26 December, 2014

Brynje undertøy

balaclavaen under Hallingskarven
Brynjes ullundertøy fortjener skryt, men la meg først skyte inn at jeg i år fikk alt jeg ønsket meg til jul. Det ene var sylta fra min kompis Frode og det andre var min mors hjemmestrikkede lange fingervanter. Finnes ikke maken til noen av dem. Faktisk varslet jeg på Facebook at jeg ikke ville ha annet i år. Alt for ofte ender jeg jo med å gi gavene videre, eller de langtidslagres i loftsboden. En perfekt ordning ville være å kjøpe gaven selv og hjerteligst takke dine nærmeste for at du slapp å kjøpe noe til dem. De færreste gjør jo som Frode og mor, som lager noe med egne hender, så personlig blir det sjelden. Snarere pinlig upersonlig. Da blir jula bedre uten, spør du meg.

Om du absolutt skulle ha gitt bort noe, som du vet blir brukt og er tiltrengt, kunne du jo satse på det nest beste etter kulinariske spesialiteter og hjemmestrikk, nemlig Brynjes undertøy. Ta en kikk inn på deres nye hjemmeside og se hva de har å by på. Brynje har støttet meg de to siste årene, så jeg slipper å ønske meg undertøy under julegrana. I løpet av de årene har jeg ikke hatt annet på meg annet og har aldri vært mer fornøyd.

varm og god under Kollendans

Det hullete undertøyet

Brynje ble kjent for hullene i den originale brynja som oldefaren din brukte, og dette prinsippet viderefører de i moderne ett- og tolags innerplagg. Sjekk historikken deres  her, om du lurer. Ideen er at du har luft inn mot huden, slik at fuktighet transporteres ut og at plaggene tørker fort.

Serien Arctic har et indre lag av syntetisk netting som knapt tar opp fuktighet, men leder det ut til merinoulla i laget utenfor, hvorfra den fordamper videre. Ved å opprettholde aktivitet, kan du gå deg tørr uten å fryse, etter først å ha blitt svett. Prinsippet fungerer overraskende  bra.

Disse plaggene krever faktisk en del kulde, dersom du er i aktivitet, for de isolerer svært godt. Når jeg telter under temila i kollen forskanser jeg meg derfor i den ultimate heldressen.

Sprint Merino Seamless

treningstøyet mitt

Ved løping i minusgrader, bruker jeg helst "Sprint Merino Seamless"-plaggene (selv om jeg sjelden sprinter...). De sitter tett på kroppen og er totalt behagelige. Utenpå har jeg en tynn vindjakke, det holder i massevis ned til minus fem-seks grader. Jeg håper å teste disse plaggene i bitende januarkvelder med "Super Thermo" innunder. Du returnerer da dekket med en pels av hvit frost, men er varm og god inni.
    En god ting med ull i treningstøyet er, foruten at det er varmt og behagelig, at det ikke stinker etter en løpetur. Jeg må derfor tilstå at jeg bare vasker trøya omlag hver tredje gang, noe som er spesielt praktisk hvis du trener hver dag.


... eller det helt enkle:

Brynjes enkleste serie i merinoull heter "Classic" og er uten hull. Den er forsterket med polyamid for å øke slitestyrken og fukttransporten. Prosjekttrøyene, vantene, boxershortsene og sokkene mine er i denne kvaliteten. De holder på formen etter langvarig bruk og spesielt sokkene er nær sagt uslitelige. Sykkelturen opp og ned Norge gned riktignok hull i en av underbuksene, men jeg har enda ikke kassert en eneste sokk! Dessuten er det en stor fordel at alle er like, på den måten får jeg maksimalt én enslig sokk etter hver vask...

Andre plagg jeg har blitt glad i, er "bestefarskjorta", polar fleece Skipulli, lua, balaclavaen og slikt. Hvis du har spørsmål, kom gjerne med dem, så skal jeg svare etter evne. Brynje gir også fornuftige tips om bekledning på sin side. Godt utstyr er viktig av hensyn til din sikkerhet og komfort, men også av hensyn til miljøet: Brynje bruker sertifisert ull og tilbyr en kvalitet som gjør at produktene varer og varer.

