Denne posten skal handle om et sammensurium av penger, utstyr, sponsing, finansering og reklame. Av og til møter en seg sjøl i døra med holdninger og moralske prinsipper, andre ganger er det mirakler som skal til for å unngå økonomisk ruin. Jeg balanserer på en skarp kant og har som overordnet motto at det ikke skal settes tæring etter næring, men næring etter tæring for å skape et liv med innhold og glede.
velg kvalitet og etikk
Det er skrevet mye om "content marketing" i media og skjult reklame i blogger. Da jeg startet med fjernsyn på nittitallet var produktplassering fremdeles fy skam og jeg fikk faktisk en sponsor til å gi penger til gode formål heller enn til meg, for å unngå å komme i konflikt med reglene. Å få betalt for å vise et plagg på skjermen ville ikke ta seg ut. Slik er det ikke lenger, men jeg føler for å forklare hvordan jeg vurderer og praktiserer.
Om det er noe jeg ikke ønsker å bidra til, er det utstyrshysteri og overforbruk. Ikke kjøp nytt før du virkelig har et behov, men kjøp da noe som varer og som er produsert av ansvarlige folk på en forsvarlig måte. Det finnes åpenbart mange gode alternativer til de merkene jeg bruker, men det er opptil deg å bestemme hvor dine penger skal gå. Husk at det er dine penger som styrer verden, du er markedet og det er markedskrefter som rår.
Vil du ha gigantiske varehus som skviser ut nisjebutikker med personlig service, så får du det. Pengene dine ordner opp. Vil du ha billig importerte artikler uten medfølgende kompetanse, og gjerne ødelegger for ildsjeler som har bygget opp kunnskap og erfaring, så er det bare å cashe ut til de mest glorete annonsene. I mange tilfeller ender du opp med mindre glede, mindre bruk og mer skit i garasjen - til dårligere totaløkonomi. Men det er helt opp til deg.
Jeg har lyst til å hylle de som har støttet meg opp igjennom årene. De er noen snålinger og jeg skjønner dem ikke helt. De får ikke all verdens profilering gjennom å støtte mine prosjekter og mine "konstruktive tilbakemeldinger" går stort sett ut på at jeg er sabla fornøyd, men til tross for min tvilsomme "C-kjendis" status gir de seg ikke. Tvert i mot, må jeg si. De er positive, morsomme, oppmuntrende og takknemlige. Det er forunderlig hvor mange ekte entusiaster jeg har kommet over, ikke bare i friluftslivssegmentet, men også blant oppdragsgivere, foredragssteder og andre som jeg har hatt gleden å jobbe med. Noen av de minste kan nevnes først:
De gode hjelpere
Beaver-tralla som jeg dro Korintha på i første del av Paul padler Nabolaget var suveren, og eieren Kristian, som jeg møtte i en haug med døde høner som var mat til huskyer i en låve i Spydeberg, var herlig.
Broderi og Lasereksperten har trykket de flotte trøyene, sydd jakkemerket mitt og trykket på sykkelbagene. De er utrolig dyktige og Torbjørn har vært super med meg - tidligere omtalt i
dette blogginnlegget.
Det kan gå lang tid mellom hver gang jeg har behov for å snakke med en sponsor, nettopp fordi utstyret jo er så sabla holdbart. Det gjelder for eksempel
Alfa Sko. Produktene bare varer og varer og varer. Faktisk tror jeg de har ny markedsføringssjef nå, så spørs om de husker meg i det hele tatt, he, he...
Sykkel- og kajakkgreier er selvfølgelig av mine viktigste dingser på tur. Siden forrige århundre er det
Foss Sykler (Trek) og
Eian Fritid (
Fritidstunet) som er bidragsytere på dette området. Ikke nødvendigvis med siste skrik til hvert prosjekt, men som herlige inspiratorer som hjelper når det trengs. Syklene holder jo i årevis og kjære Korintha har både vært med til Adriaterhavet, Færøyene og Nabolaget. Men Robert, Inger Line og Hege er 100% superfolk, flinke, dedikerte og oppriktige mennesker.
Bekledning er også sentralt. For å starte innerst er det bare
Brynje som gjelder for meg. Ull, ull og atter ull, gjerne hele året. Da snakker vi originalen, med hull, kunnskap, tradisjon og skikkelig vare. Undertøyet er så sabla imponerende, dessuten er Jacob og Anders reale karer.
