk fra ham i Bulgaria. Når han snakker om sine to døtre triller tårene nedover kinnene hans uten at han bryr seg med å tørke dem vekk. Petar er nemlig veldig glad i mennesker.
Stearinlys, småkaker og en tøff CV!
    «Min faste jobb er å kjøre skolerute. Masse barn,» sier han med en mine som viser at han ser med stort alvor på ansvaret han da har.
    Som for å gjøre det klart at ungene er trygge i hans buss, finner han fram et par CV’er: «Les selv,» insisterer han. Det står svart på hvitt at han med og uten politiets assistanse har lagt uromomenter i bakken i et tidligere yrke som sikkerhetsvakt. Det nevnes også at han har avverget en brann i et sykehus. Rabbagaster på nattbussen er altså heller ikke noe problem for Petar.

Petar tar kroppsspråk til et høyere nivå.
«Mange ganger kjører jeg om natten. Klokken ett,» spesifiserer han med en pekefinger i luften. «En gang var det mange som kom fra puben, og jeg hørte at de åpnet flasker inne i bussen.»
    Det aner meg at det er noe man angrer på, i Petars buss.
    Han forteller videre: «Kanskje dere vil drikke?, spurte jeg. Da skal det gjøres utenfor bussen. Kanskje dere vil hjem? Da skal flaskene utenfor døren.» Petar bruker konstant hender og armer for å forklare seg - i tillegg til et veldig uttrykksfullt ansikt: «Passasjer sa at han var en stor mann, og jeg sa OK, kanskje du vil krige med meg. Ingen problem. Bare vent en halv time så er jeg ferdig med min siste runde, så parkerer jeg bussen og du kan komme med to eller tre store menn. Ingen problem. Men nå er jeg sjef og sheriff i denne bussen!»
    Kompakte, troverdige Petar med sin gebrokne, litt lavmælte taleform vet å sette seg i respekt, med sin underfundige autoritet.
    «Jeg sa ham at han ikke skulle møkke til bussen, for folk kommer i pene klær og at han skulle sitte stille. Om han ønsket litt musikk, ingen problem,» sier Petar vennlig og demonstrerer med å dreier på en imaginær volumknapp.
    Pedagogisk og bestemt, med andre ord.
    «Jeg åpne dør bak og fem flasker på ... på fortauet. Jeg sa tusen takk, nå sitt rolig så kjører jeg deg hjem.»
    Tenkte jeg det ikke.
    «Neste gang de kom med øl i pose bare så de på meg, og ingen problem,» smiler Petar seiersbevisst.

Latin i barnehagen


Det er få kaker igjen på fatet når jeg nevner sangen hans. Petar har framført både Tosca og andre store oppsetninger og har også hatt konserter i Norge. I førjulstiden benytter han sitt talent på å forberede en barnehage på julekonsert.

Maestro Petar i full sving i barnehagen.
Petar er en stjerne i enhver sammenheng!
    Jeg får bli med å se hvordan han i tilmålte tyve minutter hver tirsdag øver inn «Glade Jul» og Adeste Fidelis (!), som er den latinske opprinnelsen til «O come all ye’ faithful». At unger like over bleiestadiet kan ha litt trøbbel med latin, er ikke noe som bekymrer Petar. Han synger og dirigerer direkte fra hjertet.     Svetten pipler over snippen før den energiske kroppen hans finner veien tilbake til kontoret før ettermiddagsskiftet tar til.

Han er alltid ute i god tid, han Petar.

En vet jo aldri...

En av mine desiderte favoritter blant bussjåfører!


God Reise!


OBS! Har du hørt Petar synge Hellige Natt?