Heldigvis er undertøy ikke moteplagg, så invester i skikkelige ting - det lønner seg i lengden!

Godt Nytt År - og God Reise!




04 November, 2014

Næring etter Tæring

Denne posten skal handle om et sammensurium av penger, utstyr, sponsing, finansering og reklame. Av og til møter en seg sjøl i døra med holdninger og moralske prinsipper, andre ganger er det mirakler som skal til for å unngå økonomisk ruin. Jeg balanserer på en skarp kant og har som overordnet motto at det ikke skal settes tæring etter næring, men næring etter tæring for å skape et liv med innhold og glede.

velg kvalitet og etikk

Det er skrevet mye om "content marketing" i media og skjult reklame i blogger. Da jeg startet med fjernsyn på nittitallet var produktplassering fremdeles fy skam og jeg fikk faktisk en sponsor til å gi penger til gode formål heller enn til meg, for å unngå å komme i konflikt med reglene. Å få betalt for å vise et plagg på skjermen ville ikke ta seg ut. Slik er det ikke lenger, men jeg føler for å forklare hvordan jeg vurderer og praktiserer.

Om det er noe jeg ikke ønsker å bidra til, er det utstyrshysteri og overforbruk. Ikke kjøp nytt før du virkelig har et behov, men kjøp da noe som varer og som er produsert av ansvarlige folk på en forsvarlig måte. Det finnes åpenbart mange gode alternativer til de merkene jeg bruker, men det er opptil deg å bestemme hvor dine penger skal gå. Husk at det er dine penger som styrer verden, du er markedet og det er markedskrefter som rår.
    Vil du ha gigantiske varehus som skviser ut nisjebutikker med personlig service, så får du det. Pengene dine ordner opp. Vil du ha billig importerte artikler uten medfølgende kompetanse, og gjerne ødelegger for ildsjeler som har bygget opp kunnskap og erfaring, så er det bare å cashe ut til de mest glorete annonsene. I mange tilfeller ender du opp med mindre glede, mindre bruk og mer skit i garasjen - til dårligere totaløkonomi. Men det er helt opp til deg.

Jeg har lyst til å hylle de som har støttet meg opp igjennom årene. De er noen snålinger og jeg skjønner dem ikke helt. De får ikke all verdens profilering gjennom å støtte mine prosjekter og mine "konstruktive tilbakemeldinger" går stort sett ut på at jeg er sabla fornøyd, men til tross for min tvilsomme "C-kjendis" status gir de seg ikke. Tvert i mot, må jeg si. De er positive, morsomme, oppmuntrende og takknemlige. Det er forunderlig hvor mange ekte entusiaster jeg har kommet over, ikke bare i friluftslivssegmentet, men også blant oppdragsgivere, foredragssteder og andre som jeg har hatt gleden å jobbe med. Noen av de minste kan nevnes først:

De gode hjelpere

Beaver-tralla som jeg dro Korintha på i første del av Paul padler Nabolaget var suveren, og eieren Kristian, som jeg møtte i en haug med døde høner som var mat til huskyer i en låve i Spydeberg, var herlig.

Broderi og Lasereksperten har trykket de flotte trøyene, sydd jakkemerket mitt og trykket på sykkelbagene. De er utrolig dyktige og Torbjørn har vært super med meg - tidligere omtalt i dette blogginnlegget.

Det kan gå lang tid mellom hver gang jeg har behov for å snakke med en sponsor, nettopp fordi utstyret jo er så sabla holdbart. Det gjelder for eksempel Alfa Sko. Produktene bare varer og varer og varer. Faktisk tror jeg de har ny markedsføringssjef nå, så spørs om de husker meg i det hele tatt, he, he...

Sykkel- og kajakkgreier er selvfølgelig av mine viktigste dingser på tur. Siden forrige århundre er det Foss Sykler (Trek) og Eian Fritid (Fritidstunet) som er bidragsytere på dette området. Ikke nødvendigvis med siste skrik til hvert prosjekt, men som herlige inspiratorer som hjelper når det trengs. Syklene holder jo i årevis og kjære Korintha har både vært med til Adriaterhavet, Færøyene og Nabolaget. Men Robert, Inger Line og Hege er 100% superfolk, flinke, dedikerte og oppriktige mennesker.