Jeg har vært gjennom et par leverandører før det ble
Fjällräven, som med flere aktuelle merker føres av
Fenix Outdoor på Lillehammer. Det slitesterke stoffet G-1000 er jeg totalt tilhenger av, og tekniske løsninger er fenomenale - ikkeno' mer goretexjakker på denne gutten (Eco-shell fra resirkulert polyester når det høljer ned). Dunen til soveposen er produsert etter høye etiske regler. Ryggsekken er fabelaktig. Kjøkkenet
Primus og oppladbare batterier og solceller fra
Brunton har jeg heller ikke noe å si på. Topp ting. Og som kronen på verket er Jon Arne alltid verdens hyggeligste fyr å snakke med!
Telt er en annen greie. Her vakler jeg til vanlig bruk mellom
Hilleberg the Tentmaker "Staika" og
Fjällräven "Dome 2". De er temmelig like, men Staika er lettest og sette opp og Dome er finest når det først står. Det jeg har funnet ut, er at jeg elsker å sove i blått telt ... Men igjen, menneskene bak, etc, etc ... :) Hilleberg har også mindre telt av ypperste kvalitet, som jeg bruker når vekt er viktig.
Prosjektene
Reisene mine startet i det små, men ble raskt store. Eventyr og ikke berømmelse var motivasjonen, og det vokste inn bøker og tre serier i TV2. Mye var tilfeldigheter, men det gjelder å benytte seg av muligheter som dukker opp. Færøyene og Island ble finansert av kulturinstitusjoner og bokforskudd, det bar seg så vidt, mens de to jeg har gjort for private firma ble til gjennom oppmerksomhet jeg gav dem her i bloggen. Det gjaldt "Tour Boreal" (som fikk en sørgelig slutt, les om
sviket til sjefen i Boreal Transport og om
reisen som startet det hele) og "Elementer i Hardanger", som ble utløst av
denne bloggposten om Isklar. Remi i Isklar er en sjef det finnes få av - djævelsk herlig person, som likte filmen om
Isklar i Hardanger. Alle program ligger i høyre marg, få kjenner Norge som meg etter dette.
Det som er viktig, er at prosjektene er morsomme og lærerike. Det later til å smitte over på samarbeidspartnere, som i årets "Paul padler Nabolaget" har vært
TV8 og
Japan Photo. Her har det vært mye glede og gjensidig oppbacking, basert på tillit og litt galskap. Andreas skal ha mye av æren for denne serien, etter å ha "mast" på meg over lengre tid for at vi skulle realisere dette lokale eventyret som ble produsert med støtte av Medietilsynet. Tilsvarende skal jeg ha æren for samarbeidet med Japan Photo, etter å ha insistert enda lengre enn Andreas med meg. Grunnen er rett og slett at jeg foretrekker å jobbe med folk og firma som jeg liker og står inne for. Fotosjappa er midt i blinken i så måte.
Lag en fotobok, sier jeg bare - nå også med
mobiltelefonappen!
penga
Økonomisk har det ofte vært nære på, men på merkelig vis har jeg sjangla meg igjennom. I perioder har jeg leid leiligheten min ut når jeg har vært på langtur og stort sett er forbruket lavt, det hjelper. Jeg slipper etterhvert utgifter til frisør, regnskapet tar jeg selv, ikke har jeg bil eller barn, Kiwi'n på hjørnet har lavpris på nøkkelhullprodukter...
Nytt er at jeg har fått boligkreditt, så jeg slipper å betale fast hver måned av en inntekt som svinger fra ikkeno til helt OK. Hovedutgiften er video og data. Særlig på videosiden har det skjedd enormt mye, og nå eier jeg alt utstyret selv. Det er herlig å slippe å låne.
Så der har du meg. Jeg får spørsmål om slike ting på foredrag og mail, så heretter har jeg dette å vise til. Grunnregelen er, at jeg er på jakt etter verdiene i livet som gir meg mest. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg er en kjempeegoist. Først når jeg er glad, har jeg noe å bidra med til andre. Denne gleden ønsker jeg å finne på min egen måte, og ikke utifra propagandaen samfunnet bombarderer meg med. Heldigvis har jeg mange, mange gode eksempler på folk som får til akkurat dette. Det er bare å se et par av programmene mine, så skjønner du hva jeg mener.
Sett næring etter tæring. Få kvalitet inn i livet, både når det gjelder folk og gadgets. Tenk globalt - handl egoistisk - det er egentlig samme sak.