Bekledning er også sentralt. For å starte innerst er det bare Brynje som gjelder for meg. Ull, ull og atter ull, gjerne hele året. Da snakker vi originalen, med hull, kunnskap, tradisjon og skikkelig vare. Undertøyet er så sabla imponerende, dessuten er Jacob og Anders reale karer.
    Jeg har vært gjennom et par leverandører før det ble Fjällräven, som med flere aktuelle merker føres av Fenix Outdoor på Lillehammer. Det slitesterke stoffet G-1000 er jeg totalt tilhenger av, og tekniske løsninger er fenomenale - ikkeno' mer goretexjakker på denne gutten (Eco-shell fra resirkulert polyester når det høljer ned). Dunen til soveposen er produsert etter høye etiske regler. Ryggsekken er fabelaktig. Kjøkkenet Primus og oppladbare batterier og solceller fra Brunton har jeg heller ikke noe å si på. Topp ting. Og som kronen på verket er Jon Arne alltid verdens hyggeligste fyr å snakke med!

Telt er en annen greie. Her vakler jeg til vanlig bruk mellom Hilleberg the Tentmaker "Staika" og Fjällräven "Dome 2". De er temmelig like, men Staika er lettest og sette opp og Dome er finest når det først står. Det jeg har funnet ut, er at jeg elsker å sove i blått telt ... Men igjen, menneskene bak, etc, etc ... :) Hilleberg har også mindre telt av ypperste kvalitet, som jeg bruker når vekt er viktig.


Prosjektene

Reisene mine startet i det små, men ble raskt store. Eventyr og ikke berømmelse var motivasjonen, og det vokste inn bøker og tre serier i TV2. Mye var tilfeldigheter, men det gjelder å benytte seg av muligheter som dukker opp. Færøyene og Island ble finansert av kulturinstitusjoner og bokforskudd, det bar seg så vidt, mens de to jeg har gjort for private firma ble til gjennom oppmerksomhet jeg gav dem her i bloggen. Det gjaldt "Tour Boreal" (som fikk en sørgelig slutt, les om sviket til sjefen i Boreal Transport og om reisen som startet det hele) og "Elementer i Hardanger", som ble utløst av denne bloggposten om Isklar. Remi i Isklar er en sjef det finnes få av - djævelsk herlig person, som likte filmen om Isklar i Hardanger. Alle program ligger i høyre marg, få kjenner Norge som meg etter dette.

Det som er viktig, er at prosjektene er morsomme og lærerike. Det later til å smitte over på samarbeidspartnere, som i årets "Paul padler Nabolaget" har vært TV8 og Japan Photo. Her har det vært mye glede og gjensidig oppbacking, basert på tillit og litt galskap. Andreas skal ha mye av æren for denne serien, etter å ha "mast" på meg over lengre tid for at vi skulle realisere dette lokale eventyret som ble produsert med støtte av Medietilsynet. Tilsvarende skal jeg ha æren for samarbeidet med Japan Photo, etter å ha insistert enda lengre enn Andreas med meg. Grunnen er rett og slett at jeg foretrekker å jobbe med folk og firma som jeg liker og står inne for. Fotosjappa er midt i blinken i så måte. Lag en fotobok, sier jeg bare - nå også med mobiltelefonappen!


penga

Økonomisk har det ofte vært nære på, men på merkelig vis har jeg sjangla meg igjennom. I perioder har jeg leid leiligheten min ut når jeg har vært på langtur og stort sett er forbruket lavt, det hjelper. Jeg slipper etterhvert utgifter til frisør, regnskapet tar jeg selv, ikke har jeg bil eller barn, Kiwi'n på hjørnet har lavpris på nøkkelhullprodukter...

Nytt er at jeg har fått boligkreditt, så jeg slipper å betale fast hver måned av en inntekt som svinger fra ikkeno til helt OK. Hovedutgiften er video og data. Særlig på videosiden har det skjedd enormt mye, og nå eier jeg alt utstyret selv. Det er herlig å slippe å låne.

Så der har du meg. Jeg får spørsmål om slike ting på foredrag og mail, så heretter har jeg dette å vise til. Grunnregelen er, at jeg er på jakt etter verdiene i livet som gir meg mest. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er en kjempeegoist. Først når jeg er glad, har jeg noe å bidra med til andre. Denne gleden ønsker jeg å finne på min egen måte, og ikke utifra propagandaen samfunnet bombarderer meg med. Heldigvis har jeg mange, mange gode eksempler på folk som får til akkurat dette. Det er bare å se et par av programmene mine, så skjønner du hva jeg mener.

Sett næring etter tæring. Få kvalitet inn i livet, både når det gjelder folk og gadgets. Tenk globalt - handl egoistisk - det er egentlig samme sak.



15 October, 2014

CEWE FOTOBOK appen

For å ha sagt det med en gang. Jeg samarbeider nå med Japan Photo. Etter flere års iherdig tilnærming fra min side gjør vi nå morsomme ting sammen. Det var mitt initiativ, fordi jeg liker den sjappa, noe jeg skal få forklart nærmere i et annet innlegg. Men om blogger rammes av mediasykdommen som kalles "branded content/content marketing/native advertising", ja så er jeg skyldig etter tiltale i dette tilfellet. Vit bare at jeg digger alt jeg tar opp her, så det er ingen falske premisser!

MED MOBILEN SOM KAMERA

Nå skal jeg skrive noe jeg for et par år siden trodde jeg aldri skulle komme til å ytre i offentlig rom: "Det er morsomt å fotografere med telefonen!"

Der var'e sagt. Jeg har nå konto på Instagram (pauls_planet) og vanntett smarttelefon som følger meg i vått og tørt. Selvfølgelig er kvaliteten på bildene ikke like god som når jeg trekker opp den trauste speilrefleksen, men kameraene brukes da også på helt forskjellige måter. Resultatet ser vi hver dag - det yrer av kreative og spontane bilder rundt oss, enten vi mottar på MMS, poster på FB eller deler dem på Insta. Resultatet er en helt ny fotoglede - en umiddelbar lyst og evne til å fange noe morsomt, viktig, aktuelt eller vakkert.

effektbølgen er forbi - heldigvis

Noe som overrasker og imponerer meg enda mer, er at folk til og med gjør seg bryet med å redigere bildene. Det er nok helt nytt for mange, men ettersom app'ene så enkelt kan justere farger, skarphet og kontraster har overraskende mange på null tid skjønt at nær sagt alle digitale bilder trenger å justeres litt i etterkant for å vektlegge det du ønsker å få fram. Det er jo nær sagt revolusjonerende og nå, når den første hypen med speisa effekter har gitt seg, begynner ting å bli bra.


Men hva så?

Problemet - om du skal lete etter ett - ligger i akkurat dette umiddelbare og enkle. Det er jo noe flyktig ved det, selv uten bruk av Snapchat (som jo nå viser seg ikke å være så flyktig like vel...). Bildene forsvinner kanskje inn i en enorm haug i et rotete minnekort, eller suges opp i en sky. Og hva så? De var jo så fine, men plutselig er de enda mindre tilgjengelige enn bildene du tok med ditt store kamera. Da hadde du jo slitt litt mer for dem, så du tok litt bedre vare på dem. Ikke med så mye omtanke som den gang du satte bilder i album, riktignok. Nei dét, det var andre tider, da du kunne bla i bildene dine og dele dem i ekte sosialt lag. Nå nærmer meg meg poenget.


LAG FOTOBOK MED TELEFONBILDENE DINE!

I løpet av Paul padler Nabolaget (episodene kan du se på TV8.no, linkene ligger til høyre) padlet jeg med mobilen i padlevesten, og fotograferte flittig med den lille dingsen, i tillegg til å bruke mitt seriøse utstyr. Etterhvert ble mengden materiale ganske stort, samtidig som Japan Photo lanserte en app for å lage fotobøker med kameraet. De skjønte kjapt at jeg var en bra prøvekanin for å teste ut det konseptet, så oppgaven er nå løst. Jeg kunne faktisk ha gjort jobben på en øy i fjorden og fått boka levert når jeg kom til land. Det er jo sprøtt.

Hva trengs?

Alt du trenger er en smarttelefon. Min har et godt kamera men forholdsvis liten skjerm. Likevel kunne jeg ved å zoome inn og ut av sidene plassere bildene med stor nøyaktighet og komponere boka helt etter eget hode. Hvis jeg hadde brukt de mange malene for sideoppsett hadde det blitt enda enklere, men jeg vil nå absolutt ha ting på min måte, og slik ble det. På en større telefon ville det vært superenkelt, for ikke å snakke om på et nettbrett.
    Det er opp til deg om du ønsker å gjøre bildebehandlingen i din favorittapp først, før du trekker dem inn i fotobokprogrammet, men for eksperimentets skyld gjorde jeg alle justeringer i CEWE fotobok app. Det funka absolutt. Du kan se resultatet på bildene her på siden, eller spør om å få se selve boka i en av butikkene til Japan Photo, de skal i løpet av høsten få tilsendt hvert sitt eksemplar. Jeg er kjempefornøyd med resultatet, men døm selv.

Jammen er'e ikke vrient 'a?

Nei. Tro meg. Ikke mer vrient enn du gjør det til. Aller enkleste versjon vil være å velge ut dine favorittbilder, lage en bok med ett bilde på hver side og dra dem rett inn. Vips. Skalering, komprimering og til og med en frivillig automatisk bildejustering (om du ikke har gjort det selv) gjør app'en for deg, og så er det bare å sende inn, uten på noe tidspunkt å ha vært i nærheten av et "ekte kamera" eller en computer.

Bare gjør det.

Ikke nødvendigvis fordi du fortjener det, som mange reklamer sier, men forhåpentligvis fordi bildene dine gjør det...  ;o)

21 May, 2014

Paul padler Nabolaget



Oi, oi, oi ... dette har virkelig tatt av. Med vilje gikk jeg og TV8 litt lavt ut, for først å være skikkelig i gang når dette ble kjent. Er lei av alle som står frem midt i turforberedelsene. Nå er ting i full sving - og det så til de grader!

Hva er dette?

Det er faktisk Andreas i TV8 som skal ha æren. I en årrekke har han ymtet frempå på om jeg ikke kan gjøre noe lokalt. Etter å ha syklet landet opp og ned og senere fordypet meg i Hardanger, ser jeg tydeligere og tydeligere at det er ubegripelig mange gode historier som det store stygge overkommersielle media bare stryker forbi. Disse har jeg virkelig sansen for. For meg blir det enda mer historiefortelling, når du ikke støtter programmet på en kjendis som selger seg selv eller eksotiske kulturer som er mettet av det fjerntliggende ukjente. Det jeg vil fortelle om nå, er det som ligger rett for nesa på deg. Skikkelige herlige folk som gløder for ett eller annet de gjerne deler, men som aldri fikk sjansen før jeg kom forbi. Og jeg setter høye krav. Her skal det være bra saker for å fortjene min oppmerksomhet!

Utvid din nære horisont

Kortreiste opplevelser. Du kan gjennomføre dem på en lørdag. En langhelg. En fellesferie med lavbudsjett. Jo bedre du kjenner din regions kultur, severdigheter og historie, desto gladere, tryggere og helere blir du. Tenk på miljøet, reis stutt av og til. Lær noe. Lær å lage bål i skogen. Lær å kos deg ute. Lær om våtmark, vannkraft, båtbygging, forsvarshistorie eller lær rett og slett å lære deg selv bedre å kjenne. Jeg ser mange som løper fra seg selv, men det er ikke den måten du skal utfordre deg på. Du skal ta deg selv imot, og da kan det hjelpe å komme seg unna det daglige kjaset.


Spontant og ekte

Det er ikke noe galt med TV'n din i seg selv, men den har en uheldig evne til å fylle eteren rundt deg med søppel. Budskapet hjernevasker og fordummer i alt for stor grad. Program om naturen som kunne lært deg noe, dreier seg bare om tull og tøys, og kjendiser framstilles i alle fasonger fordi de nettopp er ... kjendiser! Skapt av media, melket av media. Og du sitter der og svelger unna.
    På bakgrunn av dette har jeg nå tatt en vri. De fleste av de som blir med i programmet kontaktes som oftest dagen før opptak. Sjefen i Kykkelsrud Kraftverk så teltet mitt utenfor da han kom på jobb, tre kvarter senere var vi i gang. Slik blir det ekte reaksjoner av, og hittil har det gått fabelaktig bra. Dykkerklubben her i Fredrikstad trommer sammen til ekstraordinær dykketur med skuta si, og ornitolog, fisker og padler popper opp som kanin av en flosshatt.
    Alle er stolte. Alle har gleden i seg, men også bekymringen. Alle har en tanke, et budskap og en mening med det de gjør. Dermed har også jeg det. Og jeg gjør det alene, som jeg har gjort siden jeg padlet sydover i 1998. Jeg trives godt med å filme på denne måten.

Tenk sjæl!

Søren heller. Det er et kjempeunderskudd på individuelle tanker i samfunnet vårt. Vi er en gjeng med late diltere. Nå er det på tide å heve blikket og finne de verdiene som faktisk betyr noe for deg, uten at noen profitterer på det eller andre slaver for det. Du har en samvittighet. Vekk den og måk unna unnskyldningene du tåkelegger virkeligheten med. Vi kan fortsette som vi gjør, selvfølgelig kan vi det. Det er behagelig. Men da går nedtellingen fryktelig fort.

Å la noen opplevelser foregå lokalt er et skritt i riktig retning, og jeg håper at du på "Pauls Planet" på Facebook og på "pauls_planet" på Instagram (bra viewer uten innlogging: "#PaulpadlerNabolaget") kan finne inspirasjon til dette. Ta en kikk på hva Dagens Næringsliv skrev, og ikke minst innslaget fra turens start, som ble filmet av TV8. Den kanalen kan du lett følge på nett, så TV'n kan du pælme ut med det samme. Bli fri.


God reise.
;o)


28 April, 2014

Isklar Presenterer: Livet og Ølkjenga



Følg med folkens, dette blir dessverre siste besøk i vidunderlige Hardanger i denne omgang. Hvis det går som jeg drømmer, skal jeg tilbake, men nå står et eventyr på Østlandet for tur. Men ... kos dere, her har dere enda mer å være stolte av. Ølkjenga!

Oppi bakken her finner du treskjærer Lars Stana. Folgefonna vis-à-vis!

I forrige episode starter jeg med å si at jeg ønsket å se Lars Stana lage ei ølkjenge, men så gikk jaggu hele programmet med på å lage en vær, slik at jeg utsatte prikken over i'en til denne episoden du nå får i denne posten. Som Lars selv sier, så er kjenga hans skryteprodukt. I dette programmet får du se hvordan det gjøres med et knep han til noens forergrelse har perfeksjonert. Effektivt, personlig og nydelig! Her skaper han framtidas arvegods!



Det lot seg ikke gjøre å filme at datteren Gunvor gjorde siste finish med fargepenslene sine, så "me juksa litt", som Espelig Hovig ville ha sagt, og kunne heldigvis framvise kjenga som den skal bli når den er helt ferdig. Dette må jeg takke tålmodige Geir Morten Gabrielsen for, ettersom han i ukesvis hadde ventet på å få kjøpe den ...

Man kan gå rett oppover fra Stana til den isolerte garden Isberg. Enda flottere utsikt!!


Vi sees i Hardanger!
:o)

24 April, 2014

Isklar presenterer: Treskjærer Lars Stana



Dette hadde jeg gledet meg til lenge. Lars Stana er en svært trivelig og dyktig kar som tok varmt imot meg da jeg syklet forbi sist sommer. Jeg sa jeg gjerne ville tilbake for å filme arbeidet hans, og endelig lot det seg gjøre.



Lars hevder han har verdens beste hobbyverksted, og det er i prinsippet hobbyen sin han utøver når han går løs på tre, glass og leire i det svært velutstyrte og romslige "snekkeratelieret" sitt. En gang var det 16 ansatte her, men behovet for treprodukter til rosemaling har dabbet av, og etterspørselen for gaveartikler i tre har hatt nedgang. Dette falt imidlertid sammen med at Lars gikk av med pensjon for snart ti år siden, og nå fryder han seg over at det kommer noen tusen på kontoen hver måned uten at han må "skjære dem ut av tre først".
   -Det er så trygt og godt, sier han, og presiserer at han jo ikke har rare forbruket, der han trives så godt, litt utenfor Odda, vis a vis Folgefonnas hvite tak.

I programmene om Lars - ja, det ble faktisk to - konsentrerer jeg meg om trearbeidet hans, men det blir også til alskens produkter av fargerikt glass og leire, som du kan stikke innom å se på i butikken hans langs veien. Der er det bra besøk på sommermånedene, og god arbeidsro det meste av året ellers.
   -Hvis jeg har hatt en hel dag uten en eneste telefon eller kunde, og ingen kameramann har hengt over meg, så går jeg opp om kvelden og fryder meg over arbeidsroen jeg har hatt.



    Men jeg har vært hos Lars har jeg også hatt arbeidsro. Lars har plass nok, så dagene jeg har bodd hos ham har vært svært hyggelige, med den slags prat som får utvikle seg litt ettersom man blir kjent. God mat lager han også, gjerne fersk fra fiskebilen inne i Odda, hvor han er fast kunde og tydelig godt likt.

Da opptakene er i boks, og jeg studerer hans kunstferdige karveskur på et trefat, erter jeg ham med at han er en menneskefientlig einstøing, men får et lurt smil tilbake. Lars har fått seg en ny kjæreste etter at kona døde, elsker når barn kommer inn på verkstedet med spørsmål og undring, og er slett ikke asosial. Han oppsøker bare ikke det sosiale...

Treskjærer Lars Stana har troll til å ønske velkommen ...


Vel møtt i Hardanger! :) !

15 April, 2014

Isklar presenterer: Hardingfela



Hardanger Folkemuseum ligger i Utne, tidligere et knutepunkt mellom ferger og bilvei, ytterst på Folgefonnhalvøya. Det finnes lokalt folk som fremdeles betegner denne avsides plassen som sentral, men de har ett litt annet verdensbilde enn de fleste som suser over Hardangerbrua på motsatt side av Sørfjorden.

Tilgjengeligheten har blitt en utfordring, ikke minst fordi bussene også går sjeldnere enn før, men desto mer eksotisk og ekslusiv blir denne delen av Hardanger, hvor bugnende frukthager, den legendariske Buførevegen, tilgangen til Folgefonna, det herlige gamle klyngetunet på Aga, lokale kunstnere, kortreist mat, staselige Utne hotell og ikke minst Hardanger Folkemuseum venter den besøkende.
    Etter å ha blitt kjent i området, undres jeg over hvorfor jeg ikke hadde hørt om denne halvøya før jeg takket være videoprosjektet igangsatt av Isklar nå har tatt et realt dypdykk. Forklaringen er så langt jeg kan se, at promoteringen av området stort sett består i å sette en kasse epler i veikanten. Det var vel å sette det litt på spissen, men her har man helt klart en jobb å gjøre.


Denne videoen handler om en av de helt unike opplevelsene du kan få i Hardanger, og da især på Utne, hvor en fabelaktig samling av Hardingfeler er utstilt. Her driver nå Arne Jordan vedlikehold av feler og juniorspelemannslag møtes til øving. Det er faktisk yngre krefters initiativ som har blåst ny glød også i de eldre, som med stor success deltar i kappleiker og faktisk har funnet en ny glede i å spille sammen. Du kan jo fort bli einstøing av å være spelemann, men da lærer du jo heller ikke noe nytt. Kunnskapen går jo fra fele til fele, musiker til musiker. Slik det alltid har vært.

Velkommen til Hardanger. Velkommen til Hardingfelas verden.

30 March, 2014

Isklar presenterer: Edvard Griegs hytte



If anyone has captured "the sound of Norway" in music, it must be Edvard Grieg. Norwegian nature and culture is the core of his compositions and much of his inspiration was gathered in Hardanger, where he was stunned by the surroundings and the local folklore.

Edvard lived here in periods, created some of his finest works here, and returned to see his friends and beloved nature through many years. When he was too weak to walk, local farmers helped him to get up on the mountains on horseback. On one of these trips he lost his hat, telling a farmer that he had left it "on a rock". Not much to go after, when you are talking about Hardangervidda... Well, the farmer was a true friend and went back - and found it. He later received it as a token of friendship, and this hat is still shown to visitors in the farm where he lived. It is a cute story, and you will have more in this episode.

Grieg and his wife Nina, cut by Stana.
Edmund Utne is the storyteller this time. He was the fourth generation to run the famed Hotel Ullensvang, which is now actually run by the generation after him. His grandmother was the well travelled and much loved Brita Utne, who became one of Griegs closest friends.

History grows thick in Hardanger, and resides in the walls of a small cabin, now found safely situated on the premises of Hotel Ullensvang. That is the cabin this episode is all about. Griegs Cabin.


16 February, 2014

Isklar presenterer: Skredet (The Avalanche)



20 years anniversary

In this episode you will get to know the parents of Olav (the young man you got to know in "The Fruit Farmer"). Exactly twenty years ago, they experienced the impossible, as an enormous avalanche wiped out their farm. It was known to be one of the safest farms in the fjord, but a giant wave of snow, ice and trees demolished eight buildings, tossing Lars through the house and completely burying his wife Gjertrud.

Snow building up on top of Folgefonna National Park. 


My knowledge and liking to the Hardanger region and its people grows by each visit.  If I tell this story right, you will be amazed too - it is right out incredible.

Avalanches are normal

Every year, smaller avalanches occur along the fjord. They are usually quite predictable, and hit the same places over and over again. Only this time, after unusual climatic conditions, a much more fierce and surprising disaster was awaiting the little cluster of houses on the skirts of Folgefonna National Park. It was one of the longest avalanches ever measured in that part of Norway, later to be called "the millennium avalanche" by experts.

The avalanche went diagonally from right to left. Nearly four kilometres from the rim to the fjord.

Would the family be able to move back? Well, if you saw the last episode you know the answer to that. But how could they survive 1,5 thousand cubic metres of snow ramming into their farm?

Hear the story from the people that were hit: See this episode - just choose your preferred language in the subtitle menu and enjoy.

Snow, ice and trees came roaring down from the right side in this photo. Click to enlarge.




03 February, 2014

Isklar presenterer: Fruktbonden



Waking up in my tent, I found this guy outside ...   :)
My visits to Hardanger has put me in contact with a number of interesting and inspiring personalities. This is what travel and adventure is all about, and the gift of time - the possibility not to rush, but to stay and learn - is maybe the one for which I am most grateful.

This is were the natural spring water Isklar comes from: Folgefonna National Park.



Olav Bleie

Olav - The Fruit Farmer (Fruktbonden)


In this program, Olav Bleie lets us into his life as a fruit farmer. He carries the same name as his homestead, Bleie, and is rigthfully proud of what it has to offer in terms of natural produce like apples and plums, and the greatness of nature around and above him. His grounds border the fjord Sørfjorden to the low East and the National Park Folgefonna in the high west.

I will leave it to him to do the explanations, and the images speak for themselves. I will not even mention his apple cider. Words are useless. You ... will ... not ... belive ... how good it tastes!

Cottongrass waving like zippos in concert.

The Heritage and the responsibility

 

Living off the land, with a grand national park as his closest neighbour, Olav actually do not regard his own farm as "his" property. We can all learn from his attitude and respect. What he feels for the steep slopes were his forefathers have struggled, is exactly how we should all feel for the marvelous planet that we - in our lifetime - is set to administer.

The next program in this series deals with a highly dramatic event that wiped out Olavs farm 20 years ago - so stay tuned!

Follow Isklar to be the first to get updates, check out the homepage of the farm here: Bleietunet in English and as always: Be sure to click on the photos here in the blog, to fully enjoy them!

This is the place. Bleie in Vikebygd. Or rather Nå in Hardanger. Go there.

Have a good one!    ;)